Adopsjon og registrering i folkeregisteret

adopsjon, folkeregisteret, adoptivforeldre, adopsjonsprosessen, Bufetat, Skatteetaten, adopsjon av barn, norsk statsborger, adopsjon fra utlandet, registrering, adopsjonsmyndighet, adopsjonsgodkjenning, flytting til Norge, etternavn ved adopsjon, familieprosess, adoptert barn, registrering i folkeregisteret, adopsjonsrettigheter, barne-, ungdoms- og familieetaten, adopsjonsprosess i Norge, adopsjon i utlandet, rettigheter ved adopsjon, adopsjonsmyndigheter, adoptere barn, adoptivfamilie, norsk adopsjon, adopsjonsmyndighet i utlandet, adopsjonsgodkjenning i utlandet, adopsjon og statsborgerskap, adopsjonsprosess i utlandet, adopsjonsrettigheter i Norge, adopsjon og etternavn

Hva skjer etter en vellykket adopsjon? Hvordan blir barnets status i det norske folkeregisteret endret? Dette er spørsmål som adoptivforeldre ofte har når de ønsker å formalisere sin nye familiestruktur. I dette blogginnlegget vil vi utforske prosessen rundt adopsjon og registrering i folkeregisteret for adopterte barn.

Bufetat og adopsjonsprosessen

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er sentral i adopsjonsprosessen. De behandler søknader om adopsjon, enten det gjelder adopsjon av barn fra utlandet eller fra Norge. Bufetat har ansvar for å vurdere søknader, gjennomføre intervjuer og vurdere egnetheten til potensielle adoptivforeldre.

Når adopsjonen er gjennomført, sender Bufetat en viktig melding til Skatteetaten. Denne meldingen danner grunnlaget for registreringen av barnet i folkeregisteret.

Flytting til Norge

For adoptivforeldre som har adoptert barn fra utlandet, er det nødvendig å melde flytting til Norge på vegne av barnet. Dette er en viktig del av prosessen for å sikre at barnet blir registrert som norsk statsborger og får de rettighetene det har krav på.

Godkjenning av adopsjon i utlandet

I noen tilfeller kan adopsjonen ha blitt gjennomført i utlandet uten forhåndssamtykke fra norske adopsjonsmyndigheter. I slike tilfeller må adopsjonen godkjennes av Bufetat. Adoptivforeldrene må selv ta initiativet til å melde fra om adopsjonen til Skatteetaten. Dette gjøres ved å legge ved en kopi av Bufetats godkjenning i søknaden.

Endring av etternavn

En viktig ting å merke seg er at ved adopsjon av barn under 18 år, får barnet som hovedregel mors etternavn, med mindre noe annet er fastsatt i forbindelse med adopsjonen.

Adopsjon er en gledelig begivenhet som gir barn et nytt hjem og en ny familie. Prosessen med å registrere barnet i folkeregisteret er en viktig del av adopsjonsprosessen for å sikre barnets rettigheter som norsk statsborger. Bufetat og Skatteetaten spiller en nøkkelrolle i å gjøre denne overgangen så smidig som mulig for adoptivforeldrene og barnet.

Hvordan klage på nektet meklingsattest

Meklingsattest klage, Forskrift om mekling, Meklingsprosessen, Retten til meklingsattest, Nektet meklingsattest, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Bufetat regionkontor, Foreldretvist klage, Søksmål ved nektet meklingsattest, Konflikthåndtering ved skilsmisse, Barneloven meklingskrav, Ekteskapsloven mekling, Mekleres rolle, Meklingsbevilling, Juridiske rettigheter ved mekling, Mekling og barns beste, Protokollføring i mekling, Meklingsattest gyldighet, Klageprosess i mekling, Barnefordelingssak klage, Meklingsprotokoll, Meklingsbevilling regulering, Foreldreansvar ved skilsmisse, Mekling og voldsoffer, Mekling etter lovbrudd, Samlivsbruddsprosess, Mekleres ansvar, Mekling ved alvorlig vold, Søksmål i familierett, Barns rettigheter ved skilsmisse. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

I tilfeller der meklingsattest nektes utstedt, er det viktig å forstå de nødvendige skrittene for å sikre dine rettigheter som forelder. Denne veiledningen gir deg innsikt i hvordan du kan klage på en nektet meklingsattest i samsvar med Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, § 10.

1. Forstå meklingsattestens viktighet

Før du går videre med en klage, er det viktig å forstå betydningen av meklingsattesten. Meklingsattesten er en obligatorisk del av meklingsprosessen ved samlivsbrudd og er nødvendig for å kunne ta saken din til retten i foreldretvister. Den bekrefter at foreldrene har deltatt i mekling, noe som er en forutsetning for å løse konflikter knyttet til barnets beste.

