trygghet

Oppfølging ved den myndighetensom har ansvaret for tilsynet

av
barneloven, samvær, tilsynsperson, oppfølging, ansvarlig myndighet, rapport, barnets beste, trygghet, sikkerhet, helse, alvorlige hendelser, bekymring, bostedsforelder, samværsforelder, midlertidig stans, møte mellom partene, barnets trivsel, barnelovens bestemmelser, barnets trygghet, tilsynssamvær, oppfølging av rapport, barnets helse, beskyttelse av barnet, samværsvurdering, samværsordning

Etter tilsynssamværet, når tilsynspersonen har levert sin rapport, er det den myndigheten som har ansvaret for tilsynet som skal ta nødvendige skritt for å følge opp rapporten. Dette er et viktig ledd i å sikre barnets beste og trygghet under samvær med tilsyn.

Rapportens betydning

Rapporten fra tilsynspersonen er av stor betydning i vurderingen av samværet. Den gir den ansvarlige myndigheten informasjon om hvordan samværet har forløpt i forhold til det som er pålagt. Rapporten er et verktøy for å vurdere om samværet er i samsvar med pålegget og om det oppstår behov for ytterligere tiltak.

Oppfølging av rapporten

Den ansvarlige myndigheten, enten det er kommunal barneverntjeneste eller Bufetat, har en plikt til å følge opp rapporten fra tilsynspersonen. Dette innebærer at de må gå grundig gjennom rapporten og vurdere om det er behov for tiltak. Hvis det er grunn til bekymring eller rapporten avdekker uønskede forhold, må myndigheten handle i tråd med barnets beste.

Rapportering av alvorlige hendelser

Dersom rapporten inneholder opplysninger om alvorlige hendelser i forbindelse med samværet, må den ansvarlige myndigheten handle raskt. Dette kan for eksempel være situasjoner der barnets sikkerhet eller helse er truet. I slike tilfeller må det umiddelbart tas nødvendige skritt for å beskytte barnet.

Informasjon til bostedsforelder

Hvis rapporten inneholder opplysninger som tilsier at samværet ikke er til barnets beste, må den ansvarlige myndigheten informere bostedsforelderen om dette. Dette er viktig for å sikre at bostedsforelderen er kjent med situasjonen og kan ta nødvendige skritt for å beskytte barnet.

Samværsforelderens ansvar

Det er også viktig å merke seg at hvis samværsforelderen unnlater å bidra til gjennomføringen av samværet, kan den ansvarlige myndigheten velge å la saken ligge i en periode. Dette kan skje hvis samværsforelderen gjentatte ganger ikke møter til avtalt samvær uten gyldig grunn.

Midlertidig stans av samvær

I tilfeller der samværsforelderen ikke stiller til avtalt samvær eller på annen måte unnlater å bidra til gjennomføringen, kan den ansvarlige myndigheten midlertidig sette samværet på pause. Dette kan for eksempel skje hvis samværsforelderen gjentatte ganger ikke møter uten å melde fra eller unnlater å møte uten gyldig grunn.

Møte mellom partene

Dersom samværsforelderen senere ønsker å gjenoppta samværet, bør det avholdes et møte mellom partene og den ansvarlige myndigheten. Dette kan bidra til å avklare situasjonen og mulighetene for å gjennomføre samværet på en trygg måte for barnet.

Oppfølgingen ved den myndigheten som har ansvaret for tilsynet er avgjørende for å sikre barnets trygghet og trivsel under samværet med tilsyn. Det er et viktig ledd i å følge opp barnelovens bestemmelser om samvær, og det er i barnets beste interesse at denne oppfølgingen skjer på en grundig og nødvendig måte.

Når opplysninger i rapporten fra tilsynssamvær reiser bekymring: Bufetats plikt

av
barnevernloven, barnevern, Bufetat, tilsynssamvær, rapporter, barnets beste, beskyttet tilsyn, alvorlig omsorgssvikt, mishandling, undersøkelsessak, melding, barneverntjenesten, Bufetats plikt, opplysninger, velferd, trygghet, beskyttelse, barnets trivsel, risiko, faglig kompetanse, foreldreansvar, samvær, oppfølging, rapportplikt, barnevernet

Barnevernloven har som sin primære målsetning å beskytte barn mot ulike former for overgrep, omsorgssvikt, og mishandling. Dette omfatter også situasjoner der barnet kan være utsatt for potensiell risiko i forbindelse med samvær med en forelder. Barnevernets inngripen og beslutninger skal alltid ha barnets beste som høyeste prioritet. I denne sammenheng er rapporter fra tilsynspersoner som deltar i samvær med barn av avgjørende betydning.

Dersom opplysninger som fremkommer i en rapport gir grunn til å mistenke at barnet blir mishandlet eller lider av annen alvorlig omsorgssvikt under samværet, har Bufetat en klar og tydelig plikt i henhold til barnevernloven § 6-4. Denne plikten innebærer at Bufetat må gi umiddelbar melding til den lokale barneverntjenesten. Bufetat er en sentral aktør når det gjelder gjennomføringen av tilsynssamvær, og deres vurderinger er av stor betydning.

