Barneloven § 65 – Hvordan fungerer tvangsfullbyrdelse av avgjørelser etter barneloven?

tvangsfullføring, barneloven, foreldreansvar, fast bosted, samværsrett, tvangsfullbyrdelsesloven, tvangskraft, rettsforlik, innkreving, tvangsbøter, skatteetaten, Statens innkrevingssentral, barnets beste, rettigheter for barn, tvangsfullbyrdelse, foreldreansvaret, praktiske endringer, rettskraftig avgjørelse, barnets deltakelse, barnets interesser, juridisk prosess, rettssystemet, barnelovens endringer, beslutninger om samvær, juridisk veiledning, advokat, barnerett, tvangsmulkt, rettsforlikets omfang, familierett

Å forstå tvangsfullføring av juridiske avgjørelser i forbindelse med foreldreansvar, bosted og samværsrett innebærer en utforskning av tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 13. Hva skjer når en avgjørelse skal gjennomføres med tvang? Hva er de spesifikke tvangsgrunnlagene for tvangsfullføring? Disse spørsmålene belyses gjennom Barneloven § 65, som gir oss innsikt i hvordan rettssystemet håndterer tvangsfullføring av ulike typer beslutninger.

Vedtak truffet av statsforvaltaren om tvangskraft for avtaler i henhold til § 55 er særlige tvangsgrunnlag. Det samme er rettskraftige dommer og rettsforlik. Men hva betyr det i praksis? Spørsmålet er hvordan? For eksempel kan tvangsfullføring av beslutninger om foreldreansvar og bosted fastsettes ved henting eller tvangsbot. Hva med samværsrett? Her er det tvangsbot som er aktuelt.

Men ikke alt kan tvangsfullføres. Det er nødvendig å balansere tvangsfullføring med hensynet til barnets velferd. Når det er fare for fysisk eller psykisk skade, er tvangsfullføring ikke en aktuell løsning. Det er viktig å sikre at tvangsfullbyrdelse ikke setter barnets helse i fare.

Hva med barnets mening? Barneloven § 65 tar høyde for dette ved å inkludere barnets stemme. Barnets mening skal veie tungt, basert på alder og modenhet. Tvangsfullbyrdelse skal ikke tvinges på barnet mot deres vilje, med mindre hensynet til barnet krever det.

For å tilrettelegge gjennomføringen av fastsatt samvær, kan retten gjøre praktiske endringer. Dette er for å sikre at beslutningene kan gjennomføres på en smidig måte, til det beste for alle parter.

Skatteetaten ved Statens innkrevingssentral håndterer tvangsbøter. Innkreving skjer kun på forespørsel. Men hva med begrensninger? Boten kan ikke kreves inn for mer enn åtte uker av gangen. Det er viktig å følge reglene for innkreving for å sikre en rettferdig prosess.

Barneloven § 65 har blitt endret i 2017 for å harmonisere reglene med tvangsfullbyrdelsesloven og for å skape et mer strukturert regelverk. Endringene omfatter flere punkter i prosessen og er gjort for å gjøre regelverket mer tilgjengelig for alle parter. Dette sammen med andre endringer gir en helhetlig forståelse av hvordan tvangsfullføring av avgjørelser fungerer.

Samlet sett gir Barneloven § 65 oss en inngående innsikt i tvangsfullbyrdelsesprosessen, og hvordan ulike avgjørelser om foreldreansvar, bosted og samværsrett håndteres. For å forstå de konkrete detaljene og implikasjonene, må man også se til tvangsfullbyrdelsesloven for en komplett forståelse av regelverket.

Tvangsbøters størrelse etter barneloven § 65

Etter barneloven § 65,med henvisninger til tvangsfullbyrdelsesloven kan den som har barnet boende fast hos seg bli ilagt tvangsbøter på begjæring fra samværsforelderen dersom en tvangskraftig dom eller et tvangskraftig forlik ikke følges opp. Jeg har tidligere vært inne på innhold og fremgangsmåte i tilknytning til barneloven § 65, men jeg har ikke vært inne på størrelsen.

I en annen sak i 2007 sluttet Nordhordaland tingrett at A pålegges for et tidsrom av ett år fra forkynnelsen av denne kjennelsen å betale til statskassen en tvangsbot på kr 1.000,- for hver gang B ikke får utøve samværsrett med D og C i samsvar med Hålogaland lagmannsretts dom av 01.03.2006.

I en annen rettsavgjørelse i 2007 sluttet retten at B pålegges for et tidsrom frem til 1. oktober 2007 fra forkynnelsen av denne kjennelsen å betale til statskassen en tvangsbot på kr 2000,- to tusen kroner for hver gang A ikke får utøve samværsrett med C, født *.*.1994, i samsvar med rettforlik av 19.06.2006 .

I 2006 kom Drammen tingrett i en sak til følgende: Det fastsettes en stående tvangsbot til statskassen på kr 2.500,- -totusenfemhundrekroner- som må betales av A f. *.*.63 for hver gang B i tidsrommet 27. november tom. 31. desember 2006 ikke oppnår samvær med sine sønner C og D som bestemt i Drammen tingretts midlertidige avgjørelse av 15.08.06, jfr. også foran i nærværende kjennelses grunner.

Nivået på tvangsbøtene er alt for lave. Det er så lavt at for mange nok spekulerer i bare å betale boten og ikke levere barnet til samvær. Dette gjelder fort de som har få samvær å måtte forholde seg til.