2. Hvem håndterer klagen?

Dersom meklingsattesten er nektet, har du muligheten til å klage. Klagen skal rettes til Barne-, ungdoms- og familieetaten, som har myndighet til å pålegge mekler å utstede meklingsattest. Dette er første instans for klagebehandling.

3. Klage til regionkontoret

Dersom du er uenig med Barne-, ungdoms- og familieetaten sin beslutning om å nekte meklingsattesten, kan du bringe saken videre ved å klage til Bufetat ved regionkontoret. Dette regionkontoret vil vurdere klagen din og kan pålegge mekler å utstede meklingsattest hvis de mener det er nødvendig.

4. Brukergenererte tilbakemeldinger

Noen ganger kan det oppstå uenigheter eller misforståelser i meklingsprosessen som ikke krever formelle klager. Slike saker anses som brukergenererte tilbakemeldinger og håndteres i samsvar med god forvaltningsskikk. Det er viktig å kommunisere tydelig og samarbeide med mekler for å løse mindre uenigheter.

5. Retningslinjer for klagebehandling

For mer detaljert informasjon om hvordan klager på meklere behandles, kan du referere til direktoratets “Retningslinjer for utstedelse og opprettholdelse av meklingsbevilling”. Dette dokumentet gir ytterligere veiledning om klageprosessen og dine rettigheter som forelder.

Kan foreldre få dekket reiseutgifter ved mekling?

skilsmisse, mekling, reiseutgifter, økonomisk støtte, meklingsattest, foreldretvist, barneloven, ekteskapsloven, Bufetat, mekler, sterke grunner, fri rettshjelp, dokumentasjon av økonomi, reisekostnader, kilometergodtgjørelse, overnatting, refusjon, regionkontoret, geografisk beliggenhet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, meklingsforskrift, familierett, konfliktløsning, foreldre, meklingstjenester, juridisk hjelp, meklingsordning, skilsmisseprosess, rettigheter, økonomisk bistand. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Når det kommer til foreldre som skal gjennomgå mekling i forbindelse med skilsmisse eller konflikter knyttet til barneloven eller ekteskapsloven, kan reiseutgiftene være en bekymring. Er det mulig å få økonomisk støtte for disse utgiftene? La oss utforske forskriften om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, spesifikt §12, for å få svar på dette spørsmålet.

Situasjonen som kan berettige dekning av reiseutgifter

Ifølge §12 i forskriften, kan foreldre få dekket deler av reiseutgiftene sine dersom sterke grunner taler for det. Denne vurderingen gjøres av Barne-, ungdoms- og familieetaten i samråd med mekleren. Sterke grunner kan inkludere faktorer som lang reisevei til nærmeste mekler eller inhabilitet hos nærmeste mekler. I tillegg vurderes forelderens økonomiske situasjon nøye.

Det er viktig å merke seg at kun å ha lang reisevei og store utgifter som følge av reisen, i seg selv ikke regnes som en sterk grunn. Imidlertid, i tilfeller der en forelder har fri rettshjelp, kan det være rimelig å dekke deler av reiseutgiftene.

Dokumentasjon av økonomi

For å kunne søke om dekning av reiseutgifter, må søkerens økonomi dokumenteres grundig. Dette kan gjøres ved å legge frem lønnsslipper, årsoppgaver fra Skatteetaten eller lignende.

Hvordan beregnes reisekostnader?

Når reisekostnadene skal beregnes, legges rimeligste reisemåte til grunn, og dette vil vanligvis være kollektivtransport. Hvis bruk av bil godtas, skal kilometergodtgjørelsen tilsvare satsen for pendlerfradrag ved arbeidsreiser. Det kan også inkludere bompenger. Andre utgifter, som tapt arbeidsfortjeneste eller kostnader til mat, dekkes ikke.

Strengt nødvendige utgifter til overnatting

I noen tilfeller kan strengt nødvendige utgifter til overnatting dekkes, spesielt hvis det er umulig å reise frem og tilbake til mekler samme dag.

Begrensninger og vurderinger

Det er viktig å være klar over at kun utgifter som overstiger 600 kroner kan dekkes. Muligheten for refusjon av reiseutgifter gjelder kun for reiser innenlands. Avgjørelsen om hvorvidt og i hvilken utstrekning reiseutgiftene skal dekkes, ligger hos Bufetat ved regionkontoret i den regionen hvor meklingen finner sted, etter råd fra mekleren.