Det er viktig å merke seg at rapporter som utarbeides i forbindelse med beskyttet tilsynssamvær, skal avgis til den lokale barneverntjenesten som ansvarlig myndighet. Disse rapportene skal ikke bare behandles som ordinære dokumenter, men de skal også gis særlig oppmerksomhet. Barneverntjenesten må følge opp de opplysningene som gir grunn til bekymring nøye og grundig.

Når barneverntjenesten gjennom tilsynssamvær får kjennskap til opplysninger som indikerer at barnet kan være i fare, må de raskt vurdere om det er grunnlag for å opprette en undersøkelsessak i henhold til barnevernloven § 4-3. Denne vurderingen skal gjennomføres med høy grad av faglig kompetanse og sensitivitet, med barnets trivsel og trygghet som overordnet mål.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Fastsettelse av tilsyn ved samvær

av
Hvordan fastsetter domstolen tilsyn ved samvær, Hva er formålet med tilsyn ved samvær, Hvorfor er det viktig å begrunne tilsynet, Hvordan påvirker barnets behov fastsettelsen av tilsynet, Hva er forskjellen mellom beskyttet og støttet tilsyn, Hvordan fastsetter domstolen vilkår og varighet for tilsyn, Hvor lenge kan tilsynet vare, Hvordan konsulterer domstolen ansvarlig myndighet om tilsyn, Hva skjer etter at tilsynsperioden er over, Hva er de praktiske hensynene ved tilsynsordninger, Hva er formålet med å fastsette tilsynsordninger, Hvordan sikrer domstolen barnets trygghet ved samvær, Hva må domstolen vurdere før de fastsetter tilsyn, Hvordan påvirker foreldrenes kapasitet tilsynsordningen, Hvordan kan tilsynsordningen endres over tid, Hva er forskjellen mellom samvær med tilsyn og uten tilsyn, Hvorfor er det viktig å ta hensyn til barnets synspunkter, Hvordan sikrer domstolen at tilsynet er i barnets beste interesse, Hvordan kan samvær med tilsyn gjennomføres i praksis, Hva er forskjellen mellom støttet og beskyttet tilsyn, Hvordan kan foreldre samarbeide om tilsynsordninger, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses barnets behov, Hva er de vanligste formålene med tilsyn ved samvær, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses barnets alder, Hva skjer hvis foreldrene ikke blir enige om tilsynsordningen, Hvordan påvirker barneloven fastsettelsen av tilsyn, Hva må domstolen vurdere før de fastsetter varigheten på tilsynet, Hvor lenge kan tilsynsordningen vare, Hvordan kan domstolen sikre en balansert tilsynsordning, Hva er de viktigste hensynene ved fastsettelse av tilsyn, Hvordan kan domstolen sikre barnets trygghet under tilsyn, Hvordan kan foreldrene involveres i fastsettelsen av tilsynsordningen, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses familiens behov, Hva er de vanligste utfordringene ved tilsyn ved samvær, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses foreldrenes arbeidssituasjon, Hva er konsekvensene av å ikke følge tilsynsordningen, Hvordan kan domstolen sikre at tilsynsordningen er rettferdig, Hva er de vanligste spørsmålene som stilles ved fastsettelse av tilsyn, Hvordan kan barnets interesser ivaretas under tilsyn, Hva er de viktigste faktorene som påvirker fastsettelsen av tilsyn, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses barnets ønsker, Hva er de vanligste årsakene til at tilsynsordningen endres, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses barnets helsemessige behov, Hvordan kan domstolen sikre at tilsynsordningen er i samsvar med loven, Hva er konsekvensene av å ikke følge tilsynsordningen, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses barnets skolegang, Hva er de vanligste utfordringene ved gjennomføring av tilsynsordningen, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses barnets sosiale behov, Hvordan kan domstolen sikre at tilsynsordningen er i samsvar med barnets beste interesse, Hva er de vanligste spørsmålene foreldre har om tilsynsordningen

I rettspraksis er det en nødvendighet for domstolen å fastsette retningslinjer angående tilsyn ved samvær, som en del av å sikre barnets interesser og trygghet, som tydelig formulert i § 4 og § 6. Domstolens beslutning om nødvendigheten av å begrunne tilsynet er av vesentlig betydning, som ytterligere understreket i tvisteloven § 19-6.

I saker der partene kommer til enighet, jf. tvisteloven § 19-11, er det viktig at formålet og begrunnelsen for tilsynet fremgår klart. Formålet med tilsynet må nødvendigvis ta hensyn til barnets behov, barnets synspunkter, samt foreldrenes kapasitet og forutsetninger.

Domstolen skal tydelig fastsette betingelsene som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet, inkludert antall timer og varighet. Særlig ved tilsyn som strekker seg over ett år, må dette spesifiseres og begrunnes ekstra nøye.

