Avgjørelser under saksforberedelsen: Konfliktløsningsmodell og virkemiddelvalg i henhold til barneloven § 61

Hva er dommerens rolle i saksforberedelsen ifølge barneloven § 61? Hvordan bidrar fleksibiliteten i barneloven § 61 til saksbehandlingen? Hvilke hensyn er sentrale når det gjelder valg av virkemidler i saksforberedelsen? Hvilke lover anvendes når barnelovens regler ikke er uttømmende? Hvordan er bruk av sakkyndige regulert i forhold til barneloven § 61? barneloven § 61, saksforberedelse, dommerens rolle, konfliktløsningsmodell, virkemiddelvalg, rettssikkerhet, effektiv saksbehandling, samarbeidsløsning, involverte aktører, juridisk ramme, domstolloven, tvistemålsloven, sakkyndige i rettssaker, barnets beste, foreldreansvar.

Barneloven § 61 legger vekt på dommerens rolle i saksforberedelsen, hvor dommeren har ansvar for å velge og iverksette passende tiltak. I dette arbeidet er dommerens oppgave å styre sakene målrettet med tanke på valg av virkemidler og framdrift. En viktig endring i loven er de strengere kravene som nå stilles til denne styringen.

Fleksibiliteten i § 61 gir rom for tilpasning av saksbehandlingen til hver enkelt sak. Når det gjelder valg av virkemidler, er det avgjørende å vurdere hva som er til barnets beste. Dette inkluderer hensyn til rettssikkerhet, effektiv fremdrift i saken og støtte til foreldrene i å finne en samarbeidsløsning.

Dommerens ansvar strekker seg også til å sikre at andre involverte aktører, som foreldre, advokater, barnets representant og sakkyndige, forholder seg til lovens grunnleggende mål. Dette er avgjørende for en rettferdig og effektiv saksbehandling.

Selv om kapittel 7 i barneloven regulerer saksbehandlingen, er den ikke uttømmende. Hvis det ikke finnes særregler i barneloven, anvendes bestemmelsene i domstolloven og tvistemålsloven, jf. barneloven § 59 siste ledd. Dette gir en ytterligere juridisk ramme for saksbehandlingen.