Fra høsten 2024 innføres en ny opplæringslov i Norge. Loven innebærer flere endringer som skal forbedre skolen som institusjon og sikre bedre tilrettelegging for både elever og ansatte. Praktisk læring og mesterlære vektlegges sterkere, noe som reflekterer regjeringens ønske om å gjøre skolen mer relevant for arbeidslivet.
Det er også innført strengere krav til kompetanse blant de ansatte. Lærere skal ha relevant utdanning for fagene de underviser i, mens andre fagarbeidere i skolen får støtte gjennom veiledning. Denne endringen krever samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og skoleeiere for å sikre at skolen har riktig bemanning og at ansatte får nødvendig opplæring og støtte.
Tilpasset opplæring er fortsatt et sentralt prinsipp. Skoleeiere må sikre at elever får undervisning som er tilpasset deres individuelle behov, og at dette gir dem et godt læringsutbytte. Spesielt for elever med særskilte behov skal ressurser være tilgjengelige, også utenfor skoletiden, blant annet i skolefritidsordningen (SFO).
Loven styrker også elevenes rettigheter i forhold til et trygt skolemiljø. Skolen har nå et enda større ansvar for å sikre at ingen elever blir utsatt for mobbing eller andre krenkelser, og dette ansvaret ligger på både skoleledelsen og lærerne. Dersom det oppstår slike situasjoner, er det fastsatt klare prosedyrer for hvordan skolen skal håndtere dette.
Videre blir rettighetene for elever i videregående opplæring utvidet. Det innføres blant annet økt fleksibilitet for de som ønsker å gjøre omvalg, og det blir lettere å gjennomføre rekvalifisering for yrkesfag. Loven åpner også for at fylkeskommunene skal kunne tilby opplæring i overgangen mellom ungdomsskole og videregående, for å sikre at alle elever har nødvendige ferdigheter og språkkunnskaper før de starter videregående opplæring.
Den nye loven gir videregående elever mulighet til å ta påbygging til generell studiekompetanse uten tidsbegrensning. Dette gjør det enklere for elever som velger yrkesfag først, men som senere ønsker å studere videre, å oppnå generell studiekompetanse. I tillegg utvides oppfølgingstjenesten for ungdom fra 16 til 24 år, noe som gir flere unge mulighet til å fullføre utdanningsløpet sitt.
Samlet sett er målet med den nye opplæringsloven å gjøre skolen mer inkluderende, fleksibel og tilpasset den enkelte elevs behov, samtidig som det stilles tydeligere krav til kompetanse blant de ansatte. Dette forutsetter godt samarbeid mellom skoleeiere, kommuner og fylkeskommuner, og ikke minst, en anerkjennelse av betydningen av hele laget rundt eleven.
