Barneloven § 43 tredje ledd første punktum åpner for at retten kan sette vilkår for samvær mellom barn og foreldre. Dette er en viktig bestemmelse som sikrer barnets velvære i situasjoner der samvær uten slike tiltak kan være problematisk. Spesielt relevant er barneloven § 43a, som gir retningslinjer for samvær under tilsyn av en offentlig oppnevnt person. Denne formen for tilsyn er et sentralt virkemiddel i barnevernslovgivningen, og ble ytterligere utviklet og presisert gjennom lovendringen i 2013.
Ifølge barneloven § 43a første ledd kan retten pålegge offentlig oppnevnt tilsynsperson å overvåke samværet i særlige tilfeller der barnets behov tilsier dette. Dette kan være situasjoner hvor det har vært problematikk knyttet til rus, vold, psykiske lidelser eller andre forhold som kan påvirke barnets sikkerhet og velferd. To former for tilsyn er aktuelle: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn.
Beskyttet tilsyn er den mest omfattende formen for tilsyn, som krever kontinuerlig overvåkning av samværet. Dette er relevant i tilfeller der det er behov for å ivareta barnets sikkerhet under samværet, men samtidig anerkjenner at samvær kan være til barnets beste. Forskriften om samvær med tilsyn spesifiserer at retten kan gi pålegg om beskyttet tilsyn med inntil 16 timer per år. Ansvaret for å oppnevne en egnet tilsynsperson ligger hos barneverntjenesten i barnets bostedskommune.
Støttet tilsyn, derimot, er mindre omfattende og passer bedre i saker hvor det ikke er behov for kontinuerlig overvåkning. Dette kan være nyttig i situasjoner hvor det er konflikter mellom foreldrene, men disse ikke er så alvorlige at det kreves beskyttet tilsyn. Støttet tilsyn kan også være relevant i saker som krever gradvis gjenoppbygging av forholdet mellom barnet og samværsforelderen.
Retten kan pålegge støttet tilsyn med inntil 32 timer i året. Ansvaret for å oppnevne tilsynsperson for støttet tilsyn ligger hos Bufetat. Støttet tilsyn legger vekt på fleksibilitet og tilpasning til barnets og familienes behov.
For både beskyttet og støttet tilsyn er det viktig at tilsynet ikke overstiger ett år, med mindre det er spesielt grunngitt. Dette sikrer at samværsordninger med tilsyn forblir i tråd med barnets beste og behov, som kan endre seg over tid. Retten må vurdere barnets opplevelser og reaksjoner på samværet og tilsynet for å avgjøre om ordningen bør videreføres, endres eller opphøre.