En av de mest essensielle lovene som gjelder barns velferd i Norge er Barneloven. Spesielt er § 59 av Barneloven, som omhandler sakshåndtering, av stor betydning. Denne loven er utformet med hensikt å fremme en effektiv og hurtig prosess i rettssystemet, noe som er spesielt viktig i saker som involverer barn.
§ 59 i Barneloven fastslår at dommeren har en plikt til å fremskynde sakene så mye som mulig. Dette er en kritisk forutsetning, da det sikrer at barnets beste vurderes raskt, slik at eventuelle negative konsekvenser minimeres. Dommeren er også pålagt å vurdere muligheten for forlik mellom partene på hvert trinn i saken. Dette kan bidra til en mer effektiv sakshåndtering, og potensielt redusere konfliktnivået mellom partene.
Departementet har uttrykt en målsetning om at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i førsteinstansen ikke skal overstige tre til fire måneder. Dette er med på å sikre at barnet ikke står i en usikker situasjon over lengre tid enn nødvendig.
En annen nøkkelaspekt av § 59 er at dommen bør avsies så raskt som mulig etter hovedforhandlingen. Dette er avgjørende for å unngå forsinkelser og sikre rask avgjørelse for barnet.
Mekling er også et sentralt element i barneloven. Mekling kan være en verdifull metode for å løse konflikter på en mindre konfronterende måte og kan potensielt bidra til en raskere løsning på saken.
På den annen side er det også viktig å understreke at partene ikke bør presses til forliksløsninger. Hvis partene ikke ønsker å forlike saken, må dommeren respektere dette og avgjøre saken ved dom. Dette kan være tilfellet der partenes standpunkt står svært langt fra hverandre.
For å oppsummere, så handler Barneloven § 59 om å fremme en effektiv og rettferdig rettsprosess for barn. Loven fremhever viktigheten av en rask avgjørelse, muligheten for forlik, og bruk av mekling som et middel til å løse konflikter. Som med alle lover, er formålet å sikre rettferdighet og velferd for alle involverte parter, og i dette tilfellet, spesielt for barnet.