Før domstolen treffer avgjørelse om samvær med tilsyn, skal den konsultere relevante myndigheter for å vurdere gjennomførbarheten av pålegget, i samsvar med § 5 første ledd og § 7 første ledd.

Det er vesentlig å merke seg at samvær med tilsyn ikke bør være en permanent løsning. Domstolen kan imidlertid gi ytterligere bestemmelser for å lette gjennomføringen, som å fastsette tid og sted for samvær og vurdere behovet for assistanse ved transport.

Det er av betydning å vurdere hva som skal skje etter at tilsynsperioden er over, spesielt med tanke på om tilsynet vil bli erstattet av andre samværsordninger.

Før domstolen tar beslutning om samvær med tilsyn, er det påkrevd å konsultere relevante myndigheter for å sikre en praktisk gjennomførbarhet av pålegget.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Hvorfor bør man vente med vanlig samvær for barn under 2 år?

av
Hvorfor er det ingen morspresumsjon i norsk rett, Hva er barnets behov i de første årene, Hva er viktig for barn i alderen 0-2 år, Hva skjer når barnet begynner i barnehagen, Hvorfor bør man vente med vanlig samvær for barn under 2 år, Hvordan påvirker barnehagestart barnets samværsordning, Hvilke hensyn bør tas når man utformer samværsordningen, Hva er viktig for å sikre barnets trivsel og utvikling, Hvorfor er stabilitet og kontinuitet viktig for barn, Hvordan kan man tilpasse samværsordningen etter barnets behov, Hvilke faktorer bør vurderes når man planlegger samvær, Hva er de første års betydning for barns utvikling, Hvorfor er det viktig å følge barnets utvikling nøye, Hvordan kan man skape trygghet og stabilitet for barnet, Hvilken rolle spiller den primære omsorgspersonen for barnet, Hvorfor er det viktig å unngå for mye endringer for barn, Hva er konsekvensene av å introdusere for mange ukjente elementer for barnet, Hvordan kan man ivareta barnets behov på best mulig måte, Hva er de langsiktige effektene av å ta hensyn til barnets behov, Hvilken rolle spiller barnets alder for samværsordningen, Hvorfor er det viktig å ha fokus på barnets utviklingstrinn, Hvordan kan man sikre en god omsorgssituasjon for barnet, Hvilke tiltak kan bidra til å skape en trygg og stabil omsorgssituasjon, Hva er de viktigste prinsippene for å utforme samværsordningen, Hvilke hensyn bør tas for å sikre barnets trivsel og utvikling, Hvorfor er det viktig å ha en fleksibel tilnærming til samværsordningen, Hvordan kan man tilpasse samværsordningen etter barnets behov og utviklingstrinn, Hvilke faktorer bør vurderes når man planlegger samvær for barn, Hva er de langsiktige konsekvensene av å ta hensyn til barnets behov og utvikling, Hvilken rolle spiller den primære omsorgspersonen for barnets trivsel og utvikling, Hva er de viktigste prinsippene for å utforme en samværsordning som ivaretar barnets beste, Hvilke tiltak kan bidra til å skape en trygg og stabil omsorgssituasjon for barnet, Hvordan kan man tilpasse samværsordningen etter barnets behov og utviklingsstadier, Hva er de viktigste faktorene å ta hensyn til når man planlegger samvær for barn, Hvilken betydning har barnets alder for utformingen av samværsordningen, Hvorfor er det viktig å ha en fleksibel tilnærming til samværsordningen for barn.

I rettssystemet i Norge er det viktig å understreke at prinsippet om morspresumsjon ikke eksisterer. Dette innebærer at det ikke automatisk antas at barnets beste ivaretas best av mor alene i starten av barnets liv. Snarere er det barnets behov for nærhet til den primære omsorgspersonen som er avgjørende. Spesielt i de første to årene av et barns liv, er denne tilknytningen av største betydning. I denne perioden er barnet sårbart og trenger en forutsigbar omsorgssituasjon.

I alderen 0-2 år utvikler barnet et sterkt behov for en stabil og trygg tilknytning til den primære omsorgspersonen. Dette behovet avtar gradvis etter hvert som barnet blir eldre og begynner å utforske verden rundt seg. Et viktig skille oppstår når barnet begynner i barnehagen. En tidlig start i barnehagen kan derfor føre til en tidligere og raskere opptrapping av samvær med den andre forelderen.

Det er nettopp dette behovet for en kontinuerlig og stabil omsorgssituasjon som begrunner at man bør vente med å innføre vanlig samvær for barn under 2 år. Det handler om å sikre barnets trygghet og stabilitet i en tid hvor det er ekstra sårbart. Ved å vente med vanlig samvær kan man bedre tilpasse seg barnets behov og utviklingstrinn.

