Ansvarlig deling av bilder av barn

Hvilke regler bør jeg følge når jeg deler bilder av barn på nettet?, Hvordan sikrer jeg samtykke fra alle involverte før jeg publiserer et bilde?, Hva er viktig å tenke på når jeg tar bilder i regi av skole eller barnehage?, Hvordan oppnår jeg et gyldig samtykke fra de foresatte?, Hvilke konsekvenser kan det ha å dele bilder uten tillatelse?, Hvorfor er det viktig å ha et spesifikt og informert samtykke?, Hvordan bør jeg håndtere situasjoner der andre barn kommer med på bildene jeg tar?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg er usikker på om jeg har tillatelse til å dele et bilde?, Hvordan kan jeg slette bilder som allerede er publisert?, Hvilke unntak er det når det gjelder deling av bilder på nettet?, Hva bør jeg være oppmerksom på når jeg tar bilder av barn på arrangementer?, Hvordan kan jeg sikre meg at barnet er komfortabelt med å bli avbildet?, Hvorfor er det viktig å involvere barna i beslutningen om bildedeling?, Hvordan tilpasser jeg spørsmålet om bildedeling til barnas alder?, Hva gjør jeg hvis et barn ikke ønsker å bli avbildet?, Hvilke retningslinjer bør jeg følge når jeg tar bilder i skole- og barnehagesammenheng?, Hvordan bør jeg håndtere bildedeling på sosiale medier?, Hva er de viktigste aspektene ved et gyldig samtykke?, Hvorfor bør jeg være varsom med hvilke bilder jeg tar på arrangementer med barn?, Hvordan kan jeg respektere barnas integritet når det gjelder bildepublisering?, Hva gjør jeg hvis jeg mottar et negativt svar når jeg spør om bildedeling?, Hvilke digitale sikkerhetstiltak bør jeg ta når jeg deler bilder av barn?, Hvordan kan jeg slette tidligere bilder jeg har publisert?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg er usikker på hva som er lovlig å dele på nettet?, Hvordan opprettholder jeg et trygt og respektfullt miljø når det gjelder bildedeling?, Hvilken informasjon bør samtykkeerklæringen inneholde?, Hvordan kan jeg sikre at bildene mine ikke blir brukt på uønskede måter?, Hva bør jeg vite om deling av bilder på offentlige nettsider?, Hvordan kan jeg lære barna å respektere andres rett til privatliv?, Hva er de vanligste feilene folk gjør når de deler bilder på nettet?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg oppdager at noen har delt et bilde av mitt barn uten tillatelse?, Hvordan kan jeg være bevisst på hvilke bilder jeg tar på arrangementer med barn?, Hva er konsekvensene av å dele bilder uten å innhente samtykke?, Hvordan kan jeg unngå å trå feil når jeg deler bilder på nettet?, Hva er de juridiske konsekvensene av uautorisert bildepublisering?, Hvilken rolle spiller samtykke i beskyttelsen av barns personvern på nettet?, Hvordan kan jeg være ansvarlig når jeg deler bilder av barn på sosiale medier?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg oppdager at et bilde jeg har delt har fått negativ oppmerksomhet?, Hva bør jeg tenke på når jeg tar bilder på skoleavslutninger og lignende arrangementer?, Hvilke digitale sikkerhetsrisikoer er knyttet til deling av bilder av barn?, Hvordan kan jeg forhindre uønsket spredning av bilder jeg har delt?, Hva gjør jeg hvis jeg ønsker å trekke tilbake samtykket til bildepublisering?, Hvordan kan jeg lære barna å sette pris på privatlivets fred på nettet?, Hva er de vanligste utfordringene knyttet til bildedeling på nettet?, Hvordan kan jeg sikre meg at bildene jeg deler ikke misbrukes av uvedkommende?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg oppdager et bilde av mitt barn på nettet uten min tillatelse?, Hvordan kan jeg lære barna å ta ansvar for sitt eget digitale fotavtrykk?, Hvilke teknologiske løsninger finnes for å beskytte barns personvern på nettet?

Å dele bilder av barn på nettet er en handling som krever stor bevissthet og omsorg. Ikke bare er det viktig å respektere barnas rett til personvern, men det er også avgjørende å skape en trygg digital atmosfære for dem. I denne veiledningen vil vi utforske noen viktige retningslinjer og prinsipper som bør følges når det gjelder deling av bilder av barn på nettet.

Det første skrittet mot ansvarlig deling av bilder av barn er å forstå reglene som gjelder. Hovedregelen er enkel: Be alltid om samtykke fra alle som direkte eller indirekte kan gjenkjennes på et bilde før det publiseres. Dette gjelder spesielt når bilder tas i regi av skoler, barnehager, eller andre organisasjoner. Tillatelse må innhentes før bildet tas, og samtykke bør være frivillig, spesifikt, informert, og utvetydig for å være gyldig.

For skoler, barnehager, og andre virksomheter som tar bilder av barn, er det avgjørende å innhente samtykke fra foreldre eller foresatte før bildene tas. Dette gjelder spesielt hvis bildene brukes til studier eller forskning. Et samtykke bør gi klare retningslinjer for hvordan bildet skal brukes og behandles videre, og det skal være mulig å trekke samtykket tilbake når som helst.

Foresatte som tar bilder av egne barn, må være bevisste på reglene når andre barn også er til stede på bildet. Det er viktig å respektere andres rett til personvern og alltid be om tillatelse før bildet deles. Selv om situasjonen eller aktiviteten er hovedtemaet på bildet, bør man likevel vurdere om det er passende å dele bildet uten tillatelse fra de avbildede.

Selv om det er de foresatte som har det overordnede ansvaret for å godkjenne bildepubliseringen, bør barn også involveres i prosessen. Allerede fra en ung alder bør barna få muligheten til å uttrykke sine meninger om bildedeling. Fra 13 års alderen bør barna også involveres direkte når samtykke skal gis. Spørsmål om bildedeling bør tilpasses barnas alder og forståelsesevne, og deres svar bør alltid respekteres.

