En av de viktigste aspektene ved familierettssaker, spesielt de som omhandler sensitive temaer som foreldreansvar og samvær, er behovet for rask saksbehandling. Dette understrekes i barneloven § 59 første ledd, som pålegger dommeren å påskynde saken så mye som mulig. Denne bestemmelsen sikrer at slike saker får prioritet ved den enkelte domstol, anerkjenner behovet for å håndtere disse sakene med både effektivitet og følsomhet.
I merknadene til bestemmelsen er det satt en målsetting om at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i førsteinstansen ikke bør overstige tre til fire måneder. Denne tidsrammen er etablert for å fremme rettferdighet og effektivitet, samtidig som den tar hensyn til barnets beste, som alltid skal være det sentrale fokuset i slike saker.
Det er likevel viktig å merke seg, som departementet påpeker i forarbeidene, at det kan være saker som på grunn av sin egenart krever mer tid. Dette erkjenner at hver familiesituasjon er unik, og at en standard tilnærming ikke alltid vil være tilstrekkelig for å adressere de spesifikke utfordringene i hver sak.
Dommen bør avsies så raskt som mulig etter hovedforhandlingen, noe som er avgjørende for å minimere stress og usikkerhet for alle involverte, spesielt barna. En rask avklaring bidrar til at familier kan begynne prosessen med å tilpasse seg de nye omstendighetene og fremmer barnets velferd og stabilitet.