I denne alderen er barnets verden begrenset til det nære og kjente. Å introdusere for mange nye og ukjente elementer kan derfor være overveldende og stressende for barnet. Det er derfor viktig å ta hensyn til barnets behov og følge dets utviklingstrinn nøye før man introduserer endringer i samværsordningen.

Samvær med tilsyn etter barneloven: En nødvendig regulering for barnets beste

av
Hva er barneloven og hvordan regulerer den samvær? Hva er formålet med samvær mellom barn og foreldre? Hvilken betydning har barnets beste i rettssaker om samvær? Hva er forskjellen mellom beskyttet og støttet tilsyn under samvær? Hvordan påvirker tilsynsforskriften utfallet av samværssaker? Hvordan vurderer domstolene behovet for tilsyn under samvær? Hvordan kan tilsyn bidra til barnets trygghet under samvær? Hvilke rettigheter har barn ifølge barneloven? Hvordan kan en dynamisk tilnærming til samvær ivareta barnets behov? Hva er formålet med tidsbegrensede pålegg om samvær med tilsyn? Hvordan kan foreldre samarbeide om samvær til barnets beste? Hva er de vanligste årsakene til behovet for tilsyn under samvær? Hvordan kan advokater hjelpe foreldre i samværssaker? Hvordan kan konflikter mellom foreldre påvirke barnets rett til samvær? Hva er de juridiske rammene for samvær etter barneloven? Hvilken rolle spiller barnets ønsker i samværssaker? Hvordan kan samværssaker påvirke barnets trivsel og utvikling? Hva er de vanligste utfordringene i saker om foreldreansvar? Hvordan kan domstolene vurdere om samvær med tilsyn er nødvendig? Hvordan kan foreldre forberede seg til samværssaker? Hva er forskjellen mellom beskyttet tilsyn og støttet tilsyn? Hvilke konsekvenser kan manglende samarbeid mellom foreldre ha for barnet? Hvordan kan samvær med tilsyn bidra til å bygge tillit mellom foreldre? Hva er de viktigste hensynene å ta med barnets beste i samværssaker? Hvordan kan barnets behov for trygghet ivaretas under samvær? Hva er de vanligste rettstvistene i saker om samvær? Hvordan kan advokater bistå i å løse samværskonflikter? Hva er de juridiske kravene for å pålegge tilsyn under samvær? Hvordan kan tilsyn under samvær bidra til å forebygge konflikter? Hvilke alternativer finnes for foreldre som ikke er enige om samvær? Hvordan kan foreldre samarbeide om å skape gode rammer for samvær? Hvordan påvirker barneloven foreldrenes rettigheter og plikter? Hvordan kan foreldre kommunisere bedre for å løse samværskonflikter?

I vår moderne samfunn står barnets velferd og trygghet i sentrum av våre juridiske overveielser. En av de mest sentrale lovene som ivaretar dette, er barneloven, som gir rammer og retningslinjer for samvær mellom barn og deres foreldre. I denne konteksten bør særlig § 42 og § 43 a fremheves, da de omhandler barnets rett til samvær og muligheten for tilsyn under slike møter.

Barneloven § 42 første ledd fastsetter en grunnleggende rettighet: barn har rett til samvær med begge foreldrene. Denne retten er ikke bare et uttrykk for familiens betydning, men også for barnets behov for tilknytning og kontakt med begge sine foreldre. Samværsretten er dermed et nødvendig element i å sikre barnets trivsel og utvikling.

I tilfeller der barnets beste krever det, gir barneloven § 43 a domstolene myndighet til å pålegge tilsyn under samværet. Dette tiltaket kan være avgjørende for å sikre en trygg og forsvarlig gjennomføring av samværet, spesielt når det foreligger spesielle behov hos barnet eller bekymringer for dets sikkerhet.

Det er viktig å merke seg at loven skiller mellom to former for tilsyn: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn er forbeholdt situasjoner der samværet er sterkt begrenset, og kan pålegges med inntil 16 timer per år. På den annen side er støttet tilsyn et mildere tiltak, ment å gi barnet og/eller den samværsforelderen støtte og veiledning under møtene. Dette kan pålegges med inntil 32 timer per år.

Det er også viktig å understreke at et pålegg om samvær med tilsyn etter barneloven § 43 a bør være tidsbegrenset. Normalt bør det ikke overstige ett år, med mindre det er særskilte grunner som tilsier det. Dette er for å sikre en dynamisk tilnærming til barnets behov og situasjon, samtidig som det legges til rette for en trygg og stabil utvikling.

I tillegg til lovens bestemmelser er det også nødvendig å vurdere tilsynets omfang og varighet ut fra barnets individuelle behov og den konkrete situasjonen i hvert enkelt tilfelle. Dette innebærer en grundig vurdering av barnets trivsel og sikkerhet, samt en balansert hensynstaking til både barnets rettigheter og foreldrenes ansvar.