Så, kort oppsummert, ja, det er mulig for foreldre å få dekket deler av reiseutgiftene sine i forbindelse med mekling, men det krever at det foreligger sterke grunner, og det er visse begrensninger som må tas i betraktning. Dette er en viktig bestemmelse for å sikre at alle har tilgang til mekling uavhengig av økonomisk situasjon og geografisk beliggenhet.

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Ansvar for meklingsapparatet – godkjenning av meklere

Meklingsapparat, Godkjenning av meklere, Mekleransvar, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Meklingsbevillinger, Meklingsprosess, Mekling etter samlivsbrudd, Foreldreansvar, Meklingsgebyr, Meklingsordning, Kvalifiserte meklere, Mekling i Norge, Ventetid mekling, Barneloven, Ekteskapsloven, Dimensjonering av meklingsapparatet, Geografisk tilgjengelighet mekling, Valgfrihet for foreldre, Meklerkompetanse, Effektiv mekling, Meklingsprosessens betydning, Rettigheter ved samlivsbrudd, Konfliktløsning mekling, Meklingstjenester, Meklerbevilling, Retningslinjer for meklere, Mekleransettelse, Mekling og barnets beste, Mekling og juridiske krav, Tidsrammer for mekling.

Spørsmål: Hvem har ansvar for å sikre et velfungerende meklingsapparat, og hvordan godkjennes meklere i Norge?

I Norge er samlivsbrudd en realitet for mange par, og når foreldre bestemmer seg for å gå hver sin vei, er det viktig å ha et meklingsapparat på plass som kan hjelpe dem med å finne løsninger som ivaretar barnas beste interesser. Dette apparatet er regulert av Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, nærmere bestemt §3, som gir oss innsikt i ansvaret for meklingsapparatet og godkjenningsprosessen for meklere.

Ansvarlig myndighet

Barne-, ungdoms- og familieetaten er den myndigheten som har ansvaret for å sikre at det eksisterer et kompetent og velfungerende meklingsapparat i Norge. Dette apparatet må være tilgjengelig geografisk, med minimal ventetid, og gi brukerne muligheten til å velge sin mekler. Herunder ligger også beslutningen om hvem som er kvalifisert til å bli mekler og tildeling av meklingsbevillinger.

Godkjenning av meklere

En viktig del av å opprettholde kvaliteten på meklingsprosessen er å godkjenne meklere som er egnet for oppgaven. Barne-, ungdoms- og familieetaten er ansvarlig for å utstede meklingsbevillinger, og dette inkluderer å nevne navnene på de enkelte meklerne som kan gi bekreftelse på at mekling har funnet sted. Det er viktig å merke seg at meklingsbevillingen er knyttet til den spesifikke stillingen mekleren innehar ved tildelingstidspunktet og kan ikke overføres til en annen stilling. Videre kan meklingsbevillinger være tidsbegrenset, noe som gir et ekstra element av tilsyn og kvalitetskontroll.

Dimensjonering

Meklingsapparatet må dimensjoneres for å møte behovet i befolkningen. Selv om mekling skal være geografisk tilgjengelig, må foreldre som skal delta i mekling være forberedt på en viss reisetid. Inntil to timers reise med bil hver vei anses som rimelig. Bufetat, ved etableringen av meklingsapparatet, har en forpliktelse til å sikre at foreldre har valgfrihet med hensyn til hvilken mekler de ønsker å benytte. Dette kan være basert på faktorer som livssyn, meklers integritet eller andre spesielle hensyn.

Ventetid

Foreldre som søker mekling, skal kunne få tilbud om den første meklingstimen innen tre uker fra deres forespørsel. Dette er en viktig del av å sikre at mekling er en effektiv og tidsriktig prosess for de involverte partene.

Krav om kvalifiserte meklere

Regionkontorene i Bufetat har ansvaret for å sikre at det er tilstrekkelig antall godkjente meklere i hver region. Det er også deres ansvar å legge til rette for at meklerne utfører sitt arbeid med høy faglig kvalitet. For å mekle, må en mekler ha en gyldig meklingsbevilling, og denne bevillingen utstedes av regionkontoret i Bufetat i samsvar med direktoratets retningslinjer.