Kilde: Bilder av barn | Datatilsynet

Barns rett til selv å melde seg inn og ut av foreninger

Hva er barneloven og hvilke rettigheter gir den mindreårige, Hvordan fungerer medlemskap i foreninger for ungdom, Hva er betydningen av samtykke i forhold til medlemskap i tros- og livssynssamfunn, Hvilke rettigheter har mindreårige i forhold til autonomi og selvbestemmelse, Hvordan kan foreldre støtte ungdommens deltakelse i foreninger og samfunn, Hvilke personvernrettigheter har mindreårige i forbindelse med medlemskap, Hvordan kan ungdom lære om sine rettigheter i forhold til medlemskap, Hva sier loven om ungdoms rett til å melde seg inn og ut av foreninger, Hvilke konsekvenser kan det ha å delta i tros- og livssynssamfunn uten samtykke, Hvordan påvirker medlemskap i foreninger og samfunn ungdommens identitet, Hvilke rettigheter har foreldre til å veilede ungdommenes valg om medlemskap, Hvordan kan foreldre bidra til å sikre at ungdommenes samtykke er informert, Hva sier forskningen om ungdoms deltakelse i foreningslivet, Hvordan kan tros- og livssynssamfunn ivareta ungdommens rettigheter og interesser, Hvilke utfordringer kan oppstå i forhold til ungdoms autonomi og selvbestemmelse i samfunnet, Hvordan påvirker medlemskap i tros- og livssynssamfunn ungdommens religiøse identitet, Hvilken rolle spiller informasjon og veiledning i samtykkeprosessen for ungdom, Hva er de juridiske konsekvensene av å bryte reglene om samtykke til medlemskap, Hvordan kan samfunnet fremme ungdommens rettigheter til deltakelse og medlemskap, Hvilke alternative tilbud finnes for ungdom som ønsker å delta i samfunnslivet, Hvordan kan foreldre og samfunnet bidra til å sikre ungdommens rettigheter til medbestemmelse, Hva sier loven om ungdoms rett til å trekke tilbake sitt samtykke til medlemskap, Hvordan kan foreldre og samfunnet bidra til å styrke ungdommens følelse av tilhørighet, Hvilke rettigheter har mindreårige i forhold til beskyttelse av personopplysninger, Hvordan kan samfunnet sikre at ungdommens samtykke til medlemskap er frivillig, Hva sier forskningen om ungdoms deltagelse i tros- og livssynssamfunn, Hvordan kan lovgivningen balansere ungdommens rettigheter og behov for beskyttelse, Hvilke konsekvenser kan det ha å nekte mindreårige retten til samtykke i medlemskap, Hvordan kan tros- og livssynssamfunn tilrettelegge for ungdommens deltakelse og engasjement, Hva sier loven om foreldrenes rolle i å veilede ungdommens valg om medlemskap i samfunn, Hvordan kan ungdom lære om sine rettigheter og plikter som medlem i samfunn, Hvordan kan samfunnet bidra til å styrke ungdommens følelse av ansvar og tilhørighet, Hvilken rolle spiller personvernloven i å beskytte mindreåriges rettigheter i medlemskap, Hvordan kan foreldre og samfunnet bidra til å sikre at ungdommen tar informerte valg om medlemskap

Medlemskap i foreninger og tros- og livssynssamfunn er rettigheter som også omfatter mindreårige. Ifølge barneloven § 32 har unge som har fylt 15 år rett til selv å melde seg inn og ut av foreninger. Dette innebærer også at de må kunne gi samtykke til deling av personopplysninger i forbindelse med medlemskap.

På samme måte kan mindreårige selv melde seg inn og ut av tros- og livssynssamfunn etter fylte 15 år, i henhold til tros- og livssynssamfunnsloven § 2. Dette gir unge mennesker en grad av autonomi og selvbestemmelse når det gjelder deres tilhørighet og deltakelse i religiøse eller livssynsmessige fellesskap. Igjen krever dette at de må kunne samtykke til deling av personopplysninger i denne konteksten.

Det er viktig å forstå at disse rettighetene gir unge en mulighet til å forme sin egen identitet og delta aktivt i ulike fellesskap. Samtidig må det tas hensyn til behovet for beskyttelse av deres personvern og integritet, noe som understreker betydningen av å sikre at samtykkeprosessen er informert og frivillig.

Derfor er det avgjørende at unge får tilstrekkelig veiledning og informasjon om konsekvensene av deling av personopplysninger i denne sammenhengen. Dette vil bidra til å sikre at deres rettigheter og interesser blir ivaretatt på en adekvat måte, samtidig som deres autonomi og selvbestemmelse respekteres.

Regler og prosedyrer for samvær med tilsyn etter barneloven

samvær med tilsyn, barneloven, forskrift, tilsynsperson, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, ansvarlig myndighet, politiattest, oppfølging, samværsforelder, barneverntjenesten, barnets beste, rettens avgjørelse, veiledning, grunngivelse, barnets behov, rapport, ansvarlig myndighet, inntekt, barneloven § 43a, gjennomføring av tilsyn, kortfattet rapport, tilsynssak, samvær under tilsyn Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

I dette blogginnlegget skal vi utforske forskriften om samvær med tilsyn etter barneloven. Denne forskriften, som ble fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet den 19. desember 2013, gir nærmere regler for samvær med tilsyn av offentlig oppnevnte tilsynspersoner, som fastsettes av retten etter barneloven § 43a.

Formålet med forskriften er å sikre at samvær med tilsyn vil være til barnets beste og å bidra til en forsvarlig og effektiv oppnevning av tilsynsperson samt trygg gjennomføring av tilsynssamværet.

Avgjørelse om samvær med tilsyn

Retten spiller en sentral rolle i å fastsette om det skal være beskyttet tilsyn eller støttet tilsyn, og denne avgjørelsen skal grunngis. Grunngivingen skal ta hensyn til barnets behov, foreldrenes forutsetninger, og formålet med tilsynet. Dersom tilsynet skal vare over ett år, må dette også grunngis spesielt.

