I norge i dag er det tvunget mekling når foreldre går fra hverandre og har mindreårige barn. Hva hvis man kunne sørget for at kommende foreldre satte seg inn i barns behov på et tidligere tidspunkt? Det har lenge vært populært å si at man må ha førerkort for bil, men alle kan få unger. Hvor er skadepotensialet størst?
Dette fikk meg til å tenke på hvordan man praktiske kunne laget et slikt velmenende opplegg uten at det ville være støtende for noen. Jeg tror at det eneste fornuftige ville være å koble det opp mot barnetrygd og foreldreansvar. Det vil si at det arrangeres kurs som må gjennomføres for at man skal ha rett på barnetrygd. Dersom man kan vise til at man har deltatt på kurset, ikke krav om å bestå noen prøve, så vil man også ha rett til barnetrygd. Velger man ikke å møte opp eller gjennomføre så får man ikke barnetrygd. Man kan velge å ta kurset senere og får da barnetrygd fra det tidspunktet. Penger vil etter all sannsynlighet være det eneste virksomme stimuleringsmidlet. Et slikt kurs kunne tatt for seg de vanlige utfordringer de fleste foreldre møter. Det være seg grensesetting, hygiene osv. Poenget vil være å ruste alle bedre til å være en god forelder uten å si at det er bare èn måte å gjøre ting på.
Etter min mening er dette ikke inngripende. Det er mekling mellom foreldre etter samlivsbrudd og det med fokus på barnas nye situasjon. Kanskje har det en samfunnsøkonomisk gevinst gjennom mindre behov for tiltak (råd og veiledning) fra barnevernet.
Jeg kjenner ikke til at dette er foreslått av noen politisk, men jeg mener det er en fullt ut forsvarlig tanke.