Meklingsbevillingen inneholder viktig informasjon, inkludert navn, fødselsdato, stilling og arbeidssted for mekleren. Den kan også være tidsbegrenset og er knyttet til meklerens nåværende stilling. For eksterne meklere følger bevillingen mekleren i deres nåværende stilling og kan ikke overføres til en annen.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

"Forskrift om samvær med tilsyn, barnelova, tilsynsperson, rettigheter for barn, tilsynssamvær, beskytta tilsyn, støtta tilsyn, rettssak om samvær, foreldrerett, Barne- og familiedepartementet, Barneverntenesta, Barne-, ungdoms- og familieetaten, samværsforelderen, barneomsorgsattest, politiattest for tilsynsperson, bustadforelder, familievern, norsk barnelov, foreldre-barn relasjoner, tvistelova, ansvarlig myndighet, lovgivning om samvær, sikkerhet for barn, regler for samvær med tilsyn, juridisk hjelp for samvær, rettsforlik om samvær, familieadvokat, lov om barn og foreldre, veiledning for samvær, familierett i Norge"

Forskriften om samvær med tilsyn etter barnelova (FOR-2013-12-19-1636), fastsatt av Barne- og familiedepartementet, trådte i kraft 1. januar 2014. Formålet med forskriften er å regulere og sikre at samvær under tilsyn er til barnets beste og bidra til en trygg og effektiv gjennomføring av tilsynssamvær.

Forskriften kan grovt inndeles i fem hovedkapitler, som hver tar for seg ulike aspekter ved tilsynssamvær:

Kapittel 1: Innledende forskrifter

Dette kapitlet skisserer forskriftens virkeområde og formål, samt rettens ansvar for å bestemme og begrunne typen av tilsynssamvær – enten beskyttet eller støttet tilsyn. Det ansvaret pålegger også at retten avgjør de nødvendige vilkårene for tilsynets gjennomføring, som antall timer og varighet.

Kapittel 2: Beskyttet tilsyn

Beskyttet tilsyn er anvendelig når begrenset samvær er i barnets interesse, men barnet trenger overvåkning gjennom hele samværet. Antallet timer kan være opptil 16 timer per år, og barneverntjenesten i barnets faste bostedskommune er ansvarlig for å utpeke en tilsynsperson.

Kapittel 3: Støttet tilsyn

Støttet tilsyn brukes når samvær er til barnets beste, men barnet trenger støtte, eller forelderen trenger støtte og veiledning ved samvær. Retten kan tillate opptil 32 timer støttet tilsyn per år. Ansvaret for å utpeke en tilsynsperson ligger hos Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Kapittel 4: Generelle forskrifter

Dette kapitlet tar for seg kravene til tilsynspersoner, inkludert et krav om å fremlegge en politiattest, samt en plikt til å skrive rapporter om tilsynssamværet. Også, tilsynspersonen skal avbryte samværet dersom alvorlige hendelser oppstår, og rapportere slike tilfeller til den ansvarlige myndigheten.

Kapittel 5: Ikraftsetting

Den siste delen av forskriften angir når og for hvilke saker den er gyldig. Forskriften gjelder for saker som kom inn for retten etter 31. desember 2013.

Ansvar for meklingsapparatet og godkjenning av meklere: Sikring av kvalitet og tilgjengelighet

mekling etter ekteskapsloven, barneloven § 3, meklingsapparat, kvalifiserte meklere, Barne-, ungdoms- og familieetaten, godkjenning av meklere, dekningsbehov, geografisk tilgjengelighet, ventetid, valgmulighet, brukerrettigheter, effektiv meklingsprosess, faglig kvalitet, regionkontorene, meklingsbevilling, tidsbegrenset bevilling, dimensjonering, reisetid, valgfrihet, habilitet, søknad, direktoratets retningslinjer, meklingsprosessen, foreldretvister, profesjonell mekling, kvalifikasjoner, familievernet, eksterne meklere, forskrift om mekling, tilgjengelighet, kvalitetssikring, foreldre og barn.

I arbeidet med å håndtere foreldretvister og sikre en best mulig løsning for barn og foreldre, spiller meklingsapparatet en avgjørende rolle. I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 3, er det Barne-, ungdoms- og familieetaten som har ansvaret for å sikre et kvalifisert meklingsapparat. I dette innlegget vil vi utforske ansvaret til meklingsapparatet og prosessen med godkjenning av meklere for å sikre kvalitet og tilgjengelighet i meklingsprosessen.

Dimensjonering for dekningsbehov:
For å sikre at meklingen er geografisk tilgjengelig og uten vesentlig ventetid, skal meklingsapparatet dimensjoneres i samsvar med dekningsbehovet etter ekteskapsloven § 26 og barneloven § 51. Det betyr at foreldre som skal delta i mekling må kunne forvente en akseptabel reisetid på opptil to timer hver vei med bil.

Valgmulighet og brukerrettigheter:
Ved etableringen av meklingsapparatet skal Barne-, ungdoms- og familieetaten ta hensyn til foreldrenes behov for valgmulighet. Foreldre bør ha muligheten til å velge mekler ut ifra hensyn som livssyn, meklers habilitet eller andre særlige grunner. Dette bidrar til å sikre at foreldrene føler seg komfortable og trygge under meklingsprosessen.