Før retten tar en avgjørelse om samvær med tilsyn, skal den hente inn en uttalelse fra ansvarlig myndighet om hvordan pålegget kan gjennomføres. Dette sikrer at samværet tilrettelegges på best mulig måte.

Initiere tilsynssamvær

For å sette tilsynssamværet i gang, må den av foreldrene som skal ha samværet henvende seg til ansvarlig myndighet, som er fastsatt i pålegget.

Beskyttet tilsyn

Beskyttet tilsyn skal brukes der begrenset samvær er til barnets beste, men samtidig tilsier hensynet til barnet at det må være tilsyn gjennom hele samværet. Retten kan pålegge beskyttet tilsyn i inntil 16 timer per år, og dette må ta hensyn til barnets behov.

Ansvarlig myndighet for beskyttet tilsyn

Barneverntjenesten i den kommunen der barnet bor fast, har ansvaret for å oppnevne tilsynsperson i tilfeller der retten har pålagt beskyttet samvær. Barneverntjenesten i kommunen der samværsforelderen bor fast, er ansvarlig for oppnevning i tilfeller der barnet ikke bor fast i Norge.

Støttet tilsyn

Støttet tilsyn brukes der samvær er til barnets beste, men det er behov for støtte og veiledning under samværet, eller samværsforelderen har behov for støtte og veiledning. Retten kan pålegge støttet tilsyn i inntil 32 timer per år, med hensyn til barnets behov.

Ansvarlig myndighet for støttet tilsyn

Barne-, ungdoms- og familieetaten ved regionkontoret har ansvaret for å oppnevne tilsynsperson ved støttet samvær, når retten har pålagt dette. Tilsynspersonen må være egnet til å utføre tilsynet i samsvar med rettens pålegg og barnets behov.

Politiattest for tilsynsperson

De som skal oppnevnes som tilsynsperson etter barneloven § 43a, må legge frem politiattest, også kjent som barneomsorgsattest. Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Personer med merknader på attesten har ikke anledning til å være tilsynspersoner.

Plikter til tilsynspersonen

Tilsynspersonen skal bidra til å gjennomføre tilsynet i samsvar med pålegget. Tilsynspersonen skal som hovedregel skrive en kortfattet rapport om gjennomføringen av tilsynssamværet og rapporten skal sendes til den myndigheten som har oppnevnt tilsynspersonen.

Tilsynspersonen har også plikt til å stanse samværet hvis det inntreffer alvorlige hendelser i tilknytning til tilsynet. Dersom tilsynspersonen oppdager forhold som ikke er til barnets beste, skal dette rapporteres.

Oppfølging av rapporter

Myndigheten som har ansvar for tilsynet, skal gå gjennom rapporten fra tilsynspersonen og eventuelt følge opp med nødvendige tiltak. Dersom samværsforelderen ikke bidrar til gjennomføringen av samværet, kan myndigheten la saken ligge.

Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Denne forskriften trådte i kraft den 1. januar 2014 og gjelder for saker som kom inn for retten etter 31. desember 2013. Tidligere forskrift av 7. desember 2006 nr. 1360 om nærmere regler for oppnevning av tilsynsperson, utøvelse av tilsynet og godtgjøring for dette, gjelder for saker som kom inn for retten før 1. januar 2014.

For mer informasjon om samvær med tilsyn etter barneloven, se den offisielle forskriften publisert av Barne- og familiedepartementet.

Hvordan påvirker livskriser foreldres omsorgsevne?

Hvordan påvirker livskriser foreldres omsorgsevne? Hva er vanlige årsaker til midlertidig redusert omsorgskapasitet? Hvilke tiltak kan barnevernet sette i verk i slike situasjoner? Hva sier rettspraksis om vurdering av omsorgsevnen? Hvordan kan psykisk sårbarhet hos foreldre påvirke barnefordelingssaker? Hvilke momenter vurderer sakkyndige i foreldretvister? Hvorfor er det viktig å vurdere psykisk sykdom og avhengighetsproblematikk? Hvilken betydning har tidligere problemer i omsorgsevnen for fremtidige avgjørelser? Hvordan kan foreldre redusere risikoen for tilbakefall eller problemer? Hva er de viktigste hensynene i barnefordelingssaker? Hvilke tiltak kan bidra til å bedre omsorgsevnen hos foreldre? Hvordan påvirker psykisk sårbarhet samværsordninger? Hva bør foreldre være åpne om i slike saker? Hvordan kan barnets robusthet påvirke avgjørelsene? Hvordan vurderes risikoen for ny ustabilitet hos barnet? Hvordan kan foreldre vise at de har sykdomsinnsikt? Hvorfor er veiledning og hjelpetiltak viktig i slike saker? Hvordan påvirker samspillet mellom forelder og barn vurderingen? Hvordan kan historikk med psykisk sykdom påvirke avgjørelser? Hva bør dokumenteres ved avslutning av behandling? Hvordan kan foreldre bevise at de er friske og fungerende? Hvordan kan foreldre forklare tidligere funksjonsfall? Hvordan påvirker barnas behov samværsordningene? Hvordan kan foreldre vise at de er veiledningsbare? Hvordan vurderes emosjonell omsorgsevne hos foreldre? Hvorfor er det viktig å ha en balansert tilnærming i slike saker? Hvordan kan foreldre få bedret omsorgsevnen gjennom hjelpetiltak? Hvordan påvirker risikomomenter valg av samværsordning? Hvordan kan foreldre bidra til barnas trygghet og sikkerhet? Hvordan påvirker foreldrenes erkjennelse av utfordringer vurderingen? Hvordan kan tidligere livskriser forklares i slike saker? Hvordan kan sakkyndige avgjøre om foreldre er egnet til samvær? Hvordan påvirker psykisk sykdom foreldres evne til samvær? Hvordan vurderes barnets beste interesse i barnefordelingssaker? Hvordan kan foreldre vise at de har håndtert tidligere utfordringer? Hvordan påvirker veiledning og behandling foreldrenes situasjon? Hvordan kan foreldre sikre barnas trivsel og utvikling? Hvordan kan foreldre vise at de tar barnas behov på alvor? Hvordan kan foreldre vise at de er villige til å søke hjelp? Hvordan påvirker foreldrenes emosjonelle tilknytning avgjørelsene? Hvordan kan barnets alder og utvikling påvirke avgjørelsene? Hvordan vurderes risikoen for tilbakefall hos foreldre?