Samlet sett er samvær med tilsyn et viktig verktøy i arbeidet med å sikre barnets beste i saker som omhandler foreldreansvar og samværsrett. Gjennom en nøye regulering og praktisering av denne ordningen kan vi bidra til å skape trygge og stabile rammer for barnets oppvekst, samtidig som vi ivaretar foreldrenes rettigheter og ansvar på en balansert måte.

Hvorfor er foreldreveiledning viktig for barnets utvikling?

av
FNs Barnekonvensjon, Barns Rettigheter, Menneskerettigheter for Barn, Uavhengige Nasjonale Institusjoner, Barnekonvensjonens Implementering, Beskyttelse av Barns Rettigheter, Barnerettighetsorganer, Barns Medvirkning, Barnevennlige Samfunn, Barns Perspektiver, Barn og Lovgivning, Barnerettigheter i Skoler, Barns Sosiale Rettigheter, Barns Kulturelle Rettigheter, Barn og FN, Barnerettighetsaktivisme, Barns Økonomiske Rettigheter, Barnefokusert Forskning, Nasjonale Barneombud, Barns Rett til Utdanning, Barns Helse og Velvære, Barns Rett til Informasjon, Beskytte Barns Rettigheter, Barns Rettigheter og Medier, Implementering av Barnekonvensjonen, Barns Rett til Deltakelse, Barns Juridiske Rettigheter, Barns Rett til Beskyttelse, Barnerettigheter i Praksis, Barnevennlige Politikker, Barns Rettigheter og Samfunn.

Foreldreveiledning har i mange år vært et sentralt tema innenfor psykologi og barneoppdragelse. Målet med slik veiledning er å styrke foreldrenes evne til å forstå og støtte barnets utvikling på en optimal måte. Men hva sier forskningen om effektiviteten av slike programmer, og hvordan kan de tilpasses for å møte individuelle behov?

I Norge er foreldreveiledningsprogrammer utbredt, og de har som hovedmål å styrke foreldre i deres rolle og hjelpe barn som er i risiko. Disse programmene har to hovedmål: å styrke foreldres opplevelse av trygghet i foreldrerollen og sikre at barn i risiko får den hjelpen de trenger. Men det er viktig å merke seg at styrking av foreldres trygghet ikke nødvendigvis fører til bedre utfall for barna. Derfor må effekten av slike programmer evalueres både i forhold til foreldrenes opplevelse og barnets velvære.

Et av de mest kjente foreldreveiledningsprogrammene i Norge er “Circle of Security” (COS). Dette er et tilknytningsbasert program som har som mål å øke foreldrenes sensitivitet og responsivitet overfor barnet. Selv om COS er populært og mye brukt, er det viktig å merke seg at forskningen på effektiviteten av programmet er blandet. Noen studier viser positive resultater, mens andre ikke finner noen signifikant effekt.

Foreldreveiledning er ikke en “one-size-fits-all” løsning. Det er viktig å tilpasse veiledningen til den enkelte families behov og utfordringer. Videre er det essensielt at veiledningsprogrammer er basert på solid forskning og kunnskapsbasert praksis. Dette sikrer at barn og foreldre får den beste mulige støtten.

Samvær mellom en forelder som sitter i fengsel og et barn

av
Samvær mellom en forelder som sitter i fengsel og et barn - advokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, på Helgeland, i Vefsn, i Nordland

Samvær mellom en forelder som sitter i fengsel og et barn kan være en kompleks og utfordrende situasjon. På den ene siden ønsker man å opprettholde båndet mellom forelder og barn, mens på den andre siden må man ta hensyn til barnets sikkerhet og velvære. I dette blogginnlegget vil jeg drøfte hvordan man kan tenke rundt samvær mellom en innsatt og et barn i alderen 5-10 år, og hvordan norske fengsler kan legge tilrette for dette.

Det er viktig å huske på at hvert enkelt tilfelle er unikt, og at det ikke finnes en universell løsning for samvær mellom innsatte og deres barn. Imidlertid er det noen generelle retningslinjer som kan være nyttige å følge. For det første er det viktig å involvere både barnet og den innsatte i planleggingen av samværet. Dette kan bidra til å gi begge parter en følelse av kontroll og forutsigbarhet i en ellers usikker situasjon. Videre er det viktig å ta hensyn til barnets alder og modenhetsnivå, og tilpasse samværet etter dette.

Når det gjelder hvordan norske fengsler kan legge tilrette for samvær mellom innsatte og barn, er det flere ting som kan gjøres. Det kan være nyttig å ha egne besøksrom for familier, der de kan ha privatliv og mulighet til å tilbringe tid sammen uten forstyrrelser. Det kan også være nyttig å tilby aktiviteter som kan utføres sammen, for eksempel spill eller hobbyaktiviteter. Videre kan det være nyttig å tilby rådgivning eller støtte til både barnet og den innsatte for å håndtere følelsene som kan oppstå rundt samværet.

