Foreldretvister kan innebære akutte og alvorlige situasjoner hvor barnets sikkerhet og velvære står på spill. Når en sak anføres som hastesak, eksempelvis i tilfeller av vold, overgrep, samværsnekt, utreiseforbud, eller forespørsel om besøks- eller kontaktforbud, kreves det ofte rask handling fra domstolenes side.
I slike hastesituasjoner er det viktig at dommeren tar umiddelbar kontakt med partene eller deres prosessfullmektige. Dette gjør det mulig å vurdere om situasjonen kan håndteres gjennom et raskt planlagt møte, eller om saken bør overføres til andre instanser, som barneverntjenesten ved akuttiltak etter barnevernsloven kapittel 4.
Domstolen må også overveie behovet for sakkyndighet for å belyse saken ytterligere. I noen tilfeller kan det være nødvendig å avsi en midlertidig avgjørelse (kjennelse) etter barneloven § 60, særlig i situasjoner hvor det er fare for barnets fysiske eller psykiske helse. En slik kjennelse er umiddelbart tvangskraftig, som fastsatt i barneloven § 65.
Når det gjelder avholdelse av rettsmøter, må dommeren ta en klar avgjørelse om veivalg. Dette kan innebære å arrangere et saksforberedende rettsmøte eller et møte for å belyse begjæringen om en midlertidig kjennelse. Rettsmøtets formål er å supplere sakens dokumenter og gi retten grunnlag for en avgjørelse. Her må barnets rett til medvirkning også ivaretas.
Spørsmålet om en dommers habilitet etter å ha avsagt en midlertidig avgjørelse i en foreldretvist er et sentralt tema, som blant annet er drøftet av Borgarting lagmannsrett i LB-2010-111233. Det er viktig å vurdere om det er behov for dommerbytte for å opprettholde rettferdigheten i prosessen.