Når det gjelder samvær mellom barn og foreldre etter en skilsmisse eller separasjon, spiller tilsynspersonen en viktig rolle i å sikre barnets trygghet og trivsel. I dette innlegget skal vi se nærmere på tilsynspersonens plikter og ansvar i forbindelse med samværssaker.
Tilsynspersonen har en sentral oppgave med å bidra til at samværet mellom barnet og den forelderen som ikke har daglig omsorg, gjennomføres i samsvar med rettens pålegg. Dette innebærer at tilsynspersonen må sørge for at samværet skjer på en trygg og forsvarlig måte, og i tråd med gjeldende regelverk. Samvær kan være både beskyttet eller støttet, avhengig av barnets behov og de spesifikke omstendighetene i saken.
Som en viktig del av tilsynspersonens oppgaver, kreves det at det etter hvert samvær skrives en kortfattet rapport om gjennomføringen av tilsynssamværet. Denne rapporten skal sendes til den myndigheten som har oppnevnt tilsynspersonen. Rapporten må inneholde informasjon om hvordan samværet foregikk, eventuelle utfordringer som oppstod, og andre forhold som er relevante for vurderingen av om samværet er i tråd med rettens pålegg.
En av tilsynspersonens viktigste ansvarsområder er å stanse samværet umiddelbart hvis det inntreffer alvorlige hendelser i tilknytning til tilsynet. Hva som anses som alvorlige hendelser vil variere fra sak til sak, men det kan for eksempel inkludere situasjoner der samværsforelderen fremstår som en trussel for barnet på grunn av rusmisbruk eller psykisk ustabilitet.
Dersom tilsynspersonen oppdager forhold som tyder på at gjennomføringen av samværet ikke er til barnets beste, må dette også omtales i rapporten. Tilsynspersonen skal legge til rette for samvær i tråd med pålegget og gjeldende regelverk, men samtidig ha barnets beste som hovedfokus. Hvis det oppstår nye omstendigheter som endrer vurderingen av hva som er til barnets beste, må tilsynspersonen straks informere myndigheten som har ansvar for tilsynet og gi en grundig begrunnelse for endringen.