Ventetid og effektivitet:
Foreldrene bør få tilbud om første meklingstime innen tre uker etter at de har begjært mekling. Det er viktig å redusere ventetiden og sikre en effektiv gjennomføring av meklingsprosessen. Dette bidrar til å skape trygghet og forutsigbarhet for foreldrene i en tid som ofte kan være preget av konflikt og usikkerhet.

Krav til kvalifiserte meklere:
For å sikre faglig god kvalitet i meklingsprosessen, er det viktig at meklingsapparatet har tilstrekkelig antall godkjente meklere i hver region. Barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvaret for å sikre at regionkontorene tilrettelegger for at meklere utfører oppdraget på en profesjonell og kvalifisert måte. Dette sikrer at foreldre og barn får den hjelpen de trenger for å komme frem til gode og varige løsninger.

Meklingsbevilling og kvalifikasjoner:
Meklere må ha en gyldig meklingsbevilling for å kunne utføre meklingsoppdrag. Bevillingen utstedes av regionkontoret i Bufetat etter søknad og i henhold til direktoratets retningslinjer. Meklingsbevillingen inneholder viktig informasjon om mekleren, inkludert navn, fødselsdato, stilling og arbeidssted. For fagpersoner i familievernet er meklingsbevillingen knyttet til stillingen ved familievernkontor i regionen, mens for eksterne meklere er den knyttet til stillingen mekleren har når bevillingen gis.

Avslutning:
Ansvar for meklingsapparatet og godkjenning av meklere er sentrale elementer for å sikre kvalitet og tilgjengelighet i meklingsprosessen. Barne-, ungdoms- og familieetaten har et overordnet ansvar for å dimensjonere meklingsapparatet, sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte meklere og opprettholde høy faglig standard. Ved å følge retningslinjene og kravene i forskriften, kan meklingsapparatet bidra til å hjelpe foreldre og barn med å finne bærekraftige løsninger i foreldretvister.

Nektet meklingsattest? Slik kan du klage og få saken din vurdert

meklingsattest, utstedelse av meklingsattest, klage på meklingsattest, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Bufetat, rett til klage, enkeltvedtak, regionkontoret, brukertilbakemeldinger, god forvaltningsskikk, meklingsbevilling, klageprosess, rettferdighet, mekler, foreldrene, nektet utstedelse, klageadgang, veien mot rettferdighet, rettighet, vurdering av saken, klagebehandling, meklingsattestens betydning, klageinstans, rettighetsavklaring, klageprosedyre, klagebehandlingstid, klagevedtak, klagefrist, klageveiledning, klageadgang for foreldre, klageprosessens gang

Meklingsattesten er et viktig dokument i meklingsprosessen etter ekteskapsloven og barneloven. Den bekrefter at foreldrene har deltatt i mekling og gir dem rettigheter og begrensninger i forhold til videre rettslig behandling av saken. Men hva skjer hvis en meklingsattest nektes utstedt? I denne artikkelen skal vi se nærmere på reglene om klage i forbindelse med meklingsattesten.

I henhold til § 10 i forskriften om mekling etter ekteskapsloven og barneloven har hver av foreldrene rett til å klage dersom meklingsattesten er nektet utstedt. Klagen skal sendes til Barne-, ungdoms- og familieetaten, som har myndighet til å pålegge mekler å utstede meklingsattesten.

Det er viktig å være klar over at avgjørelsen om å nekte utstedelse av meklingsattest er et enkeltvedtak. Som sådan kan denne avgjørelsen påklages til Bufetat ved regionkontoret. Regionkontoret har myndighet til å pålegge mekler å utstede attesten dersom klagen blir tatt til følge.

Det er også verdt å merke seg at andre klager som ikke omhandler utstedelsen av meklingsattesten, anses som brukertilbakemeldinger. Disse klager behandles i henhold til prinsippene for god forvaltningsskikk. Retningslinjene for utstedelse og opprettholdelse av meklingsbevilling utarbeidet av direktoratet gir mer informasjon om behandlingen av klager på meklere.

Det er viktig at foreldre er kjent med sine rettigheter og muligheter når det gjelder meklingsattesten. Klageadgangen gir dem en mekanisme for å utfordre en avgjørelse om nektelse av utstedelse av attesten. Barne-, ungdoms- og familieetaten og regionkontorene er ansvarlige for å håndtere klager og sikre at meklingsattesten blir utstedt når det er nødvendig.