I noen tilfeller opplever foreldre at deres evne til omsorg midlertidig reduseres på grunn av livskriser, traumatiske hendelser eller langvarig stress. Eksempler på slike midlertidige utfordringer kan være fødselsdepresjon, frivillig innleggelse på DPS eller rusproblemer. I slike situasjoner involverer ofte barnevernet seg, og kan iverksette nødvendige hjelpetiltak i henhold til barnevernloven.

Når det gjelder barnefordelingssaker, blir historikken der en forelder ikke har kunnet ta vare på barna eller har utvist dårlig omsorg, viktig. Dette dreier seg om risikoen for tilbakefall og den psykiske sårbarheten til omsorgspersonen. Det er også spørsmål om barna selv har blitt psykisk sårbare på grunn av tidligere omsorgssvikt eller høy foreldrekonflikt.

I følge rettspraksis skal den aktuelle omsorgsevnen på tidspunktet for rettens behandling legges til grunn. Samtidig må retten ta hensyn til hva som vil være til barnets beste fremover. Den sakkyndige skal utrede «særlige risikomomenter», som kan omfatte risiko for omsorgssvikt og psykisk sårbarhet hos både foreldrene og barna.

Det er viktig å vurdere hvor mye stress og livsbelastninger en forelder eller barnet kan tåle. Dette vil påvirke avgjørelsene om fast bosted og samværsordninger. Psykisk sykdom og avhengighetsproblematikk er faktorer som også vurderes nøye i slike saker.

Sakkyndige vil se på om foreldrene kan ha bedret sin omsorgsevne eller redusere risikoen for fremtidige problemer gjennom veiledning eller andre hjelpetiltak. Dersom foreldrene erkjenner eventuelle utfordringer og er villige til å søke hjelp, kan dette veie tungt i en risikovurdering.

Kort sagt er det komplekse hensyn som må tas i barnefordelingssaker, der både foreldrenes omsorgsevne og barnas trivsel og utvikling står sentralt. Det er viktig at retten og de sakkyndige tar en grundig og balansert tilnærming for å sikre barnas beste interesse.

FNs barnekonvensjon artikkel 5

Hvilke rettigheter har barn ifølge FNs konvensjon? Hvem har juridisk ansvar for barn i samfunnet? Hvorfor er veiledning og støtte viktig for barns utvikling? Hvordan påvirker omsorgspersoner barnets evner og anlegg? Hva innebærer det å gi tilpasset veiledning til barn? Hvilke rettigheter er anerkjent for barn i konvensjonen? Hvorfor er det viktig å respektere barnets rettigheter? Hva er det stedlige skikk? Hvem er verger for barn? Hvilke forpliktelser har samfunnet overfor barn? Hva er de grunnleggende prinsippene i barnerettigheter? Hvorfor er det viktig å ivareta barnets behov for støtte? Hvordan påvirker barns oppvekstmiljø deres utvikling? Hva kan samfunnet gjøre for å beskytte barns rettigheter? Hvordan fungerer barnevernet i praksis? Hva er de vanligste spørsmålene om barn og familie i juridisk sammenheng? Hvordan påvirker lovgivningen barns rettigheter? Hvordan håndteres foreldreretten i ulike juridiske systemer? Hvordan kan samfunnet bidra til å styrke omsorgen for barn? Hvordan kan vi sikre barns velferd på en effektiv måte? Hvilke utfordringer står overfor når det gjelder barns rettigheter? Hvordan kan vi bedre forstå barns behov for støtte og veiledning? Hvordan kan vi øke bevisstheten om barns rettigheter i samfunnet? Hvordan kan vi sikre at barnets beste alltid blir prioritert? Hvordan påvirker barns rettigheter samfunnsansvar? Hva er de vanligste spørsmålene rundt barns beskyttelse? Hvordan kan vi styrke barns rettigheter internasjonalt? Hvilke tiltak kan implementeres for å bedre barns rettigheter? Hvordan kan vi bekjempe brudd på barns rettigheter? Hvordan kan vi sikre at barn får den nødvendige støtten de trenger? Hvordan påvirker omsorgspersoners holdninger barnets utvikling? Hvordan kan vi støtte barn med spesielle behov? Hvordan kan vi skape et mer inkluderende samfunn for barn? Hvordan kan vi sikre at barnets stemme blir hørt i beslutningsprosesser? Hvordan kan vi forebygge mishandling og forsømmelse av barn? Hvordan kan vi fremme en kultur som verdsetter barns rettigheter? Hvordan kan vi bedre samarbeide for å sikre barns velferd? Hvordan påvirker samfunnets verdier barns oppvekst? Hvordan kan vi sikre at barn får tilgang til rettferdig behandling? Hvordan kan vi forbedre utdanningssystemet for å støtte barns utvikling? Hvordan påvirker kulturelle faktorer barns rettigheter? Hvordan kan vi styrke foreldreskapet for å støtte barn? Hvordan kan vi bekjempe barnefattigdom? Hvordan kan vi forbedre tilgangen til helsetjenester for barn? Hvordan påvirker teknologi barns rettigheter? Hvordan kan vi bekjempe diskriminering av barn? Hvordan kan vi lære barn om deres rettigheter og ansvar? Hvordan påvirker krig og konflikt barns rettigheter? Hvordan kan vi bedre forstå og støtte barn i vanskelige situasjoner? Hvordan kan vi sikre at barnets behov alltid blir prioritert?

