I spørsmål om flytting med barn til utlandet står retten overfor komplekse avgjørelser med store konsekvenser for barnas liv og trivsel. Ifølge barneloven § 40 kreves samtykke fra begge foreldre dersom barnet skal flytte til utlandet. Ved flytting innenlands har bostedsforelderen derimot full myndighet til å avgjøre dette alene.
For å flytte til utlandet med barn, eller for å hindre en slik flytting, må den som ønsker å flytte eller forhindre flyttingen, ta rettslige skritt for å få foreldreansvaret alene i henhold til barneloven § 40. Høyesterett har fastslått i HR-2019-1230-A at det er den som ønsker å flytte som har ansvaret for å ta ut søksmål.
Dette gjelder også hvis barnet alene flytter eller skal oppholde seg utenlands for en lengre periode. Ifølge rettspraksis kan opphold utenfor landet på over 4 uker anses som flytting, og det må da foretas en rettslig vurdering etter barneloven § 40.
Det er viktig å merke seg at saker om flytting med barn til utlandet kan reises av en forelder med foreldreansvaret eller en forelder som samtidig reiser sak om foreldreansvaret. Hvis den forelderen som ikke har foreldreansvaret ønsker å stoppe flyttingen, kan dette gjøres ved å reise sak etter barneloven § 40 tredje ledd, som gir mulighet til å stanse flyttingen inntil saken er avgjort.
Varslingsplikten er også viktig. Begge foreldre må varsle minst tre måneder i forveien hvis de ønsker å flytte ut av Norge. Hvis det ikke er enighet om flyttingen, må den som ønsker å flytte, kreve mekling i henhold til barneloven § 51.
Det er imidlertid bare den som vil flytte ut av landet med barnet som må kreve mekling hvis den andre forelderen ikke samtykker til flyttingen.
Videre kreves det at begge foreldre varsler minst tre måneder i forveien hvis de planlegger å flytte ut av Norge. Hvis samværsforelderen ikke samtykker til flyttingen, må den som ønsker å flytte, kreve mekling. Dette gjelder også for midlertidige avgjørelser om foreldreansvar ved flytting til utlandet.
Hvis en forelder planlegger å flytte med barnet til utlandet, kan de ikke gjøre dette før saken er rettskraftig avgjort. Å flytte uten at foreldreansvaret er avgjort, vil kunne betraktes som ulovlig barnebortføring.
I tillegg til rettslige prosesser, er det viktig å ta hensyn til barnets beste i slike saker. Avgjørelser om flytting med barn til utlandet må veie flere faktorer, inkludert barnets tilknytning, trivsel, og behovet for samvær med begge foreldre. Kulturell identitet, utdanningsmuligheter, og økonomiske forhold må også vurderes nøye.
Retten vil også vurdere om flyttingen vil påvirke barnets kontakt med den andre forelderen, og om det er risiko for at flyttingen vil være til skade for barnet på kort eller lang sikt. Sårbarhet hos barnet vil også bli tatt hensyn til i vurderingen av hva som er best for barnet.
Saker om flytting med barn til utlandet kan være svært komplekse, og det er viktig å søke juridisk rådgivning og bistand for å sikre at barnets beste ivaretas på best mulig måte. Retten vil alltid legge barnets beste til grunn i slike saker, og det kreves grundige juridiske og faktiske vurderinger for å komme frem til riktig avgjørelse.