Inngåelse av avtale med tilsynsperson

tilsynsperson avtale, oppgaver tilsynsperson, avtaleinngåelse, tilsynssamvær, tilsynsordning, ekstern tilsynsperson, kommunal barneverntjeneste, Bufetat, rettssikkerhet, avtalerett, samværstid, tidsbruk, rapportering, rettssystem, barneloven, barnevernloven, rettigheter, forpliktelser, vitneførsel, rettspåkallelse, rettspraksis, rettsvern, avtaleformular, avtalevilkår, oppgavefordeling, rettskraftig pålegg, rettstvist, rettslig grunnlag, avtalegyldighet, avtalepart, avtaleprosedyre, avtalehåndtering, avtalestruktur, avtaleomfang, avtaleinhold, avtaletolkning, avtaledokument, avtaleformat, avtalespråk, avtaleskriving, avtalesikkerhet, avtaleforpliktelser, avtaleansvar, avtaleopprettelse, avtalegodkjennelse, avtaletidspunkt, avtaletermin, avtalevarighet, avtaletid, avtaletidspunkt, avtaletidslinje, avtaledato, avtaleperiode, avtaletidsperspektiv, avtaletidsramme, avtaleperiode, avtaletidfesting, avtalebegrensninger, avtalesetting, avtaleforhold, avtaleinnhold, avtalespesifikasjon, avtalekrav, avtaleterminologi, avtalespråk, avtaletidfesting, avtalevilkår, avtaletilpasning, avtaletilfredsstillelse, avtaletilbud, avtaletilstand, avtaletilgjengelighet, avtaletillatelse, avtaletidspunkt, avtaletiltak, avtaletilsyn, avtalekontroll, avtaleoverholdelse, avtaletesting, avtaletiltak, avtalehåndtering, avtalesystem, avtaledesign, avtaletesting, avtaleverktøy, avtalesystem, avtalemetode, avtaletesting, avtaleverifikasjon, avtalesikkerhet, avtalekvalitet, avtalebruk, avtaletesting, avtaletilfredshet, avtaletesting, avtaleevaluering, avtaletesting, avtalesuksess, avtaletesting, avtaletestmetode, avtaletestresultater, avtaleteststrategi, avtaletestmiljø, avtaletestplan, avtaletestrapport, avtaletestteam, avtaletestteknikker, avtaletesttilnærming, avtaletestverktøy, avtaletestprosess, avtaletestmodell, avtaleteststandarder, avtaletestprotokoll, avtaletestmål, avtaletestmål, avtaletestomfang, avtaletestaktiviteter, avtaletestprosedyre, avtaletestanbefalinger, avtaleteststrategi, avtaletesttilnærming, avtaletestmetode, avtaletestprosess, avtaletestplan, avtaletestrapport, avtaletestresultater, avtaletestproblemer, avtaletesttiltak, avtaleteststyring, avtaletestadministrasjon, avtaletestutførelse, avtaletestkontroll, avtaletestvurdering, avtaletesttilbakemelding

Inngåelse av avtale med tilsynsperson angående oppgaver og forpliktelser er en viktig del av tilsynssystemet. Det er avgjørende å etablere klare retningslinjer og forventninger for begge parter for å sikre en effektiv og rettferdig gjennomføring av tilsynssamvær. Departementet har utarbeidet anbefalinger for avtaleinngåelse med tilsynsperson, som tar sikte på å skape tydelighet og forutsigbarhet i samarbeidet.

Det første punktet som må avklares i avtalen er definisjonen av samvær og den tilhørende tidsrammen. Selv om selve samværet vanligvis ikke byr på vanskelige avgrensningsspørsmål, kan det oppstå spørsmål om andre aspekter knyttet til tilsynsordningen, for eksempel tidsbruk til rapportskriving og administrative oppgaver. Reisetid, ventetid og forberedelser må også tas i betraktning og spesifiseres tydelig i avtalen.

Det er viktig å presisere at tilsynspersonen ikke har myndighet til å bestemme tid og sted for samvær. Dette må være klart formulert i avtalen, der det tydelig fremgår at tilsynspersonen heller ikke skal involveres i forhandlinger om samværstidspunkt og -sted.

Videre må avtalen tydeliggjøre at tidsbruk knyttet til vitneførsel faller utenfor rammen av tilsynsordningen. Dette gjelder uavhengig av om tilsynspersonen blir innkalt som vitne av retten eller møter frivillig på vegne av en av partene. Departementet understreker at eventuelle utgifter forbundet med vitneførsel skal dekkes i samsvar med gjeldende lovverk.

I lys av disse retningslinjene er det essensielt at avtalen med tilsynspersonen utformes nøye og tydelig, slik at begge parter har klare forventninger og forpliktelser. Dette vil bidra til å sikre en effektiv og rettferdig gjennomføring av tilsynssamvær, til beste for alle involverte parter.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Samvær med tilsyn: Inngåelse av avtale med tilsynsperson

avtaleinngåelse, tilsynsperson, retningslinjer, ekstern tilsynsperson, samvær, barneverntjeneste, Bufetat, avtaler, tid og sted, avtale, oppgaver, tidsbruk, rapportering, reisetid, ventetid, forberedelser, transport, vitneførsel, rettssaker, godtgjørelse, vitner, rettigheter, ansvarlig myndighet, veiledning, prosess, regelverk, barnevern, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Når det kommer til inngåelse av avtaler med tilsynspersoner, er det avgjørende å forstå rammebetingelsene som regelverket og påleggene gir. Departementet har utarbeidet retningslinjer for avtaleinngåelse med tilsynspersoner, og i denne artikkelen vil vi presentere disse anbefalingene.