Barnets rettigheter har vært et sentralt tema i internasjonal lovgivning i flere tiår, og FNs konvensjon om barnets rettigheter står som et sentralt dokument i denne sammenhengen. Artikkel 5 i denne konvensjonen adresserer det ansvar og de rettigheter og forpliktelser som foreldre, eventuelt slektninger eller medlemmer av lokalsamfunnet ifølge stedlig skikk, verger eller andre med juridisk ansvar for barnet har.

Denne artikkelen understreker nødvendigheten av at partene respekterer det ansvar og de rettigheter som er tillagt omsorgspersoner og andre med juridisk ansvar for barnet. Dette innebærer et forpliktende krav om å gi veiledning og støtte til barnet, tilpasset dets gradvise utvikling av evner og anlegg.

I praksis betyr dette at både staten og samfunnet som helhet har en plikt til å sikre at barnets behov for veiledning og støtte blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Dette inkluderer ikke bare utdanning og helse, men også sosiale og følelsesmessige behov.

Det er viktig å forstå at barnets rettigheter ikke bare er et spørsmål om juridiske prinsipper, men også et spørsmål om menneskelig verdighet og rettferdighet. Å sikre at barn får den nødvendige veiledning og støtte er ikke bare en juridisk forpliktelse, men også et moralsk imperativ.

Artikkel 5 i FNs konvensjon om barnets rettigheter minner oss om at vi som samfunn har et felles ansvar for å sikre at barn vokser opp i trygge og støttende omgivelser, hvor deres rettigheter og behov blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Dette er en oppgave som krever samarbeid og engasjement fra alle samfunnets aktører, og som fortjener vår fulle oppmerksomhet og innsats.


Artikkel 5
Partene skal respektere det ansvar og de rettigheter og forpliktelser som foreldre, eventuelt slektninger eller medlemmer av lokalsamfunnet ifølge stedlig skikk, verger eller andre med juridisk ansvar for barnet har, for å gi det veiledning og støtte, tilpasset dets gradvise utvikling av evner og anlegg, under barnets utøvelse av rettighetene anerkjent i denne konvensjonen.




Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Bidrag til særlige utgifter

Hvordan søker jeg om bidrag til særlige utgifter?, Hva er kravene for å kunne søke om ekstra bidrag?, Hvordan fastsetter NAV bidraget til særlige utgifter?, Hva er forskjellen mellom bidrag til særlige utgifter og ordinært barnebidrag?, Hvilke utgifter kan dekkes av bidrag til særlige utgifter?, Er det minstebeløp for å søke om ekstra bidrag?, Hvilke dokumenter må jeg legge ved søknaden?, Hva gjør jeg hvis den andre forelderen ikke betaler bidraget?, Hva er den vanlige prosessen etter å ha sendt inn søknaden?, Kan jeg søke om ekstra bidrag til fritidsaktiviteter for barnet?, Hvordan påvirker barnets inntekt muligheten for å få bidrag til særlige utgifter?, Er det forskjellige regler for søknadsfrist avhengig av utgiftens art?, Hvilken rolle spiller NAV-veiledning i søknadsprosessen?, Hvordan kan jeg klage på NAVs vedtak?, Er det noen kostnader knyttet til å søke om bidrag til særlige utgifter?, Hva er de typiske utgiftene som dekkes av bidrag til særlige utgifter?, Hvordan fordeles utgiftene mellom foreldrene?, Hva er kriteriene for å bli vurdert som selvforsørget barn?, Hvordan beregnes bidraget til særlige utgifter hvis den bidragspliktige ikke kan betale fullt ut?, Er det noen aldersbegrensning for å søke om bidrag til særlige utgifter?, Hvilke rettigheter har jeg hvis søknaden min blir avslått?, Hvordan kan jeg kontakte NAV for mer informasjon og veiledning?, Hva er behandlingstidene for søknader om bidrag til særlige utgifter?, Hvordan kan jeg være sikker på at jeg har fylt ut søknaden riktig?, Kan jeg søke om ekstra bidrag til utgifter som allerede er betalt?, Hvilken rolle spiller dokumentasjon i søknadsprosessen?, Hvordan kan jeg sikre at jeg har all nødvendig dokumentasjon?, Hvilke konsekvenser har det hvis jeg ikke sender inn dokumentasjonen innen fristen?, Er det mulig å endre søknaden etter at den er sendt inn?, Hvordan kan jeg vite om jeg har rett til å søke om bidrag til særlige utgifter?, Hva kan jeg forvente meg etter å ha sendt inn søknaden til NAV?, Hvordan kan jeg få juridisk bistand i forhold til barnebidrag?, Hva gjør jeg hvis jeg er uenig i NAVs vedtak om bidrag til særlige utgifter?, Hvilke gebyrer er knyttet til klageprosessen på NAVs vedtak?, Kan jeg søke om ekstra bidrag til utgifter som oppstår etter barnet har fylt 18 år?

Å sørge for at barna får dekket nødvendige utgifter kan være en utfordring for mange foreldre, spesielt etter et samlivsbrudd. I slike situasjoner kan bidrag til særlige utgifter være en løsning for å fordele kostnadene rettferdig mellom begge foreldre. I dette blogginnlegget skal vi utforske hva bidrag til særlige utgifter innebærer, hvordan det beregnes, og hva du trenger å vite hvis du vurderer å søke om dette.

Hva er bidrag til særlige utgifter?

Bidrag til særlige utgifter er et ekstra økonomisk bidrag som en forelder kan søke om for å dekke spesifikke behov eller engangsutgifter for barnet. Dette kan inkludere utgifter som tannregulering, konfirmasjon, briller og lignende nødvendige kostnader som ikke er dekket av det ordinære barnebidraget. Det er viktig å merke seg at dette ekstrabidraget kommer i tillegg til det vanlige barnebidraget og skal bidra til å sikre barnets velferd og trivsel.