Når det gjelder å forberede barnet på å møte en forelder i fengsel, kan det være nyttig å ha en samtale med barnet på forhånd. Dette kan gi dem en følelse av kontroll og forutsigbarhet, og kan bidra til å dempe eventuell angst eller usikkerhet. Det kan også være nyttig å gi barnet informasjon om hva som skjer i fengselet, og hva de kan forvente når de møter sin forelder der.

Til slutt vil jeg påpeke at samvær mellom innsatte og deres barn kan være en viktig del av rehabiliteringsprosessen for den innsatte. Det kan gi dem motivasjon til å gjøre endringer i livet sitt, og kan bidra til å gi dem en følelse av mening og tilhørighet. Imidlertid er det viktig å huske på at samvær må skje på en måte som tar hensyn til barnets behov og sikkerhet.

Referanser:

Bipolar lidelse og omsorgsevne: Risikoer og muligheter

av
Barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen - Bipolar lidelse og omsorgsevne: Risikoer og muligheter

Bipolar lidelse, også kjent som manisk-depressiv lidelse, er en psykisk lidelse som kjennetegnes av perioder med mani og depresjon. En person med bipolar lidelse kan oppleve perioder med høyt stemningsleie, hyperaktivitet, rastløshet, økt energi og tankeflukt, som kan vare fra noen dager til flere uker. På den andre siden kan personen også oppleve perioder med lavt stemningsleie, tristhet, håpløshet, mangel på energi og interesse for ting som vanligvis er viktig.

Mens bipolar lidelse kan påvirke alle aspekter av en persons liv, kan det spesielt påvirke evnen til å ta vare på barn. Foreldre med bipolar lidelse kan være utsatt for risikoer som kan påvirke omsorgsevnen deres, inkludert ustabile humørsvingninger, impulsive beslutninger, overdreven irritabilitet, paranoide tanker og risikotaking. Disse risikoene kan gjøre det vanskelig for foreldre med bipolar lidelse å gi sine barn en trygg og stabil oppvekst, og kan påvirke deres evne til å opprettholde rutiner og struktur i hjemmet.

Men det betyr ikke nødvendigvis at alle foreldre med bipolar lidelse har problemer med å ta vare på sine barn. Med riktig behandling og støtte kan foreldre med bipolar lidelse lære å håndtere sine symptomer og ta ansvar for omsorgen for sine barn. Terapi, medisiner og støttetjenester kan hjelpe foreldre med bipolar lidelse å stabilisere humøret og håndtere symptomene, og dermed redusere risikoen for problemer med omsorgsevne. Mange foreldre med bipolar lidelse er i stand til å gi sine barn en kjærlig og støttende oppvekst når de får riktig behandling og støtte.

Det er viktig å merke seg at det ikke er noen “en størrelse passer alle” -løsning for foreldre med bipolar lidelse. Hver persons opplevelse av lidelsen er forskjellig, og behandlingsbehovene vil variere. Noen mennesker med bipolar lidelse vil ha behov for mer intensiv behandling og støtte enn andre, og det kan være nødvendig med nøye overvåkning av deres omsorgsevne.

Det er også viktig å huske at foreldre med bipolar lidelse har rettigheter og beskyttelse i henhold til barnevernloven. Barnevernet skal alltid vurdere hva som er best for barnet i en situasjon, inkludert om det er nødvendig med tiltak for å sikre barnets sikkerhet og velferd. Barnevernet skal også sørge for at foreldrene får den støtten og behandlingen de trenger for å kunne ta vare på sine barn på en trygg og god måte.

I konklusjonen kan en si at bipolar lidelse kan påvirke omsorgsevnen til en forelder på forskjellige måter, og det er viktig å være klar over risikoene som kan følge med sykdommen. Men det er også viktig å huske at det finnes muligheter for å håndtere symptomene og få den støtten som trengs for å kunne ta vare på barna på en trygg og god måte. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp og å være åpen om ens sykdom og behov for støtte når man er forelder med bipolar lidelse.

Referanser:

  • “Bipolar Disorder and Parenting: What You Need to Know” av Janice Rodden, PsyD, Verywell Mind, 6. mai 2021.
  • “Parenting and Bipolar Disorder” av National Alliance on Mental Illness (NAMI).
  • “Bipolar disorder: effects on parental functioning and parenting” av R.L. George et al., Bipolar Disorders, vol. 7, no. 2, s. 89-103, 2005.
  • “Parenting and Bipolar Disorder: Challenges and Coping Strategies” av Haroon Rashid Chaudhry et al., Journal of Psychiatric Practice, vol. 23, no. 2, s. 109-119, 2017.