Vi oppfordrer foreldre til å være oppmerksomme på sin rett til å klage og å søke veiledning fra relevante myndigheter hvis de står overfor problemer knyttet til meklingsattesten. Godkjente retningslinjer og forskrifter er tilgjengelige for å sikre en rettferdig og korrekt behandling av klager, slik at foreldrene kan fortsette sin vei mot en konstruktiv og løsningsorientert mekling.

Plikt til å møte til mekling – En sentral del av prosessen

mekling etter ekteskapsloven, barneloven, forskrift om mekling, meklingsmøte, innkalling til mekling, skriftlig innkalling, fraværsgrunn, obligatorisk meklingstime, Bufetats standardbrev, innkallingsfrist, rimelig varsel, meklingsattest, møteplikt, fullmektig, separat mekling, tvingende grunner, alvorlig vold, overgrep mot egne barn, bosatt i utlandet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, møte med fullmektig, prosessledende beslutninger, fritak fra møteplikt, telefon- eller videomekling, separasjon, skilsmisse, utvidet barnetrygd, norsk mekler, utenriksstasjoner, snever unntaksmulighet.

I en meklingsprosess etter ekteskapsloven og barneloven påligger det foreldrene en plikt til å møte samtidig for mekler. I spesielle tilfeller kan mekler tillate at en eller begge foreldre møter sammen med en fullmektig. I tilfeller der sterke grunner taler for det, kan mekler også bestemme at det skal mekles separat for foreldrene.

Likevel, det er viktig å påpeke at en forelder ikke er forpliktet til å møte dersom det foreligger tvingende grunner. Mekler skal vurdere om tvingende grunner er til stede, og det er meklerens ansvar å avgjøre om forelderen er fritatt fra møteplikten. Videre er det heller ikke pålagt møteplikt til mekling dersom en av foreldrene er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, i samsvar med § 8a. Hvis den parten som ikke har begjært mekling er bosatt i utlandet, er det ingen plikt til mekling for denne forelderen. I tilfeller der begge foreldrene eller den som har begjært mekling også bor i utlandet, kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i spesielle tilfeller gi unntak fra møteplikten. Ved samlivsbrudd for samboere er det ikke en plikt til mekling dersom en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet.

Møteplikten i mekling er hovedsakelig basert på at begge foreldrene skal være tilstede samtidig. Hvis bare den ene forelderen møter til den obligatoriske meklingstimen og mottar attest, har den andre forelderen likevel rett til mekling for å motta en attest.

Det er ulike scenarier avhengig av om den forelderen som møtte alene til den første timen ønsker å fortsette meklingen:

  • Hvis den forelderen som møtte alene til den første timen ønsker å fortsette meklingen, kan foreldrene møte sammen fra den andre timen og fremover. Forelderen som ikke deltok i den første timen vil motta attest etter den andre timen (første felles time). Foreldrene må melde fra innen fire uker etter den første meklingstimen dersom de ønsker å fortsette meklingen.
  • Hvis den forelderen som møtte alene allerede har mottatt en attest og ikke ønsker å fortsette meklingen, må den andre forelderen begjære ny mekling dersom vedkommende ønsker å få en attest, se merknaden til § 11. Den forelderen som allerede har en attest, skal inviteres til meklingen, men det skal informeres i innkallingsbrevet om at vedkommende ikke har møteplikt.

Det kan være situasjoner der mekleren i spesielle tilfeller tillater at en eller begge foreldrene mø

ter med en fullmektig. Med fullmektig menes en støtteperson for forelderen, ikke en som representerer forelderen. Mekleren må nøye vurdere denne tillatelsen og ta hensyn til at informasjonen som deles i meklingsrommet kan være sensitiv og underlagt taushetsplikt, som mekleren er bundet av, men som fullmektigen ikke er. Et eksempel på en situasjon der det kan være aktuelt å tillate en forelder å møte med en fullmektig, er når en av foreldrene kan kreve skilsmisse på grunnlag av mishandling etter ekteskapsloven § 23, men likevel ønsker å gå veien om separasjon.

Hvis mekleren gir en forelder tillatelse til å møte med en fullmektig, skal den andre forelderen informeres om dette før meklingsmøtet. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Mekleren bør også vurdere om den andre forelderen skal få muligheten til å møte med en fullmektig for å opprettholde en balanse mellom foreldrene. Det er viktig å merke seg at adgangen til å ha med en fullmektig skal være begrenset, og mekleren bør vurdere om separat mekling eller muligheten for to meklere er en bedre løsning i disse sakene. Meklerens beslutning om hvorvidt en forelder skal få møte med en fullmektig er prosessledende og kan ikke påklages.

