Foreldreveiledning: Styrking av familiens bånd

Selvtillit hos foreldre, Barns oppdragelse, Foreldreveiledning, Familiens bånd, ICDP, Foreldregrupper, Erfaringsutveksling, Barns oppfattelse, Morsmål veiledning, Frivillige organisasjoner, Trossamfunn, Kirkens bymisjon, Asylmottak, Krisesentre, Fengselsveiledning, Familiestøtte, Foreldreomsorg, Relasjonsutvikling, Foreldrerollen, Oppdragerutfordringer

I dagens samfunn står foreldre overfor en kontinuerlig strøm av utfordringer når det gjelder oppdragelse og omsorg for barna sine. For å hjelpe foreldre med å navigere gjennom denne komplekse oppgaven, eksisterer Program for foreldreveiledning. Dette programmet, kjent som ICDP, er tilgjengelig for alle foreldre med barn i alderen opp til 18 år. Det gir en unik mulighet til å delta i grupper hvor erfaringsutveksling og refleksjon om forholdet til barna står i fokus.

Målet med ICDP er klart og tydelig: Å styrke foreldrenes selvtillit og bevissthet i deres rolle som omsorgspersoner. Dette oppnås ikke gjennom en enkel oppskrift, men heller gjennom støtte til å finne skreddersydde løsninger for hver enkelt forelder og deres barn.

Samtalene i foreldregruppene tar utgangspunkt i hverdagslige erfaringer, både dine egne og de andre deltakernes. Fokuset er på hvordan foreldre oppfatter sine egne barn. Det handler ikke om å utdanne, men om å utforske, forstå og forbedre relasjonen mellom foreldre og barn.

En viktig aspekt ved ICDP er at deltakerne kan få veiledning på sitt eget morsmål. Dette legger til rette for en dypere forståelse og kommunikasjon, og sikrer at deltakerne kan uttrykke seg fritt og åpent.

I tillegg til kommunale tilbud, arrangeres ICDP-grupper også av frivillige organisasjoner, trossamfunn og Kirkens bymisjon. Dette utvider tilgangen til foreldreveiledning og sørger for at flere familier kan dra nytte av programmet.

ICDP strekker seg også utenfor samfunnets vanlige grenser. Det tilbys i asylmottak, krisesentre og til og med i fengsler. Dette viser hvor allsidig og verdifull denne tilnærmingen til foreldreveiledning er, og hvordan den kan hjelpe en rekke forskjellige familier i ulike situasjoner.

Kilde: Foreldreveiledning i grupper (ICDP) | Bufdir

Hvem kan foreta mekling? En grundig gjennomgang av forskriftens §4

mekling, meklingsapparat, godkjent mekler, meklingsbevilling, familievernkontor, offentlig ansatt, prest, trossamfunn, helse- og sosialinstans, pedagogisk-psykologisk tjenestekontor, privatpraktiserende psykolog, psykiater, advokat, Svalbard, voksnes reaksjoner, barns reaksjoner, samlivsbrudd, konflikthåndtering, faglig kunnskap, juridiske spørsmål, barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, lover og forskrifter, opplæring, Bufetat, etterutdanning, kompetansekrav, profesjonell mekling, rettferdig meklingsprosess.

I følge Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 4 er det definert hvem som kan bli godkjent som mekler. Det er bra å ha kompetente personer med riktig kunnskap og erfaring som kan utføre meklingsoppgaver på en profesjonell og effektiv måte.

Følgende personer kan bli godkjent som mekler:

a) Fagpersoner som er ansatt ved offentlig godkjente familievernkontorer. Disse fagpersonene har spesialisert seg på å håndtere familierelaterte saker og har nødvendig kompetanse for å veilede og mekle mellom partene.

b) Prest i offentlig kirkelig stilling eller prest/forstander i et registrert trossamfunn. Prestene er også kvalifisert til å mekle og tilby støtte og veiledning til foreldre som står overfor samlivsbrudd eller konflikter.

c) Fagpersoner som er ansatt i offentlige helse- og sosialinstanser eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor. Disse fagpersonene har bred kunnskap og erfaring innen psykologi, sosialt arbeid eller andre relevante fagområder som gjør dem egnet til å mekle.

d) Privatpraktiserende psykologer, psykiatere eller advokater kan også få meklingsbevilling ved behov. Disse profesjonelle har spesialisert seg på familie- og konflikthåndtering og kan tilby verdifull hjelp og veiledning til foreldre i meklingsprosessen.

På Svalbard er det også mulighet for å gi meklingsbevilling til andre personer som anses som egnet til oppgaven. Dette viser fleksibiliteten og tilpasningen av meklingsapparatet i forskjellige geografiske områder.

For å bli godkjent som mekler må man ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. En mekler bør være godt orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante innenfor saksfeltet. Dette inkluderer kunnskap om barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, samt gjeldende lover og forskrifter. Barne-, ungdoms- og familieetaten bestemmer hvilken opplæring som anses nødvendig innenfor denne rammen.

Det er greit å merke seg at privatpraktiserende psykologer, psykiatere og advokater må ha en gyldig meklingsbevilling for å kunne utføre mekling. Bevillingen er utstedt av regionkontorene i Bufetat etter søknad og i samsvar med direktoratets retningslinjer for utstedelse og opprettholdelse av meklingsbevilling. Bevillingen inneholder viktig informasjon om mekleren, inkludert navn, fødselsdato, stilling og arbeidssted. Det kan også være en tidsbegrenset bevilling avhengig av behovet.

Regionkontorene i Bufetat har ansvaret for å sikre at det er tilstrekkelig antall godkjente meklere i hver region. De har også ansvaret for å tilrettelegge for at meklerne kan utføre oppdraget med faglig god kvalitet. Dette inkluderer opplæring, oppfølging og etterutdanning.

Gjennom disse retningslinjene og kravene sikrer man at meklingsapparatet består av kvalifiserte fagpersoner med relevant kunnskap og kompetanse. Dette er avgjørende for å sikre en grundig og effektiv meklingsprosess som ivaretar foreldrenes og barnas behov i samlivsbruddssaker.