Tro på og aksepter barnets opplevelse av intense sanseinntrykk

av
høysensitive barn, sanseopplevelser, smertefølsomhet, ubehag, tilpasning, følsomhet, sensitivitet, emosjonell reaksjon, trygghet, aksept, kommunikasjon, mestring, utviklingsmiljø, rolege omgivelser, stressmestring, individuell tilnærming, skole, barnehage, følelsesmessig støtte, læringsmiljø, fysisk komfort, tilrettelegging, selvbilde, empati, sensitiv respons, psykisk helse, vennlig tilnærming, forståelse, respekt for forskjellighet , Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

For barn med høy sensitivitet kan selv små opplevelser utløse sterke følelser av smerte og ubehag, noe som ofte går under radaren for de som har lavere sensitivitet. En bittelite rift i huden kan føles som en alvorlig skade. Små barn har en tendens til å uttrykke disse følelsene, og vår respons på disse uttrykkene kan påvirke hvordan deres selvbilde utvikler seg.

I stedet for å si ting som “det er ikke så ille, du må tåle litt”, kan vi velge å anerkjenne deres opplevelse og følelser.

Ved å tro på barnets uttrykk, anerkjenne deres opplevelse som ekte og ubehagelig, og forsøke å finne løsninger for å gjøre det bedre, fjerner vi ikke bare øyeblikkelig ubehag. Vi gir også barnet en opplevelse av at deres følelser er gyldige. Dette bidrar til å bygge et positivt selvbilde og god mental helse. Høysensitive barn trenger støtte og forståelse, og ved å tilrettelegge for deres unike sanseopplevelser kan vi hjelpe dem å trives og utvikle seg på best mulig måte.

Intuitive omsorgsferdigheter: Hva det innebærer og hvorfor det er viktig?

av
barnekonvensjon, barns rettigheter, internasjonale konvensjoner, barns velferd, norsk lov, barnerettigheter, FNs barnekonvensjon, ratifisering, barneoppdragelse, barns beskyttelse, barneomsorg, rettigheter for barn, inkorporering, barns deltakelse, internasjonalt samarbeid, barnefamilier, barns harmoniske utvikling, barneplikter, barnekonvensjonens betydning, barnevennlige samfunn, barnekonvensjonens historie, barnekonvensjonens implementering, barnekonvensjon og kultur, sosiale fremskritt, barnekonvensjon i praksis, barn i nødssituasjoner, barnerettighetsbrudd, barns likeverdighet, barn og internasjonale rettigheter, barns rolle i samfunnet, barnekonvensjonens prinsipper

Intuitive omsorgsferdigheter refererer til evnen til å respondere på barnets behov på en sensitiv, empatisk og tilstedeværende måte. Dette innebærer å kunne lese og forstå barnets kroppsspråk, signaler og behov, og å kunne tilpasse sin egen respons deretter. Intuitive omsorgsferdigheter er avgjørende for å etablere en trygg og stabil relasjon mellom foreldre og barn.

Observasjon i naturlige miljøer er en viktig metode for å vurdere foreldres intuitive omsorgsferdigheter. Dette forutsetter imidlertid at observatøren har blitt noe kjent med barnet og foreldrene, og at observasjonene går over flere timer og dager. Under slike observasjoner kan man se hvordan foreldre/pårørende ivaretar barnets spontane og varierende behov, og hvordan de tilpasser seg situasjonen på en sensitiv og empatisk måte.

Å utvikle intuitive omsorgsferdigheter er viktig av flere grunner. For det første bidrar det til å etablere en trygg og stabil relasjon mellom foreldre og barn, noe som igjen kan påvirke barnets utvikling positivt. For det andre kan det bidra til å forebygge og behandle psykiske problemer hos barn, da en god relasjon mellom foreldre og barn kan fungere som en beskyttelsesfaktor mot slike problemer.

Det er imidlertid viktig å påpeke at intuitive omsorgsferdigheter ikke er medfødte eller ensbetydende med at man er en god forelder. Det er noe som kan utvikles og styrkes gjennom erfaring, kunnskap og bevissthet. Forskning har vist at foreldre som har blitt undervist i og bevisstgjort på sine intuitive omsorgsferdigheter, har hatt positive effekter på barnets utvikling.

For å utvikle intuitive omsorgsferdigheter er det viktig å være tilstede og oppmerksom i situasjonen, og å prøve å se situasjonen fra barnets perspektiv. Det innebærer også å ha en åpen og positiv holdning til barnets spontanitet og behov, og å være villig til å tilpasse seg situasjonen. Å ha kunnskap om barnets utvikling og behov kan også bidra til å styrke de intuitive omsorgsferdighetene.

I sum er intuitive omsorgsferdigheter avgjørende for å etablere en trygg og stabil relasjon mellom foreldre og barn. Det kan utvikles og styrkes gjennom erfaring, kunnskap og bevissthet, og er noe som kan ha positive effekter på barnets utvikling. Observasjon i naturlige miljøer kan være en viktig metode for å vurdere foreldres intuitive omsorgsferdigheter.