Hvordan beregnes bidrag til særlige utgifter?

NAV fastsetter beløpet som den andre forelderen skal betale basert på foreldrenes inntekter og barnets behov. Utgiftene fordeles vanligvis i forhold til foreldrenes inntekter, og eventuell inntekt barnet selv har, kan også tas med i beregningen. Det er viktig å merke seg at det er enkelte grenser for når bidrag til særlige utgifter kan innvilges, for eksempel hvis barnet har en egen inntekt over visse beløpsgrenser.

Søknad og dokumentasjon

Både den forelderen som har plikt til å betale bidrag og den som mottar bidraget, kan søke NAV om å fastsette bidrag til særlige utgifter. Det er viktig å fylle ut søknaden korrekt og legge ved nødvendig dokumentasjon for å unngå forsinkelser i behandlingen av søknaden. NAV vil be den andre forelderen om å svare på søknaden, og det er viktig å være oppmerksom på frister og eventuelle krav til dokumentasjon som følger med søknadsprosessen.

Klagerettigheter

Dersom du er uenig i NAVs vedtak om bidrag til særlige utgifter, har du rett til å klage på avgjørelsen. Vedtaket vil inneholde informasjon om hvordan du går frem for å klage, hvem du skal klage til, og fristen for å klage. Det er viktig å følge prosedyrene nøye og eventuelt søke juridisk bistand hvis du trenger hjelp til å klage på vedtaket.

Samvær med tilsyn: Inngåelse av avtale med tilsynsperson

avtaleinngåelse, tilsynsperson, retningslinjer, ekstern tilsynsperson, samvær, barneverntjeneste, Bufetat, avtaler, tid og sted, avtale, oppgaver, tidsbruk, rapportering, reisetid, ventetid, forberedelser, transport, vitneførsel, rettssaker, godtgjørelse, vitner, rettigheter, ansvarlig myndighet, veiledning, prosess, regelverk, barnevern, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Når det kommer til inngåelse av avtaler med tilsynspersoner, er det avgjørende å forstå rammebetingelsene som regelverket og påleggene gir. Departementet har utarbeidet retningslinjer for avtaleinngåelse med tilsynspersoner, og i denne artikkelen vil vi presentere disse anbefalingene.

I mange tilfeller involverer avtaler med tilsynspersoner eksterne parter. Men selv om våre anbefalinger i hovedsak er rettet mot eksterne tilsynspersoner, er de likevel relevante for tilsynspersoner ansatt hos ansvarlig myndighet.

En viktig første skritt er å utpeke en kontaktperson i barneverntjenesten eller Bufetat for eksterne tilsynspersoner. Dette sikrer effektiv kommunikasjon og koordinering.

Samvær er vanligvis klart definert, men det kan oppstå spørsmål om andre aspekter av tilsynsordningen, som tidsbruk til rapportering og andre oppgaver. Vi har allerede diskutert tidsbruk for tilsynspersoner i tidligere merknader til §§ 4 og 6 i forbindelse med henholdsvis beskyttet og støttet tilsyn. Reisetid, ventetid, forberedelser, og eventuell transport av barnet er viktige aspekter som også bør reguleres i avtalen med eksterne tilsynspersoner.

Det er viktig å merke seg at tilsynspersoner ikke har myndighet til å bestemme tid og sted for samvær. Dette bør tydelig angis i avtalen med eksterne tilsynspersoner. Dermed skal de heller ikke involvere seg i prosessen med å komme frem til avtaler om tid og sted for samvær.

Når det gjelder tid brukt til vitneførsel, må vi være klar over at dette faller utenfor ordningen med samvær med tilsyn. Uansett om retten innkaller tilsynspersoner som vitner eller om tilsynspersonen vitner frivillig i en sak, skal tiden brukt til dette ikke inngå som en del av det administrative arbeidet knyttet til tilsynet. Utgifter forbundet med vitneførsel som retten innkaller tilsynspersonen til, skal dekkes av retten i henhold til lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse. Hvis tilsynspersonen møter frivillig som vitne etter ønske fra samværsforelder eller bostedsforelder, er det den aktuelle parten som eventuelt skal dekke vitnets utgifter for oppmøtet.

Hva er betydningen av psykisk helse og nevrokognitiv fungering i foreldretvister?

Foreldretvist, sakkyndig foreldrekonflikt barn, tilknytning, psykisk helse, omsorgssituasjon, nevrokognitiv fungering, minoritetsfamilier, sårbarhet, tilknytning i rettssaker, sakkyndig rådgivning, omsorgssvikt, barnets rettigheter, sakkyndig utredning, foreldrepsykologi, psykiske lidelser, sakkyndig bistand, minoritetskulturer, rapportering, tilknytningsevne, konflikthåndtering, tilknytningsforstyrrelse, vitne, traumer, analyse av omsorgsevne, minoritetsbarn, veiledning, barnevern, tilknytningsteori, evaluering, barnets behov.

Psykisk helse og nevrokognitiv fungering er aspekter som kan påvirke utfallet av foreldretvister. I mange tilfeller kan mandatet til den sakkyndige innebære en vurdering av foreldrenes og/eller barnets helse, personlighet, evnenivå eller nevrokognitive funksjoner. Det viktigste er å beskrive og vurdere hvordan helseutfordringer, reaksjonsmønstre, personlighetstrekk, eller nevrokognitive utfordringer påvirker foreldrenes omsorgsutøvelse eller barnets omsorgsbehov.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til Psykisk helse og Nevrokognitiv fungering?

Når den sakkyndige vurderer psykisk helse og nevrokognitiv fungering, er det avgjørende å se både på utfordringer og ressurser. Vurderingene kan baseres på observasjon, samtaler, dokumenter, og komparentinformasjon. Det er også viktig å være oppmerksom på at observasjoner kan påvirkes av stress, konflikt, eller kriser i familien. Dette kan føre til midlertidige endringer i atferd og fungering.

