utvidet barnetrygd

I en meklingsprosess etter ekteskapsloven og barneloven påligger det foreldrene en plikt til å møte samtidig for mekler. I spesielle tilfeller kan mekler tillate at en eller begge foreldre møter sammen med en fullmektig. I tilfeller der sterke grunner taler for det, kan mekler også bestemme at det skal mekles separat for foreldrene.

Likevel, det er viktig å påpeke at en forelder ikke er forpliktet til å møte dersom det foreligger tvingende grunner. Mekler skal vurdere om tvingende grunner er til stede, og det er meklerens ansvar å avgjøre om forelderen er fritatt fra møteplikten. Videre er det heller ikke pålagt møteplikt til mekling dersom en av foreldrene er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, i samsvar med § 8a. Hvis den parten som ikke har begjært mekling er bosatt i utlandet, er det ingen plikt til mekling for denne forelderen. I tilfeller der begge foreldrene eller den som har begjært mekling også bor i utlandet, kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i spesielle tilfeller gi unntak fra møteplikten. Ved samlivsbrudd for samboere er det ikke en plikt til mekling dersom en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet.

Møteplikten i mekling er hovedsakelig basert på at begge foreldrene skal være tilstede samtidig. Hvis bare den ene forelderen møter til den obligatoriske meklingstimen og mottar attest, har den andre forelderen likevel rett til mekling for å motta en attest.

Det er ulike scenarier avhengig av om den forelderen som møtte alene til den første timen ønsker å fortsette meklingen:

• Hvis den forelderen som møtte alene til den første timen ønsker å fortsette meklingen, kan foreldrene møte sammen fra den andre timen og fremover. Forelderen som ikke deltok i den første timen vil motta attest etter den andre timen (første felles time). Foreldrene må melde fra innen fire uker etter den første meklingstimen dersom de ønsker å fortsette meklingen.
• Hvis den forelderen som møtte alene allerede har mottatt en attest og ikke ønsker å fortsette meklingen, må den andre forelderen begjære ny mekling dersom vedkommende ønsker å få en attest, se merknaden til § 11. Den forelderen som allerede har en attest, skal inviteres til meklingen, men det skal informeres i innkallingsbrevet om at vedkommende ikke har møteplikt.

Det kan være situasjoner der mekleren i spesielle tilfeller tillater at en eller begge foreldrene mø

ter med en fullmektig. Med fullmektig menes en støtteperson for forelderen, ikke en som representerer forelderen. Mekleren må nøye vurdere denne tillatelsen og ta hensyn til at informasjonen som deles i meklingsrommet kan være sensitiv og underlagt taushetsplikt, som mekleren er bundet av, men som fullmektigen ikke er. Et eksempel på en situasjon der det kan være aktuelt å tillate en forelder å møte med en fullmektig, er når en av foreldrene kan kreve skilsmisse på grunnlag av mishandling etter ekteskapsloven § 23, men likevel ønsker å gå veien om separasjon.

Hvis mekleren gir en forelder tillatelse til å møte med en fullmektig, skal den andre forelderen informeres om dette før meklingsmøtet. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Mekleren bør også vurdere om den andre forelderen skal få muligheten til å møte med en fullmektig for å opprettholde en balanse mellom foreldrene. Det er viktig å merke seg at adgangen til å ha med en fullmektig skal være begrenset, og mekleren bør vurdere om separat mekling eller muligheten for to meklere er en bedre løsning i disse sakene. Meklerens beslutning om hvorvidt en forelder skal få møte med en fullmektig er prosessledende og kan ikke påklages.

I tilfeller der sterke grunner taler for det, kan mekleren beslutte at det skal være separat mekling. Separat mekling innebærer at foreldrene møter til separate meklingstimer på forskjellige tidspunkter. Det må være god tidsavstand mellom timene slik at foreldrene ikke møter hverandre. Foreldrene skal heller ikke få informasjon om hverandres møtetidspunkt. Unntaket om separat mekling er ment å gjelde i helt spesielle tilfeller.

Separat mekling kan være aktuelt i følgende tilfeller:

• En forelder har eller har hatt besøksforbud mot den andre forelderen eller barna.
• En forelder oppholder seg på krisesenter, og det vil være utrygt å møte den andre forelderen til mekling.
• Det har vært utøvet vold.
• En forelder har voldsalarm.
• En forelder bor på sperret adresse.
• En forelder kan kreve direkte skilsmisse på grunnlag av mishandling etter ekteskapsloven § 23, men ønsker å gå veien om separasjon fordi dette oppleves som mindre belastende.

Mekleren skal gjøre en konkret vurdering av om det foreligger sterke grunner som gir adgang til separat mekling. Mekleren tar beslutningen basert på informasjonen som blir gitt av den forelderen som ber om separat mekling. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om begjæringen eller grunnlaget for denne. Mekleren skal heller ikke innhente opplysninger fra den andre forelderen. Hvis separat mekling blir innvilget, skal begge foreldrene informeres om dette før de skal møte til mekling. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Meklerens beslutning er prosessledende og kan ikke påklages.

