Etter utløpet av en fastsatt tilsynsperiode, oppstår spørsmålet om hva som skjer videre med samværet mellom foreldrene. Dette er et viktig aspekt av barneretten som det er viktig å forstå, da det kan påvirke barnets beste og trivsel. I dette innlegget vil vi utforske overgangen fra samvær med støttet tilsyn til privat tilsyn, samt hva som skjer hvis foreldrene ikke blir enige om en samværsordning.
Overgangen fra støttet tilsyn til privat tilsyn
Det er en anerkjent praksis at samvær med støttet tilsyn ofte kan utvikle seg til samvær med privat tilsyn eller til og med samvær uten tilsyn. Dette er et positivt tegn på at foreldrene har gjort fremgang i å forbedre samarbeidet og skape en tryggere miljø for barnet. Selv om en ordning med støttet tilsyn ble nødvendig på et tidspunkt, betyr det ikke nødvendigvis at den må opprettholdes på ubestemt tid.
«her- og nå»-vurderingen
Når tilsynsperioden er over, er det viktig å gjennomføre en grundig vurdering av de nåværende forholdene. Dette kalles ofte en «her- og nå»-vurdering. Denne vurderingen tar hensyn til barnets nåværende behov og den faktiske situasjonen mellom foreldrene. Målet er alltid å sikre barnets beste interesse.
Bistand fra ansvarlig myndighet eller familievernkontor
For å lette overgangen fra støttet tilsyn til privat tilsyn eller samvær uten tilsyn, kan foreldrene få hjelp og veiledning fra den ansvarlige myndigheten eller et familievernkontor. Dette kan være spesielt nyttig hvis det har vært utfordringer i samarbeidet mellom foreldrene tidligere. Disse tjenestene kan bidra til å etablere en mer stabil og sunn samværsordning for barnet.
Hva skjer hvis foreldrene ikke blir enige?
I tilfeller der foreldrene ikke klarer å bli enige om en samværsordning, har den forelderen som ønsker samvær rett til å ta saken til retten. Dette er en siste utvei for å sikre at barnet får muligheten til å opprettholde kontakt med begge foreldre.
Gjennom tilsynet, både støttet og beskyttet tilsyn, har bostedsforelderen fått bedre innsikt i hvordan samvær fungerer og hvordan barnet reagerer på det. Dette gir en viktig bakgrunnskunnskap som kan hjelpe i retten når det gjelder å vurdere hva som er best for barnet.