Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

"Forskrift om samvær med tilsyn, barnelova, tilsynsperson, rettigheter for barn, tilsynssamvær, beskytta tilsyn, støtta tilsyn, rettssak om samvær, foreldrerett, Barne- og familiedepartementet, Barneverntenesta, Barne-, ungdoms- og familieetaten, samværsforelderen, barneomsorgsattest, politiattest for tilsynsperson, bustadforelder, familievern, norsk barnelov, foreldre-barn relasjoner, tvistelova, ansvarlig myndighet, lovgivning om samvær, sikkerhet for barn, regler for samvær med tilsyn, juridisk hjelp for samvær, rettsforlik om samvær, familieadvokat, lov om barn og foreldre, veiledning for samvær, familierett i Norge"

Forskriften om samvær med tilsyn etter barnelova (FOR-2013-12-19-1636), fastsatt av Barne- og familiedepartementet, trådte i kraft 1. januar 2014. Formålet med forskriften er å regulere og sikre at samvær under tilsyn er til barnets beste og bidra til en trygg og effektiv gjennomføring av tilsynssamvær.

Forskriften kan grovt inndeles i fem hovedkapitler, som hver tar for seg ulike aspekter ved tilsynssamvær:

Kapittel 1: Innledende forskrifter

Dette kapitlet skisserer forskriftens virkeområde og formål, samt rettens ansvar for å bestemme og begrunne typen av tilsynssamvær – enten beskyttet eller støttet tilsyn. Det ansvaret pålegger også at retten avgjør de nødvendige vilkårene for tilsynets gjennomføring, som antall timer og varighet.

Kapittel 2: Beskyttet tilsyn

Beskyttet tilsyn er anvendelig når begrenset samvær er i barnets interesse, men barnet trenger overvåkning gjennom hele samværet. Antallet timer kan være opptil 16 timer per år, og barneverntjenesten i barnets faste bostedskommune er ansvarlig for å utpeke en tilsynsperson.

Kapittel 3: Støttet tilsyn

Støttet tilsyn brukes når samvær er til barnets beste, men barnet trenger støtte, eller forelderen trenger støtte og veiledning ved samvær. Retten kan tillate opptil 32 timer støttet tilsyn per år. Ansvaret for å utpeke en tilsynsperson ligger hos Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Kapittel 4: Generelle forskrifter

Dette kapitlet tar for seg kravene til tilsynspersoner, inkludert et krav om å fremlegge en politiattest, samt en plikt til å skrive rapporter om tilsynssamværet. Også, tilsynspersonen skal avbryte samværet dersom alvorlige hendelser oppstår, og rapportere slike tilfeller til den ansvarlige myndigheten.

Kapittel 5: Ikraftsetting

Den siste delen av forskriften angir når og for hvilke saker den er gyldig. Forskriften gjelder for saker som kom inn for retten etter 31. desember 2013.

Hvordan iverksette tilsynssamvær etter barneloven § 3?

Hvordan iverksette tilsynssamvær etter barneloven § 3?

Når det oppstår konflikt mellom foreldre som har barn sammen, kan det være nødvendig å etablere tilsynssamvær for å sikre barnets beste. Tilsynssamvær kan være et alternativ til vanlig samvær, spesielt når det er bekymring for barnets sikkerhet eller velvære.

Barneloven § 3 gir regler for hvordan tilsynssamvær skal iverksettes. For å få tilsynssamvær, må den av foreldrene som skal ha samvær, henvende seg til ansvarlig myndighet som fastsatt i pålegget. Den ansvarlige myndigheten kan være en barnevernet, familievernet, en offentlig tilsynsperson eller en annen instans som er godkjent for å utføre oppgaven.

Det er viktig å merke seg at det ikke er retten som sender pålegget direkte til den ansvarlige myndigheten. Det er den av foreldrene som skal ha samvær som må ta initiativ til å få pålegget iverksatt. Dette kan gjøres direkte eller via en advokat.

Det er også verdt å påpeke at pålegg i dom må være rettskraftig før det kan iverksettes. Dette betyr at begge parter har fått mulighet til å anke og at saken er endelig avgjort.

Når tilsynssamværet er på plass, vil det være en tilsynsperson til stede under samværet. Tilsynspersonen skal sikre at samværet skjer på en trygg og forsvarlig måte for barnet. Tilsynspersonen vil også kunne rapportere tilbake til den ansvarlige myndigheten dersom det oppstår problemer eller utfordringer under samværet.

I noen tilfeller kan tilsynssamvær være midlertidig, for eksempel dersom det er bekymring for barnets sikkerhet i en periode. I andre tilfeller kan tilsynssamvær være en permanent løsning, spesielt hvis det er alvorlige bekymringer rundt den ene foreldrenes evne til å ta vare på barnet på en trygg og forsvarlig måte.

I alle tilfeller er det viktig at begge foreldrene samarbeider for å finne en løsning som er best for barnet. Tilsynssamvær kan være en måte å sikre barnets trygghet og velvære på, men det er også viktig å huske på at barnet trenger begge foreldrene sine i livet sitt.

Barneloven § 43a

vektwulffblå1. januar 2014 fikk barneloven ny bestemmelse i § 43a. Bestemmelsen er etterlengtet da det lenge har manglet klare kjøreregler i saker hvor tilsyn er begjært.

§ 43 a.Samvær under tilsyn av offentleg oppnemnt person

  • Dersom tilsyn blir sett som vilkår for samværet, kan retten i særlege høve og der omsynet til barnet sine behov talar for det, påleggje kommunal barnevernsteneste eller departementet å oppnemne ein person som skal føre tilsyn under samvær. Retten kan gje pålegg om beskytta tilsyn eller støtta tilsyn.Pålegget skal fastsetje dei nødvendige vilkåra for samværet, under dette timetalet og avgrensa varigheit.
  • Den kommunale barnevernstenesta oppnemner dei personane som skal føre tilsyn, og følgjer opp saka ved pålegg om beskytta tilsyn. Departementet oppnemner dei personane som skal føre tilsyn, og følgjer opp saka ved støtta tilsyn.
  • Før avgjerda blir fatta, skal retten hente inn ei konkret vurdering frå den kommunale barnevernstenesta eller departementet om korleis pålegget kan gjennomførast.
  • Eit pålegg kan følgje av ein dom, ei førebels avgjerd etter § 60 eller av eit rettsforlik. Dom og førebels avgjerd skal retten grunngi som nemnt i tvisteloven § 19-6. Om rettsavgjerda blir heva ved rettsforlik, skal retten gjere greie for føremålet med tilsynet og behovet til barnet.
  • Det offentlege dekkjer kostnadene til tiltaka etter denne føresegna.
  • Den som skal oppnemnast til å føre tilsynet etter andre ledd, skal leggje fram tilfredsstillande politiattest som nemnt i politiregisterloven § 39 første ledd.
  • Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om mellom anna oppnemning av personar som skal føre tilsynet, utøvinga av tilsynet, godtgjering, rapportering og kravet om politiattest.