Det er viktig å merke seg at den sakkyndige ikke skal stille diagnoser, men dersom symptomer og fungering indikerer en mulig psykisk lidelse, kan det være nødvendig å anbefale videre utredning i spesialisthelsetjenesten. Tidligere diagnoser kan også være relevante, men de må vurderes i lys av oppdaterte opplysninger i saken.

Dersom den sakkyndige finner behov for å utrede evnenivå eller nevrokognitive vansker, kan dette gjøres enten av den sakkyndige selv eller av en ekstern utreder. Det er viktig å vurdere om testingen kan påvirkes negativt av stress, og om den som testes har tillit til den sakkyndige.

Hva er betydningen av tilknytning og relasjon mellom barn og foreldre i foreldretvister?

Vurdering av relasjonen mellom barn og foreldre er en vesentlig del av sakkyndige utredninger i foreldretvister. Begrepet «tilknytning» brukes ofte i denne sammenhengen. Tilknytning refererer til evnen til å danne nære bånd til omsorgspersoner, og det er en medfødt og biologisk forankret prosess.

Relasjonen mellom barn og foreldre kan variere i kvalitet avhengig av hvordan omsorgen utøves. Små barn utvikler tilknytning til de som har daglig omsorg for dem, og denne tilknytningen kan endres hvis foreldrene endrer sin tilnærming til omsorg. Det er viktig å merke seg at små barn kan utvikle ulike kvaliteter av tilknytning til ulike omsorgspersoner.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til tilknytning og relasjon mellom barn og foreldre?

Den sakkyndige bør vurdere kvaliteten på relasjonen mellom barnet og hver av foreldrene, og fokusere på hvordan denne relasjonen påvirker barnets situasjon. I vurderingen av omsorgssituasjonen bør det beskrives hvordan foreldrene samhandler med barnet, graden av sensitivitet, og i hvilken grad de gir utviklingsstøtte.

Ved bekymring for barnets tilknytning, spesielt i tilfeller som indikerer mulig tilknytningsforstyrrelse, bør barnet henvises til spesialisthelsetjenesten for nærmere utredning.

Hva er betydningen av barn og familier med minoritetsbakgrunn i foreldretvister?

I noen tilfeller kan foreldretvister involvere familier med minoritetsbakgrunn, inkludert samiske og nasjonale minoriteter. Det kan være nødvendig å tilføre saken kunnskap om minoritetskulturer og barns spesifikke behov.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til barn og familier med minoritetsbakgrunn?

Den sakkyndige bør skaffe seg kunnskap om minoritetskulturer gjennom relevante kilder og samtaler med de involverte familiene. Det er viktig å forstå eventuelle religiøse eller kulturelle praksiser som kan påvirke barnet. Hvis nødvendig, bør den sakkyndige også vurdere behovet for å innhente tilleggskompetanse i slike saker.

Hvordan bør den sakkyndige håndtere situasjoner med utsatte og sårbare barn og familier i Foreldretvister?

I noen tilfeller kan det være kjent eller oppstå indikasjoner på at barnet eller familien er utsatte eller sårbare, for eksempel på grunn av vold, seksuelle overgrep, rusproblemer eller forsømmelse. Den sakkyndige må løpende vurdere behovet for kontakt med oppdragsgiver i slike situasjoner.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til utsatte og sårbare barn og familier?

Alvorlige forhold kan være vanskelige å avdekke, og det tar ofte lang tid før barn som er utsatt for seksuelle overgrep, forteller om overgrepene. Det anbefales derfor at den sakkyndige er tålmodig og bruker tid på å snakke med barna. Den sakkyndige bør også være oppmerksom på at barn kan utvise forskjellige reaksjoner på slike forhold, og at ikke alle barn viser tydelige tegn.

I tilfeller der en eller begge foreldre hevder at den andre forelderen utøver vold eller omsorgssvikt, bør den sakkyndige drøfte flere mulige hypoteser og unngå bekreftelsesfeller. Det er også relevant å vurdere om barnet er blitt involvert på en måte som kan forstyrre barnets utvikling, for eksempel ved alvorlige rolleforstyrrelser i foreldre-barn-relasjonen.

Kilde: veileder-for-sakkyndig-utredningsarbeid-i-foreldretvistsaker-etter-barneloven-.pdf (regjeringen.no)

Advokatens ansvar i å fremme forlik i barnefordelingssaker

advokatens rolle i barnefordeling, barneloven, forlik i barnefordelingssaker, meklingsapparatets hjelp, konflikthåndtering, barnets beste i rettssaker, advokatens faglige ansvar, klienters ønsker og barnets beste, balansert rådgivning, barneloven og samlivsbrudd, rettslige tiltak, barns trivsel i konflikter, etiske ansvar i barnefordeling, veiledning for advokater, foreldres samarbeid etter samlivsbrudd, unngå konflikteskalering, rettferdige løsninger for barn, advokatens rolle i konflikthåndtering, bærekraftige løsninger i barnefordeling, ansvar i barnesaker, barneloven og rettssaker, foreldrekonflikter og advokater, samarbeid mellom advokat og rett, juridiske aspekter i barnefordeling, advokatens innsats for forlik, barnefordeling og samarbeid, advokatens rådgivning for foreldre, barneloven og advokaters bidrag, rettssystemet og barnesaker, foreldreansvar og juridiske prosesser,

Advokaten har en betydelig rolle i barnefordelingssaker i henhold til barneloven § 49. Dette ansvaret innebærer en nøkkelposisjon i å vurdere muligheten for partene å oppnå en avtaleløsning. Formålet med bestemmelsen er at advokaten skal aktivt utforske muligheten for forlik og i så fall, ta initiativ i den retning. Det er også advokatens ansvar å formidle fordelene ved å løse saken gjennom enighet. Advokaten har dessuten plikt til å informere klienten om meklingsapparatets hjelpetilbud og forsøke å dempe de konflikter som oppstår mellom foreldrene.