I tilfeller der sterke grunner taler for det, kan mekleren beslutte at det skal være separat mekling. Separat mekling innebærer at foreldrene møter til separate meklingstimer på forskjellige tidspunkter. Det må være god tidsavstand mellom timene slik at foreldrene ikke møter hverandre. Foreldrene skal heller ikke få informasjon om hverandres møtetidspunkt. Unntaket om separat mekling er ment å gjelde i helt spesielle tilfeller.

Separat mekling kan være aktuelt i følgende tilfeller:

  • En forelder har eller har hatt besøksforbud mot den andre forelderen eller barna.
  • En forelder oppholder seg på krisesenter, og det vil være utrygt å møte den andre forelderen til mekling.
  • Det har vært utøvet vold.
  • En forelder har voldsalarm.
  • En forelder bor på sperret adresse.
  • En forelder kan kreve direkte skilsmisse på grunnlag av mishandling etter ekteskapsloven § 23, men ønsker å gå veien om separasjon fordi dette oppleves som mindre belastende.

Mekleren skal gjøre en konkret vurdering av om det foreligger sterke grunner som gir adgang til separat mekling. Mekleren tar beslutningen basert på informasjonen som blir gitt av den forelderen som ber om separat mekling. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om begjæringen eller grunnlaget for denne. Mekleren skal heller ikke innhente opplysninger fra den andre forelderen. Hvis separat mekling blir innvilget, skal begge foreldrene informeres om dette før de skal møte til mekling. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Meklerens beslutning er prosessledende og kan ikke påklages.

Det finnes også situasjoner der mekleren kan frita en forelder fra plikten til å møte til mekling. Forelderen må søke om fritak for møteplikten. Fritak kan være aktuelt i følgende tilfeller:

  1. “Tvingende grunner” hindrer forelderen fra å møte. Tvingende grunner kan være helsemessige forhold som alvorlig sykdom eller smittevernshensyn, utvisning fra Norge, eller fengselsopphold der søknaden om permisjon eller fremstilling for å møte til mekling er avslått. Fritaksgrunnen må dokumenteres, for eksempel med legeerklæring, utvisningsvedtak eller avslag fra fengselet. Mekleren skal gjøre en individuell vurdering basert på informasjonen som blir gitt av den forelderen som søker om fritak. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om søknaden eller grunnlaget for denne. Hvis en forelder har fått innvilget fritak fra møteplikten, skal den andre forelderen informeres om dette før de skal møte til mekling. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Selv om en forelder er fritatt fra møteplikten, må den andre forelderen fortsatt møte. Mekleren avgjør om det foreligger tvingende grunner som hindrer forelderen fra å møte til mekling. Dette er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages.
  2. En forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Hvis en forelder er dømt etter visse bestemmelser i straffeloven, som oppført i § 8a, for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, er begge foreldrene fritatt fra møteplikten i meklingssaker. Dette unntaket gjelder for alle typer meklinger. Unntaket gjelder kun norske dommer, og det må dokumenteres at den ene forelderen er dømt for et straffbart forhold som er oppført i § 8a, for eksempel ved fremleggelse av en rettsavgjørelse. Unntaket gjelder uavhengig av om dommen er rettskraftig eller ny, men det gjelder kun norske dommer. Hvis en forelder er dømt av en utenlandsk domstol for de samme alvorlige forholdene, bør mekleren vurdere å anvende bestemmelsene om separat mekling i meklingsforskriften.

Mekleren skal opprette sak og ta stilling til spørsmålet om fritak fra møteplikten. Fritaksgrunnen må dokumenteres. H

vis unntaket gjelder, skal mekleren utstede meklingsattest til begge foreldrene uten at noen av dem møter til mekling. Attesten vil indikere at foreldrene ikke har møtt, men med en påtegning om at de er fritatt fra møteplikten i henhold til § 7 annet ledd. Forelderen kan dermed søke om separasjon eller skilsmisse etter ekteskapsloven § 26 og søke om utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven § 9 femte ledd, selv om mekling ikke har blitt forsøkt. I denne typen saker er det ikke et krav om meklingsattest for å bringe saken for domstolen, i henhold til barneloven § 56 annet ledd og denne forskriften § 8a.

Når en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet, gjelder spesielle regler for møteplikten til mekling. Foreldre som skal møte til mekling, må møte hos en godkjent mekler med meklingsbevilling. Norske utenriksstasjoner har ikke meklingskompetanse, så det er ikke mulig å mekle over telefon eller video fra utlandet. Hvis forelderen som har begjært mekling er bosatt i utlandet, har vedkommende plikt til å møte til mekling. Hvis den parten som ikke har begjært mekling er bosatt i utlandet, har vedkommende ikke plikt til å reise til Norge for å møte. Det er heller ikke en plikt til mekling ved samboerbrudd hvis en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet.

