Tilsynsperson rolle

Hvordan skape trygge rammer for samvær under tilsyn

av
hvordan forberede seg til samvær med tilsyn, hva er samvær med tilsyn, hvorfor har man samvær med tilsyn, hvordan fungerer samvær med tilsyn i barnevernssaker, hvem bestemmer tilsynsperson ved samvær, kan foreldre påvirke valg av tilsynsperson, hvordan skape trygghet for barnet ved samvær med tilsyn, hvordan samarbeide med tilsynsperson, hvilke regler gjelder under samvær med tilsyn, kan man be om møte med tilsynsperson før samvær, hvordan lage en plan for samvær med tilsyn, hva bør avklares før samvær med tilsyn, hvordan få til gode tilbakemeldinger fra tilsynsperson, kan tilsynsperson skrive rapport etter samvær, hvordan kan man dokumentere samvær, hva er en samværsrapport, hvordan forberede barnet til samvær med tilsyn, kan barnet møte tilsynsperson før samvær, hvordan håndtere barnets engstelse ved samvær med tilsyn, kan fosterforeldre være til stede ved samvær med tilsyn, hva skjer hvis man er uenig med tilsynspersonens vurdering, hvordan kan aktiviteter planlegges til samvær med tilsyn, hvilke aktiviteter passer under samvær med tilsyn, kan samvær med tilsyn endres til samvær uten tilsyn, hvor lenge varer samvær med tilsyn, hvem betaler for samvær med tilsyn, kan samvær med tilsyn skje hjemme, skjer samvær med tilsyn alltid på nøytral arena, hvordan påvirker samvær med tilsyn barnets trivsel, hva er målet med samvær med tilsyn, hvordan følge opp barnets reaksjoner etter samvær med tilsyn, kan man be om skriftlige tilbakemeldinger fra tilsynsperson, hva gjør man hvis samværet ikke går bra, hvordan styrke relasjonen til barnet ved samvær med tilsyn, kan barnet nekte å møte til samvær med tilsyn, hvordan skape positive minner ved samvær med tilsyn, hva er tilsynspersonens rolle, hvordan velges tilsynsperson, kan samvær med tilsyn være midlertidig, hvordan påvirker samvær med tilsyn rettsprosessen, kan tilsynsperson vitne i retten, hva slags utdanning har en tilsynsperson, hvordan forholde seg til barnevernet ved samvær med tilsyn, kan foreldre ha kontakt med barnet mellom samvær med tilsyn, hvordan redusere konflikt ved samvær med tilsyn, hva bør man unngå å gjøre under samvær med tilsyn, hvordan kan samvær med tilsyn bidra til gjenforening, hva er forskjellen på besøkshjem og samvær med tilsyn, kan man klage på tilsynspersonens rapport, hvordan avsluttes samvær med tilsyn.

Når domstolen pålegger samvær under tilsyn, handler det om mer enn et praktisk oppmøte. Det setter rammer for omsorgsutøvelse i en kontekst der barnets trygghet veies mot foreldreskapets rolle. For foreldre kan det innebære en opplevelse av usikkerhet rundt plassering, kontroll og profesjonalitet, mens barnet står i kjernen av situasjonen. For å ivareta både barnets behov og foreldrens motivasjon, er en strukturert, transparent tilnærming avgjørende.

Det er ikke tilstrekkelig at samværet finner sted. Forutsigbarhet er barnets trygghet. Når foreldrene får mulighet til å møte tilsynspersonen i forkant av samværet, kan det skapes en felles forståelse for hva samværet skal inneholde og hvordan det gjennomføres. Det kan dreie seg om enkel informasjon: hasteoppmøte, tider, sted, trygghetssignaler for barnet – men også grensesetting: hva er tillatt, hva forventes av samspill. Det legger grunnlaget for et samarbeid som både ivaretar ansvaret og reduserer frykt for misforståelser.

Samtidig bør tilsynspersonens rolle ikke oppleves som overvåkende, men som støtte for barnet. En veiledende tilnærming – hvor det legges vekt på relasjon og barnets behov – skaper et tryggere klima for begge parter. Foreldre kan be om tilbakemeldinger – honest og konstruktive – som oppmuntrer til refleksjon, snarere enn vurdering. Når forelderen får bekreftelse på hva som fungerer, kan dette gi drivkraft for videre opparbeidelse av styrket samvær.

Barn kan ved samvær under tilsyn reise bekymring uten å kunne uttrykke det. Noen kan føle ansvar for foreldres involvering, andre lure på hva omgivelsene tror. Å gi barnet mulighet til å møte tilsynspersonen i rolige rammer, før selve samværet, kan utgjøre en viktig trygghet. Når barnet oppfatter mennesket som skal være tilstede som nøytral, åpen og kjent, reduseres angst og følelser av fremmedgjøring.

Selv i samvær med tilsyn har aktivitet betydning. Barn trenger ikke planlagte hendelser, men det trengs noe konkret å knytte samværet til. Ensformige ventetider gir liten emosjonell gevinst. Enkle, hverdagslige aktiviteter – det være seg et spill, felles lesestund eller bygge noe sammen – bidrar til kontakt og skaper minner som barnet kan bære med seg.

