usanne påstander

Som regel kommer det første advokatbrevet etter du har vært på et meklingsmøte på familievernkontoret. Det er derfor sjeldent en overraskelse at den andre forelderen er uenig med deg og at en advokat kan komme til å sende deg et brev. Noen ganger lander brevet i postkassen før du har vært på meklingsmøte og da er det kanskje en større overraskelse. Denne grensen er viktig da advokater er “maktesløs” før det er gjennomført en mekling. Som jeg tidligere har skrevet så må man ha en meklingsattest før saken kan stevnes inn for retten (med unntak av noen få tilfeller hvor en begjæring om midlertidig avgjørelse kan gjøres uten.)

Det første som er viktig er ikke å få panikk. Noen blir helt fra seg over alt det usanne som kommer frem og atpåtil med en svarfrist på noen få dager. Jeg bruker aldri svarfrister i mine brev til motparten eller til andre advokater. Årsaken er enkel, de er uten betydning. Det er ingenting en advokat ikke kan gjøre uten frist som han kan gjøre med en frist i sine brev. Har han fått meklingsattesten kan han gå til retten når som helst, han er ikke bundet av noen frister. Frister som gis deg i et brev har derfor bare virkning for den selvkontroll advokaten øver på sine egne handlinger. Jeg opplever slike frister som en stressfaktor og således en hersketeknikk for å få sin vilje. Har du vanskelig for å holde fristen, overse den.

Mange førstebrev fra advokat er konfliktfylte. De tar opp stygge episoder og legger skylden på deg. Det er flere grunner til at dette er noe man skal ta med en klype salt. For det første er det alltid en fare for misforståelser mellom advokat og klient. Har advokaten forstått situasjonen før brevet ble sendt? Det er ikke alltid han har det. Noen går hardt ut for å oppnå noe mindre langs veien. går ut å beskylder motparten for å ha manglende omsorgsevne når målet egentlig bare er å utvide samværshelgen. Da også advokater er lovpålagt å søke forlik hvor mulig, er dette en fremgangsmåte som kan virke useriøs.

Når du har fått et slikt brev bør du etter min mening oppsøke en advokat som du har tillitt til og som virker å ha kjennskap til barnerettens særlige utfordringer.

Som regel kommer det første advokatbrevet etter du har vært på et meklingsmøte på familievernkontoret. Det er derfor sjeldent en overraskelse at den andre forelderen er uenig med deg og at en advokat kan komme til å sende deg et brev. Noen ganger lander brevet i postkassen før du har vært på meklingsmøte og da er det kanskje en større overraskelse. Denne grensen er viktig da advokater er “maktesløs” før det er gjennomført en mekling. Som jeg tidligere har skrevet så må man ha en meklingsattest før saken kan stevnes inn for retten (med unntak av noen få tilfeller hvor en begjæring om midlertidig avgjørelse kan gjøres uten.)

Det første som er viktig er ikke å få panikk. Noen blir helt fra seg over alt det usanne som kommer frem og atpåtil med en svarfrist på noen få dager. Jeg bruker aldri svarfrister i mine brev til motparten eller til andre advokater. Årsaken er enkel, de er uten betydning. Det er ingenting en advokat ikke kan gjøre uten frist som han kan gjøre med en frist i sine brev. Har han fått meklingsattesten kan han gå til retten når som helst, han er ikke bundet av noen frister. Frister som gis deg i et brev har derfor bare virkning for den selvkontroll advokaten øver på sine egne handlinger. Jeg opplever slike frister som en stressfaktor og således en hersketeknikk for å få sin vilje. Har du vanskelig for å holde fristen, overse den.

Mange førstebrev fra advokat er konfliktfylte. De tar opp stygge episoder og legger skylden på deg. Det er flere grunner til at dette er noe man skal ta med en klype salt. For det første er det alltid en fare for misforståelser mellom advokat og klient. Har advokaten forstått situasjonen før brevet ble sendt? Det er ikke alltid han har det. Noen går hardt ut for å oppnå noe mindre langs veien. går ut å beskylder motparten for å ha manglende omsorgsevne når målet egentlig bare er å utvide samværshelgen. Da også advokater er lovpålagt å søke forlik hvor mulig, er dette en fremgangsmåte som kan virke useriøs.

Når du har fått et slikt brev bør du etter min mening oppsøke en advokat som du har tillitt til og som virker å ha kjennskap til barnerettens særlige utfordringer.