Taushetsplikt spiller en sentral rolle i håndteringen av foreldretvister. Denne artikkelen utforsker når og hvordan taushetsplikt kan oppheves, og hva som gjelder spesifikt for ulike aktører involvert i slike saker.
Vurdering av opphevelse av taushetsplikt: I planleggingsfasen av en foreldretvist er det viktig å vurdere om det er taushetsplikt som bør eller kan oppheves. Dette avklares ofte på planmøtet. Det er essensielt å forstå de ulike formene for taushetsplikt og deres relevans i foreldretvister.
Barnevernstjenestens rolle: Barnevernstjenesten er fritatt for taushetsplikt i foreldretvister etter barneloven § 61a. Dette gjelder både for vitneforklaringer og dokumenter. Men hvis saken omhandler andre barn, som for eksempel en parts særkullsbarn, gjelder spesielle regler.
Politidokumenter: Dokumenter fra politiet kan innhentes i henhold til politiregisterloven § 30. Dette kan være relevant i saker der det er anført kriminelle handlinger som vold eller misbruk.
Forvaltningsmessig taushetsplikt: Taushetsplikt innen forvaltningen (for eksempel i skoler og barnehager) kan løses ved samtykke fra partene. Alternativt kan det kreves samtykke fra det relevante departementet i henhold til tvisteloven § 22-3. Familievernkontorer, som også omfattes av forvaltningsmessig taushetsplikt, er underlagt taushetsplikt etter helsepersonelloven, og denne kan ikke oppheves av departementet.
Profesjonsbestemt taushetsplikt: Når det gjelder profesjonsbestemt taushetsplikt, er samtykke fra den relevante parten nødvendig. Det har imidlertid vært tilfeller der domstolene har akseptert at en sakkyndig får tilgang til en full helsejournal uten at motparten automatisk får tilgang.
Sakkyndiges taushetsplikt: For sakkyndige i foreldretvister gjelder spesielle regler for taushetsplikt, som beskrevet i barneloven § 50 og understøttet av ulike høyesterettsavgjørelser. Taushetsplikten vedvarer selv etter at oppdraget er avsluttet, med mindre spesifikke unntak finnes.