Det finnes også situasjoner der mekleren kan frita en forelder fra plikten til å møte til mekling. Forelderen må søke om fritak for møteplikten. Fritak kan være aktuelt i følgende tilfeller:

1. «Tvingende grunner» hindrer forelderen fra å møte. Tvingende grunner kan være helsemessige forhold som alvorlig sykdom eller smittevernshensyn, utvisning fra Norge, eller fengselsopphold der søknaden om permisjon eller fremstilling for å møte til mekling er avslått. Fritaksgrunnen må dokumenteres, for eksempel med legeerklæring, utvisningsvedtak eller avslag fra fengselet. Mekleren skal gjøre en individuell vurdering basert på informasjonen som blir gitt av den forelderen som søker om fritak. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om søknaden eller grunnlaget for denne. Hvis en forelder har fått innvilget fritak fra møteplikten, skal den andre forelderen informeres om dette før de skal møte til mekling. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Selv om en forelder er fritatt fra møteplikten, må den andre forelderen fortsatt møte. Mekleren avgjør om det foreligger tvingende grunner som hindrer forelderen fra å møte til mekling. Dette er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages.
2. En forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Hvis en forelder er dømt etter visse bestemmelser i straffeloven, som oppført i § 8a, for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, er begge foreldrene fritatt fra møteplikten i meklingssaker. Dette unntaket gjelder for alle typer meklinger. Unntaket gjelder kun norske dommer, og det må dokumenteres at den ene forelderen er dømt for et straffbart forhold som er oppført i § 8a, for eksempel ved fremleggelse av en rettsavgjørelse. Unntaket gjelder uavhengig av om dommen er rettskraftig eller ny, men det gjelder kun norske dommer. Hvis en forelder er dømt av en utenlandsk domstol for de samme alvorlige forholdene, bør mekleren vurdere å anvende bestemmelsene om separat mekling i meklingsforskriften.

Mekleren skal opprette sak og ta stilling til spørsmålet om fritak fra møteplikten. Fritaksgrunnen må dokumenteres. H

vis unntaket gjelder, skal mekleren utstede meklingsattest til begge foreldrene uten at noen av dem møter til mekling. Attesten vil indikere at foreldrene ikke har møtt, men med en påtegning om at de er fritatt fra møteplikten i henhold til § 7 annet ledd. Forelderen kan dermed søke om separasjon eller skilsmisse etter ekteskapsloven § 26 og søke om utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven § 9 femte ledd, selv om mekling ikke har blitt forsøkt. I denne typen saker er det ikke et krav om meklingsattest for å bringe saken for domstolen, i henhold til barneloven § 56 annet ledd og denne forskriften § 8a.

Når en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet, gjelder spesielle regler for møteplikten til mekling. Foreldre som skal møte til mekling, må møte hos en godkjent mekler med meklingsbevilling. Norske utenriksstasjoner har ikke meklingskompetanse, så det er ikke mulig å mekle over telefon eller video fra utlandet. Hvis forelderen som har begjært mekling er bosatt i utlandet, har vedkommende plikt til å møte til mekling. Hvis den parten som ikke har begjært mekling er bosatt i utlandet, har vedkommende ikke plikt til å reise til Norge for å møte. Det er heller ikke en plikt til mekling ved samboerbrudd hvis en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet.

For å avgjøre om en person er «bosatt i utlandet» må mekleren foreta en konkret og skjønnsmessig vurdering. Vanlig bosted vil normalt være det stedet der personen har sentrum for sine livsinteresser etter en samlet vurdering. Det må også tas hensyn til lengden på oppholdet, og et skoleopphold i utlandet vil vanligvis ikke være tilstrekkelig til å fastslå at personen har vanlig bosted i landet.

Når begge foreldrene eller den som har begjært mekling er bosatt i utlandet, kan Bufetat’s regionskontor i spesielle tilfeller innvilge fritak fra møteplikten. Dette er en snever unntaksmulighet som kun gjelder når det er urimelig å kreve mekling i Norge på grunn av særlige grunner. Slike grunner kan for eksempel være en svært lang, komplisert eller kostbar reisevei, sykdom eller eneomsorg for barn. Bufetat må foreta en konkret skjønnsmessig vurdering basert på søknaden fra en eller begge foreldrene. Det kreves betydelige grunner for at en reise innenfor Europa skal betraktes som svært lang, komplisert eller kostbar.

Selv om Bufetat har fritatt den ene forelderen fra møteplikten, må mekling likevel begjæres. Den andre forelderen vil bli innkalt til mekling hvis vedkommende bor i Norge. Når den obligatoriske meklingstimen er gjennomført, vil mekleren utstede meklingsattest til begge foreldrene. Attesten vil indikere at en forelder er fritatt fra møteplikten. Meklerens beslutning om fritak fra møteplikten basert på en vurdering av opplysningene fra den forelderen som søker om fritak. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om søknaden eller grunnlaget for denne. Beslutningen er prosessledende og kan ikke påklages.

Det kan også være situasjoner der det er nødvendig å benytte telefon- eller videomekling, eller andre nettbaserte løsninger, når fysisk oppmøte ikke er mulig på grunn av for eksempel smittevernhensyn. Det er imidlertid viktig at begge foreldrene ønsker og er komfortable med å gjennomføre meklingen på denne måten, og dette må tas i betraktning av mekleren ved vurderingen.