I mange tilfeller involverer avtaler med tilsynspersoner eksterne parter. Men selv om våre anbefalinger i hovedsak er rettet mot eksterne tilsynspersoner, er de likevel relevante for tilsynspersoner ansatt hos ansvarlig myndighet.

En viktig første skritt er å utpeke en kontaktperson i barneverntjenesten eller Bufetat for eksterne tilsynspersoner. Dette sikrer effektiv kommunikasjon og koordinering.

Samvær er vanligvis klart definert, men det kan oppstå spørsmål om andre aspekter av tilsynsordningen, som tidsbruk til rapportering og andre oppgaver. Vi har allerede diskutert tidsbruk for tilsynspersoner i tidligere merknader til §§ 4 og 6 i forbindelse med henholdsvis beskyttet og støttet tilsyn. Reisetid, ventetid, forberedelser, og eventuell transport av barnet er viktige aspekter som også bør reguleres i avtalen med eksterne tilsynspersoner.

Det er viktig å merke seg at tilsynspersoner ikke har myndighet til å bestemme tid og sted for samvær. Dette bør tydelig angis i avtalen med eksterne tilsynspersoner. Dermed skal de heller ikke involvere seg i prosessen med å komme frem til avtaler om tid og sted for samvær.

Når det gjelder tid brukt til vitneførsel, må vi være klar over at dette faller utenfor ordningen med samvær med tilsyn. Uansett om retten innkaller tilsynspersoner som vitner eller om tilsynspersonen vitner frivillig i en sak, skal tiden brukt til dette ikke inngå som en del av det administrative arbeidet knyttet til tilsynet. Utgifter forbundet med vitneførsel som retten innkaller tilsynspersonen til, skal dekkes av retten i henhold til lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse. Hvis tilsynspersonen møter frivillig som vitne etter ønske fra samværsforelder eller bostedsforelder, er det den aktuelle parten som eventuelt skal dekke vitnets utgifter for oppmøtet.

Hvordan legge opp bevisføringen i barnefordelingssaker

Bevisførsel i saker om fast bosted og samvær kan for mange være en vanskelig sak. Det er for mange parter og noen advokater fristende å føre en rekke familiemedlemmer til parten sin som skal fortelle hvor god forelder den ene er og hvor dårlig forelder den andre er. Min erfaring er at retten legger svært begrenset vekt på familievitner. Selv kaller jeg dette pappegøyevitner. De gjengir og forsterker som regel bare det egen part allerede har sagt. Erfaringsmessig er det “objektive” vitner som har størst vekt. Det kan være helsesøster, lærere, barnevernet, barnehageansatte, psykologer, ruskonsulent, støttekontakt, avlastningshjem og andre som har god innsikt i familiens liv, men som ikke har noen egeninteresse i utfallet, som er mest fornuftig å føre som vitne.

Det man bør unngå er at man legger opp til en vitneførsel som skal snakke nedlatende om den andre parten. Man beveger seg da fort over i det usaklige og sjangsen for at man skader sin egen sak blir fort større enn at vitnene bidrar til et positivt resultat.

Hvordan gjennomføres en hovedforhandling?

Kort oppsummert er dette gangen i en hovedforhandling for retten:

  1. Rettens formann (dommeren) oppsummerer hovedpunkter og gjennomgår hvem som er tilstede, habilitet osv.
  2. Saksøkers advokat holder et innledningsforedrag. Lengden avhenger av sakens omfang.
  3. Saksøktes advokat holder et innledningsforedrag. Dett er kortere enn saksøkers advokat sitt foredrag.
  4. Saksøker forklarer seg.
  5. Saksøkte forklarer seg.
  6. Saksøkers vitner føres.
  7. Saksøktes vitner føres.
  8. Dersom det er oppnevnt en sakkyndig (som regel psykolog) forklarer han seg nå. Noen dommere gjør unntak i denne rekkefølgen. Selv mener jeg det ikke skal gjøres da sakkyndige skal ha mulighet til å endre standpunkt på bakgrunn av bevisførselen.
  9. Saksøkers advokat holder en prosedyre (avslutningsforedrag)
  10. Saksøktes advokat holder en prosedyre.
  11. Saksøkers advokat har mulighet til replikk (svar på saksøkers prosedyre)
  12. Saksøktes advokat har mulighet til dublikk (svar på replikk)
  13. Dommeren informerer om at saken avsluttes og når man kan forvente dom.

Dette er hovedtrekkene i hvordan saken gjennomføres. Det må bemerkes at i barnefordelingssaker så legges det ofte vekt på mekling under hovedforhandlingen. spesielt dersom meklingsforsøkene ikke har vært fullstendige i de saksforberedende møtene. Dersom det er gjennomført tre saksforberedende møter er det på grensen til uprofesjonelt av dommer, dersom det presses på for å forlike saken også i hovedforhandling. Dette skjer.