I rettspraksis er det en nødvendighet for domstolen å fastsette retningslinjer angående tilsyn ved samvær, som en del av å sikre barnets interesser og trygghet, som tydelig formulert i § 4 og § 6. Domstolens beslutning om nødvendigheten av å begrunne tilsynet er av vesentlig betydning, som ytterligere understreket i tvisteloven § 19-6.
I saker der partene kommer til enighet, jf. tvisteloven § 19-11, er det viktig at formålet og begrunnelsen for tilsynet fremgår klart. Formålet med tilsynet må nødvendigvis ta hensyn til barnets behov, barnets synspunkter, samt foreldrenes kapasitet og forutsetninger.
Domstolen skal tydelig fastsette betingelsene som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet, inkludert antall timer og varighet. Særlig ved tilsyn som strekker seg over ett år, må dette spesifiseres og begrunnes ekstra nøye.
Før domstolen treffer avgjørelse om samvær med tilsyn, skal den konsultere relevante myndigheter for å vurdere gjennomførbarheten av pålegget, i samsvar med § 5 første ledd og § 7 første ledd.
Det er vesentlig å merke seg at samvær med tilsyn ikke bør være en permanent løsning. Domstolen kan imidlertid gi ytterligere bestemmelser for å lette gjennomføringen, som å fastsette tid og sted for samvær og vurdere behovet for assistanse ved transport.
Det er av betydning å vurdere hva som skal skje etter at tilsynsperioden er over, spesielt med tanke på om tilsynet vil bli erstattet av andre samværsordninger.
Før domstolen tar beslutning om samvær med tilsyn, er det påkrevd å konsultere relevante myndigheter for å sikre en praktisk gjennomførbarhet av pålegget.
Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post
