Tilknytning kan defineres som de nære følelsesmessige bånd som dannes mellom et barn og dets primære omsorgsgivere. Disse båndene spiller en avgjørende rolle for utviklingen av barnets sosiale og følelsesmessige evner, og kan påvirke hvordan individet forholder seg til andre mennesker senere i livet.
Forskning viser at omsorgsgivernes grad av sensitivitet er en viktig faktor for utviklingen av trygg tilknytning. Små barn har en medfødt evne til å søke trygghet og beskyttelse, og dette kan oppnås ved å holde seg nær en eller noen få voksne. Barnets følelsesmessige og sosiale evner utvikles ved å knytte seg til stabile voksne som reagerer sensitivt på barnets behov.
Spedbarn og små barn har ikke kapasitet til å regulere egne følelser og spenninger. Derfor trenger de hjelp fra omsorgsgiveren for å utvikle denne kapasiteten. Det er viktig å forstå at trygghet ikke bare handler om å oppleve gode følelser, men også om å hjelpe barnet med å håndtere vanskelige følelser. Omsorgsgiveren kan hjelpe barnet med å regulere sine egne følelser ved å regulere sine egne følelser i situasjoner der barnet er involvert. Dette kan hjelpe barnet med å utvikle evnen til å erfare, tåle og uttrykke både positive og negative følelser.
Barnet må også lære å regulere sine egne følelser. Dette betyr at barnet må kunne håndtere følelsene uten at de blir for store. Små barn har denne evnen i liten grad, og kan ofte oppleve store følelsesmessige reaksjoner på små situasjoner. Derfor trenger de hjelp til å regulere følelsene sine ned.
For at barnet skal utvikle seg, trenger det også å utforske og mestre omgivelsene. For å tørre å utforske omverdenen, må barnet erfaringer at det alltid kan vende tilbake til en eller noen få personer som gir trygghet og trøst når noe er skremmende. Derfor er det viktig at omsorgsgiver oppmuntrer barnet til å prøve ut ting i verden som kan være litt skumle, samtidig som barnet kan føle seg trygt og beskyttet.
Eksempler på forskningsartikler som omhandler temaet tilknytning og betydningen av primære omsorgsgivere for utviklingen av trygg tilknytning hos barn:
- Ainsworth, M. D. S. (1979). Attachment as related to mother-child interaction. In J. Osofsky (Ed.), Handbook of infant development (pp. 1-94). Wiley.
- Bowlby, J. (1969). Attachment and loss: Vol. 1. Attachment. Basic Books.
- Cassidy, J., & Shaver, P. R. (Eds.). (2016). Handbook of attachment: Theory, research, and clinical applications. Guilford Press.