I Norge har vi en lovbestemt plikt til å beskytte barn mot skade og omsorgssvikt. Dette gjelder også for politiet, som har spesielle plikter og ansvar når det kommer til barns velferd og sikkerhet. I Alminnelig tjenesteinstruks for politiet, også kjent som politiinstruksen, finnes det en egen paragraf som omhandler politiets plikter overfor barn: § 12-4.
Ifølge § 12-4 har politiet en plikt til å underrette barneverntjenesten dersom de får kunnskap om at noen under 15 år lever under forhold som kan antas å innebære alvorlig risiko for vedkommendes helse eller utvikling. Dette gjelder selv om politiet ikke har direkte bevis eller mistanke om konkrete straffbare handlinger. Formålet med denne plikten er å sikre at barn som lever under risikofylte forhold, får nødvendig hjelp og støtte fra samfunnet.
Videre pålegger politiinstruksen politiet å gripe inn umiddelbart dersom det er akutt fare for liv eller helbred. I slike tilfeller skal politiet ta hånd om barnet og sørge for umiddelbar avlevering til enten foresatte eller barnevernsnemnda, avhengig av forholdene. Politiet kan også bistå barnets foresatte med å komme i kontakt med offentlige eller private hjelpe- og støtteorganer.
Det er også viktig å påpeke at politiet har en plikt til å underrette barneverntjenesten om straffbare handlinger begått mot barn, i henhold til politiregisterforskriften § 10-3. Dette gjelder både når politiet har mottatt anmeldelse om en straffbar handling og når politiet selv oppdager en slik handling.
Til slutt har politiet en plikt til å ta hånd om og veilede barn som har forvillet seg, slik at disse kan bli gjenforenet med sine foresatte så snart som mulig. Dette er viktig for å sikre barnets sikkerhet og velvære, samt å forebygge at barnet utsettes for risikofylte situasjoner.