Dokumentasjon kan oppleves som mistenkelig i situasjoner med tilsyn. Men en egen samværsrapport, skrevet med respekt for barnets opplevelse og uttrykt gjennom handlinger, kan være viktig dokumentasjon. Det gir forelderen mulighet til å vise konsistens, endring, innsikt og evne til refleksjon. Det kan også bli relevant i senere utredninger – enten i støtte av tillit eller i konfliktspørsmål.

Alt dette – forventningsavklaringen, sanntidstilbakemeldinger, aktivitet, barnets forberedelse, dokumentasjon – bygger den tryggheten som ligger i den trygge basen. Selv i en situasjon der samvær skjer under tilsyn, kan forelderen bidra til at barnet opplever foreldretid som reell, ikke som formalitet.

Samvær med tilsyn forteller ikke hele historien om et barns relasjon til sin forelder. Men gjennom å skape struktur, ærlighet og barnets stemme som utgangspunkt, kan det bli en arena for utvikling. Tilsynet fungerer som en katalysator – for tillit, for relasjon og for fornyet kontakt. Det kan ikke erstatte den nære rollen forelderen har, men det kan være en inngangsramme til at denne rollen gjenoppbygges – et rom der barnet kan finne tilbake til foreldrenes nærvær uten at det møter uro, usikkerhet eller krav om perfeksjon.

Kilder
Bufdir: Veiledning til samvær med tilsyn etter barneverntjenesteloven — bufdir.no
Barneloven § 43: Samvær med foreldre etter omsorgsovertakelse — lovdata.no
FAGVERKET for barnevern: Erfaringer med samvær organisert under tilsyn — Tidsskrift for barn og medier, 2022
Advokatforeningen: Informasjon til foreldre i samværssaker — advokatforeningen.no

Politiattest for tilsynspersoner i samværssaker

av
Politiattest for tilsynsperson, Barneomsorgsattest, Sikkerhet for barn i samværssaker, Tilsynsperson i samværssaker, Barnelova § 43 a, Politiattest krav, Beskyttelse av barn under samvær, Trygghet for barn i samvær, Politiattest prosess, Barneverntjeneste krav, Søknad om politiattest, Tilsynsperson ansvar, Barnets velferd i samvær, Lovendring i barneloven, Samværssaker i rettssystemet, Oppnevnelse av tilsynsperson, Politiregisterloven, Merknader på politiattest, Samværssikkerhet, Tilsynsperson rolle, Politiattest for ansatte i barneverntjenesten, Krav til tilsynspersoner, Taushetsplikt for politiattestinformasjon, Sikkerhetstiltak i samværssaker, Barnets beste i samværssaker.

Sikkerheten og velferden til barn er alltid av høyeste prioritet, spesielt når det kommer til samværssaker etter en skilsmisse eller separasjon. Som en del av å sikre barnets trygghet, har lovgiverne innført krav om politiattest for tilsynspersoner i henhold til barnelova § 43 a. Dette kravet er en del av rettssystemet for å beskytte barn mot potensielle trusler og farer.

For å kunne bli oppnevnt som tilsynsperson etter barnelova § 43 a, må enkeltpersoner legge frem en politiattest. Denne attesten er regulert i politiregisterlova § 39 første ledd, og er spesifikt en «barneomsorgsattest.» En viktig ting å merke seg er at politiattesten ikke kan være eldre enn tre måneder. Dette er for å sikre at attesten er aktuell og nylig oppdatert.

Det er viktig å påpeke at hvis en tilsynsperson allerede er omfattet av barnevernlovens regler om politiattest, gjelder ikke kravene til politiattest i denne forskriften. Dette sikrer at de ansatte i barneverntjenesten som allerede har gjennomgått politiattestprosessen, ikke trenger å gjøre det igjen når de blir oppnevnt som tilsynspersoner.

En blank politiattest er en attest som ikke har merknader eller anmerkninger knyttet til straffbare handlinger. I henhold til politiregisterlova § 39 første ledd skal politiattesten vise om en person er siktet, tiltalt, har fått forelegg eller er dømt for brudd på de straffebestemmelsene som er oppregnet. Dette inkluderer blant annet alvorlige lovbrudd som narkotikaforbrytelser, menneskehandel, vold i nære relasjoner, voldtekt, seksualforbrytelser og drap.

Dersom det er merknader på politiattesten, innebærer det at personen ikke kan oppnevnes som tilsynsperson. Dette kravet er avgjørende for å beskytte barnet og sikre at det ikke er noen potensielle trusler for barnets sikkerhet og velferd.

Det er også et krav at personer som kan bli aktuelle som tilsynspersoner, blir gjort oppmerksomme på kravet om politiattest før oppnevning eller tildeling av oppdraget. Dette bidrar til å sikre at alle involverte parter er klar over kravene og sikkerhetsaspektene knyttet til tilsynspersonrollen.

Når det gjelder opplysninger som fremkommer i politiattestene, er det strenge taushetsregler som må følges. Det er en plikt å hindre at uvedkommende får tilgang til eller kunnskap om disse opplysningene. Overtredelser av taushetsplikten kan straffes etter straffelova § 121.

Politiattestene skal oppbevares av ansvarlig myndighet så lenge tilsynsoppdraget varer, og deretter makuleres. Dette sikrer at sensitiv informasjon ikke blir liggende åpent tilgjengelig etter at oppdraget er avsluttet.