Her er noen kilder til informasjon:

Ja, selvfølgelig! Her er noen kilder og referanser som støtter opp om informasjonen i blogginnlegget om intuitive omsorgsferdigheter:

  1. Schore, A. N. (2001). Effects of a secure attachment relationship on right brain development, affect regulation, and infant mental health. Infant Mental Health Journal, 22(1-2), 7-66.
  2. Bowlby, J. (1988). A secure base: Parent-child attachment and healthy human development. Basic Books.
  3. Belsky, J., & Fearon, R. M. (2002). Early attachment security, subsequent maternal sensitivity, and later child development: Does continuity in development depend upon continuity of caregiving? Attachment and Human Development, 4(3), 361-387.
  4. Sameroff, A. (2009). The transactional model of development: How children and contexts shape each other. American Psychological Association.
  5. Egeland, B., & Erickson, M. F. (2004). Lessons from STEEP: Linking theory, research, and practice for the well-being of infants and parents. Infant Mental Health Journal, 25(5), 452-467.

Samvær når samværsforelderen er ilagt et kontaktforbud/besøksforbud

av
Samvær når samværsforelderen er ilagt et kontaktforbud/besøksforbud advokat barnefordeling

Barneloven § 43 b regulerer situasjoner der noen har fått forbud mot å ha kontakt med et barn i henhold til straffeloven § 57 eller straffeprosessloven § 222 a. Bestemmelsen innebærer at personen ikke kan ha samvær med barnet etter avtale eller avgjørelse, med mindre forbudet gir unntak for dette. Det kan heller ikke inngås en avtale om samvær når det foreligger et kontaktforbud eller besøksforbud.

Forbudet gjelder også i situasjoner der besøksforbudet eller kontaktforbudet bare gjelder for barnet, eller både forelder og barnet. Personer som får et slikt forbud, uansett om de er foreldre eller andre med samværsrett, kan ikke gjøre gjeldende rett til samvær med barnet selv om dette er fastsatt av domstolen eller avtalt mellom partene i henhold til reglene i barneloven.

Det følger av barneloven § 65 at det ikke skal fastsettes tvangsbot dersom oppfyllelsen av samværsretten er umulig, for eksempel hvis det er en risiko for at barnet vil utsettes for vold eller annen skade. Dette vil være relevant i saker der det foreligger et kontaktforbud eller besøksforbud.

Foreldre kan heller ikke inngå avtale om samvær når det foreligger et kontaktforbud eller besøksforbud. Hvis foreldre allerede har fått fastsatt samvær etter barnevernloven, vil kontaktforbud eller besøksforbud bety at «noe annet er bestemt» i henhold til barnevernloven § 4-19, siden samvær ikke kan gjennomføres etter barneloven. Hvis det allerede er fastsatt samvær, vil kontaktforbud og besøksforbud bety at dette samværet ikke kan gjennomføres, med mindre det er fastsatt i forbudet at samvær skal være tillatt.

Unntak fra forbudet kan gjøres dersom det er fastsatt i lov eller avgjørelse. I slike tilfeller må det klart fremgå på hvilken måte samværet kan begrenses, og avgjørelsen må inneholde detaljerte retningslinjer om hva begrensningene går ut på og hvordan de skal praktiseres.

Barneloven § 43 b sikrer at barnets interesser og velferd alltid kommer først. Lovbestemmelsen klargjør gjeldende rett og sikrer at det ikke kan inngås avtaler som bryter med kontaktforbud eller besøksforbud. Forbudet er viktig for å beskytte barnet mot eventuelle skader eller farer som kan oppstå når noen med kontaktforbud eller besøksforbud har samvær med barnet.

Barnevernloven § 1-1: Sikrer barn og unges rett til nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse

av
Barnevernloven § 1-1: Sikrer barn og unges rett til nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse

Barnevernloven § 1-1 har som formål å beskytte barn og unge mot forhold som kan skade deres helse og utvikling. Loven sikrer at barn og unge som lever under slike forhold får den hjelpen, omsorgen og beskyttelsen de trenger til rett tid. Det er også lovens formål å bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Loven har som hensikt å sikre at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. Dette gjelder ikke bare for barn som allerede har det vanskelig, men også for alle barn og unge. Kommunens forebyggende arbeid er en viktig del av dette, og dette arbeidet er regulert i § 15-1.

Det er viktig å understreke at loven ikke bare er til for å hjelpe barn og unge som allerede har det vanskelig, men også for å forebygge at barn og unge havner i slike situasjoner. Barnevernet har derfor en viktig rolle når det gjelder å jobbe forebyggende og å gi støtte og veiledning til foreldre og andre omsorgspersoner.

Det er også viktig å merke seg at loven legger vekt på at barn og unge skal møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Dette er grunnleggende behov som alle barn og unge har, og som det er viktig å tilrettelegge for. Å skape et trygt og godt oppvekstmiljø for barn og unge er en felles oppgave for samfunnet som helhet.

I tillegg til å beskytte barn og unge, bidrar Barnevernloven § 1-1 også til å sikre deres rettigheter og ivareta deres interesser. Barn og unge skal ha mulighet til å uttrykke sine meninger og bli hørt i saker som angår dem, og barnevernet skal ta hensyn til deres synspunkter så langt det er mulig og rimelig.