Det er likevel viktig å understreke at advokatens forpliktelser her må balanseres mot klientens ønsker. Advokaten kan ikke gå lenger enn å fremheve for klienten de fordeler en avtaleløsning innebærer. Dersom klienten motsetter seg en avtale, må advokaten respektere dette ønsket. Det er også tilfeller der en avtaleløsning ikke er hensiktsmessig, som nærmere omtalt i bl.a. punkt 2.3.7 og punkt 3.1.

Barneloven § 48 må ses i sammenheng med § 49 for å sikre at avgjørelsen og saksbehandlingen først og fremst fremmer barnets beste. Dette betyr at advokaten ikke bare kan fokusere på partens interesser, men må kontinuerlig ivareta hensynet til barnet. I praksis er dette en viktig påminnelse om advokatens særegne rolle i disse sakene. Sammen gir § 48 og § 49 også et rammeverk som hjelper dommere og motparter i tilfeller hvor advokaten overprioriterer klientens interesser. Tilsvarende gjelder hvis advokaten unnlater å følge opp saken tilstrekkelig raskt.

Det er viktig å merke seg at det er retten som har myndighet til å velge tiltak i henhold til § 61. Advokatens oppgave er å gi retten råd ved valg av tiltak og støtte prosessen i samsvar med § 49 og § 48.

Advokatens rolle i barnefordelingssaker er spesiell, da hensynet til barnet bør være avgjørende for hvordan advokaten utfører sitt arbeid. Dette krever både faglig kompetanse og etisk refleksjon. Forskning understreker betydningen av å unngå eskalering av konflikter mellom foreldrene, da dette kan påvirke barna negativt. Derfor er en minnelig løsning mellom foreldrene ofte å foretrekke framfor en konfrontasjon i rettssalen.

Advokatens innsats i barnefordelingssaker spiller en avgjørende rolle for å oppnå en rettferdig og bærekraftig løsning som prioriterer barnets beste og minimerer konfliktnivået.

Bruk av sakkyndige i domstolen – hva du trenger å vite

Bruk av sakkyndige i domstolen – hva du trenger å vite

I en foreldretvistsak kan det være vanskelig å komme til enighet om spørsmål som gjelder barnets omsorg, bosted og samvær. Ofte er det et høyt konfliktnivå mellom foreldrene, og noen ganger kan det være påstander om vold, overgrep, rus eller psykiatri som gjør saken ekstra kompleks. I slike tilfeller kan det være nødvendig å oppnevne en sakkyndig for å få den nødvendige fagkunnskapen og hjelpen til å løse saken.

Reglene for bruk av sakkyndige i domstolen er regulert både i barneloven og i de alminnelige reglene i domstolloven og tvisteloven. Barnet er ikke part i saken, men barnets interesser skal alltid være hovedfokus for alle involverte parter. Derfor kan en sakkyndig bli oppnevnt av domstolen for å bidra til å finne den beste løsningen for barnet.

En sakkyndig kan ha flere roller i en foreldretvistsak. Domstolen kan oppnevne en sakkyndig til å være med i de saksforberedende møtene eller til å bistå i meklingen mellom partene. En sakkyndig kan også bli oppnevnt for å utføre en utredning av forholdene rundt barnet og gi en vurdering av hva som vil være den beste løsningen for barnet. Dommeren kan også la seg bistå av en sakkyndig eller la en sakkyndig ha samtaler med barnet alene.

Det er viktig å påpeke at oppnevning av en sakkyndig kan være en svært inngripende prosess for de involverte parter. En avgjørelse i en foreldretvistsak kan få store konsekvenser for både foreldrene og barnet. Derfor er det viktig å ha tillit til den sakkyndige som blir oppnevnt og at alle involverte parter har mulighet til å gi sin tilbakemelding på utredningen som blir utført.

Til slutt vil vi nevne at det er også mulig å prøve ut en foreløpig avtale for en nærmere bestemt tid, og domstolen kan oppnevne en sakkyndig til å veilede partene i prøveperioden. Dette kan være en god løsning for å finne ut hva som fungerer best for barnet på kort sikt før man tar en endelig beslutning om saken.

Oppnevning av en sakkyndig kan være en viktig og nødvendig del av en foreldretvistsak, spesielt når det er behov for fagkunnskap som domstolen ikke har. Men det er viktig å huske på at det er barnets interesser som skal være i fokus, og at alle parter må ha tillit til den sakkyndige som blir oppnevnt.

Barnevernloven § 1-1: Sikrer barn og unges rett til nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse

Barnevernloven § 1-1: Sikrer barn og unges rett til nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse

Barnevernloven § 1-1 har som formål å beskytte barn og unge mot forhold som kan skade deres helse og utvikling. Loven sikrer at barn og unge som lever under slike forhold får den hjelpen, omsorgen og beskyttelsen de trenger til rett tid. Det er også lovens formål å bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Loven har som hensikt å sikre at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. Dette gjelder ikke bare for barn som allerede har det vanskelig, men også for alle barn og unge. Kommunens forebyggende arbeid er en viktig del av dette, og dette arbeidet er regulert i § 15-1.

Det er viktig å understreke at loven ikke bare er til for å hjelpe barn og unge som allerede har det vanskelig, men også for å forebygge at barn og unge havner i slike situasjoner. Barnevernet har derfor en viktig rolle når det gjelder å jobbe forebyggende og å gi støtte og veiledning til foreldre og andre omsorgspersoner.

Det er også viktig å merke seg at loven legger vekt på at barn og unge skal møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Dette er grunnleggende behov som alle barn og unge har, og som det er viktig å tilrettelegge for. Å skape et trygt og godt oppvekstmiljø for barn og unge er en felles oppgave for samfunnet som helhet.

I tillegg til å beskytte barn og unge, bidrar Barnevernloven § 1-1 også til å sikre deres rettigheter og ivareta deres interesser. Barn og unge skal ha mulighet til å uttrykke sine meninger og bli hørt i saker som angår dem, og barnevernet skal ta hensyn til deres synspunkter så langt det er mulig og rimelig.