For å avgjøre om en person er “bosatt i utlandet” må mekleren foreta en konkret og skjønnsmessig vurdering. Vanlig bosted vil normalt være det stedet der personen har sentrum for sine livsinteresser etter en samlet vurdering. Det må også tas hensyn til lengden på oppholdet, og et skoleopphold i utlandet vil vanligvis ikke være tilstrekkelig til å fastslå at personen har vanlig bosted i landet.

Når begge foreldrene eller den som har begjært mekling er bosatt i utlandet, kan Bufetat’s regionskontor i spesielle tilfeller innvilge fritak fra møteplikten. Dette er en snever unntaksmulighet som kun gjelder når det er urimelig å kreve mekling i Norge på grunn av særlige grunner. Slike grunner kan for eksempel være en svært lang, komplisert eller kostbar reisevei, sykdom eller eneomsorg for barn. Bufetat må foreta en konkret skjønnsmessig vurdering basert på søknaden fra en eller begge foreldrene. Det kreves betydelige grunner for at en reise innenfor Europa skal betraktes som svært lang, komplisert eller kostbar.

Selv om Bufetat har fritatt den ene forelderen fra møteplikten, må mekling likevel begjæres. Den andre forelderen vil bli innkalt til mekling hvis vedkommende bor i Norge. Når den obligatoriske meklingstimen er gjennomført, vil mekleren utstede meklingsattest til begge foreldrene. Attesten vil indikere at en forelder er fritatt fra møteplikten. Meklerens beslutning om fritak fra møteplikten basert på en vurdering av opplysningene fra den forelderen som søker om fritak. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om søknaden eller grunnlaget for denne. Beslutningen er prosessledende og kan ikke påklages.

Det kan også være situasjoner der det er nødvendig å benytte telefon- eller videomekling, eller andre nettbaserte løsninger, når fysisk oppmøte ikke er mulig på grunn av for eksempel smittevernhensyn. Det er imidlertid viktig at begge foreldrene ønsker og er komfortable med å gjennomføre meklingen på denne måten, og dette må tas i betraktning av mekleren ved vurderingen.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova: Støtta tilsyn

Reisedokumenter, Barn, Passprosedyrer, Reiserett, Samtykke, Foreldreansvar, Utreiseforbud, Beskyttelse, Statsborgerskap, Nasjonalt ID-kort, Barnevern, Ambassade, Sikkerhet, Passutstedelse, Juridiske trinn, Bortføring, Rettsavgjørelse, Reiselegitimasjon, Politiprosedyrer, ID-dokumenter, Norske barn, Ambassadekontakt, Beslag av pass, Sikkerhetsprioritet, Reisesikkerhet, Internasjonale reiser, Foreldres plikter, Dokumentkontroll, Reisevilkår, Norsk pass, Rettigheter, Advokat.

Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende for barn å tilpasse seg den nye situasjonen. En viktig del av barnets rettigheter er å opprettholde kontakt med begge foreldrene sine, og det er her samvær kommer inn i bildet. Men hva skjer når samvær med den ene eller begge foreldrene krever tilsyn?

I slike tilfeller kan retten gi pålegg om støttet tilsyn med inntil 32 timer per år. Dette betyr at samværsforelderen vil ha en person til stede som kan gi støtte og veiledning under samværet. Det kan også være tilfeller der barnet selv trenger støtte under samvær med den ene eller begge foreldrene.

Retten vil ta hensyn til barnets behov når de fastsetter antall timer og vilkår for samværet. Det viktigste er å sørge for at samværet skjer på en måte som er til barnets beste.

Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten ved regionkontoret som har ansvar for å oppnevne tilsynspersonen i de tilfellene retten har fastsatt samvær etter barneloven § 43a. Tilsynet skal utføres i samsvar med rettens pålegg for samvær med tilsyn.

Tilsynspersonen kan være en ansatt fagperson ved familievernkontoret eller en som Barne-, ungdoms- og familieetaten har inngått avtale med. Det er viktig at tilsynspersonen er egnet til å utføre tilsynet i samsvar med rettens pålegg og at vedkommende er egnet ut fra en vurdering av barnets behov.

Støttet tilsyn kan være en god løsning når samvær med den ene eller begge foreldrene krever ekstra oppfølging. Det er viktig å huske at samvær med begge foreldrene er viktig for barnets trivsel og utvikling, og støttet tilsyn kan være med på å legge til rette for dette.