I saker etter barneloven kapittel 7 anvendes de generelle reglene om ugildhet for dommere som er fastsatt i domstolloven kapittel 6. Spesielt relevant er domstolloven § 108, som omhandler situasjoner hvor særegne omstendigheter kan svekke tilliten til en dommers uhildethet. Dette gjelder spesielt når en part krever at dommeren skal vike sete på grunn av slike omstendigheter.
Rettspraksis og juridisk teori tyder på at det kreves en del for at en dommer skal anses som inhabil gjennom handlinger knyttet til meklingsarbeid. Imidlertid fører en mer aktiv og målrettet rolle for dommeren i fremdrift og avtaleløsninger til et økt behov for bevissthet om nøytralitet og balansert tilnærming. Dommerens faktiske og opplevde habilitet og nøytralitet bør derfor reflekteres over.
Når det gjelder overgangen fra mekling/saksforberedende møter til hovedforhandling, har det siden 2004 vært antatt at dommerbytte normalt ikke er nødvendig. Domstolloven § 108s utvikling i rettspraksis de siste tiårene viser imidlertid en tendens til at det skal mindre til for å konstatere inhabilitet, med økt vekt på partenes og offentlighetens oppfatning.
I Borgarting lagmannsretts sak LB-2010-111233 ble en tingrettsdommer kjent inhabil på grunn av utformingen av begrunnelsen i en midlertidig avgjørelse. Dette underbygger viktigheten av dommerens objektivitet og nøytralitet i alle faser av saksbehandlingen.
Camilla Bernts artikkel i Tidsskriftet FAB nr. 3, 2014, drøfter behovet for dommerbytte ved overgang fra mekling til hovedforhandling i foreldretvister. Argumentet er at samspillet mellom dommer og sakkyndig kan tilsi et behov for en regel om dommerbytte, lik den som finnes i tvisteloven § 8-7 om rettsmekling.
Avgjørelsen om habilitet etter domstolloven § 108 annet ledd krever en samlet vurdering. Viktige momenter inkluderer dommerens opptreden og uttalelser, i hvilken grad dommeren har uttrykt sitt eget syn på saken, og samarbeidet med den sakkyndige. Partenes syn er også relevant.
Praksisen vedrørende rutinemessig dommerbytte er variabel. Avgjørelsen må veie tillit til prosessen mot behovet for et robust resultat. Barnets beste er sentralt i denne vurderingen og kan i noen tilfeller tilsi at samme dommer fortsetter, for eksempel om dommeren har snakket med barnet. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på hovedforhandlingsprinsippet.