Når vold kamufleres som konflikt: Et svik mot barnas rettssikkerhet

Hva skjer når vold i nære relasjoner blir tolket som foreldrekonflikt?, Hvordan håndterer barnevernet vold i foreldretvister?, Hva betyr det at vold usynliggjøres i barnefordelingssaker?, Kan barn bli utsatt for vold etter samlivsbrudd?, Hvordan påvirker psykisk vold barn i høykonfliktfamilier?, Når regnes vold som relevant for foreldreskap?, Hva er forskjellen på konflikt og vold i foreldretvister?, Hvorfor bagatelliseres vold i noen barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barns rettssikkerhet i voldssaker?, Hva sier forskningen om barnevern og vold i nære relasjoner?, Hvordan oppleves foreldrekonflikt når en part har vært voldelig?, Kan en voldsutøver få delt omsorg?, Hvordan påvirkes barn av skjult vold?, Hva betyr maktasymmetri i foreldretvister?, Hva kan barnevernet gjøre for å beskytte barn mot vold?, Hvordan avsløres manipulasjon i barnefordelingssaker?, Hva er et høykonfliktforhold og når blir det farlig?, Hvordan tolkes dokumentert vold i rettssystemet?, Hvordan påvirker vold i familien barnets psyke?, Hvor går grensen mellom konflikt og trussel?, Hva er kontroll og psykisk vold i foreldreskap?, Hvordan vurderes fare for gjentakelse av vold?, Hva skjer når den voldsutsatte ikke blir trodd?, Hvordan håndteres beskyldninger om vold i retten?, Hva er risikoen ved å overse vold i foreldretvister?, Hva bør foreldre vite om barns rettigheter ved vold?, Kan voldsutsatte kvinner nektes fullt foreldreansvar?, Hvordan oppdage emosjonell vold i foreldrerollen?, Hva skjer med barn som må ha samvær med voldelig forelder?, Hvorfor blir ikke all vold anerkjent i barnefordelingssaker?, Hva er usynlig vold og hvordan rammer det barn?, Hvordan jobber barnevernet med vold bak fasaden?, Hvilke rettigheter har barn i voldspregede samlivsbrudd?, Hva sier lovverket om vold og barnefordeling?, Hvordan kan vold i hjemmet påvirke barnefaglige vurderinger?, Hva slags hjelp finnes for barn utsatt for vold?, Hva gjør man når vold blir ignorert som del av konflikt?, Hvordan kartlegge vold i foreldreansvarssaker?, Kan rettsapparatet feiltolke voldsproblematikk?, Hvordan beskytte barnet i saker med påstått vold?, Hva kan fagpersoner gjøre ved mistanke om skjult vold?, Hvem avgjør om noe er konflikt eller vold?, Hvordan påvirker samværsordninger barn ved tidligere vold?, Er det trygt med samvær etter vold?, Hvilke faresignaler ser man hos barn etter vold i hjemmet?, Hvordan påvirker tidligere vold foreldresamarbeid?, Hva sier Anja Bredals forskning om vold og foreldrekonflikt?, Hva er barnets beste i saker med voldshistorikk?, Hvordan påvirker vold barns relasjon til begge foreldre?, Hva skjer når vold ikke tas på alvor i hjelpeapparatet?

Når foreldre går fra hverandre, er det en forventning om at begge parter fortsatt skal ha kontakt med barna. I de fleste tilfeller er dette både ønskelig og til barnets beste. Men hva skjer når den ene forelderen har utøvd vold – og denne volden ikke blir anerkjent som annet enn «konflikt»?

En artikkel publisert på Kilden.no viser hvordan vold i nære relasjoner ofte blir nedtonet i barnevernets håndtering av foreldretvister. Forskningen til Anja Bredal avdekker at barnevernstjenesten i noen tilfeller unngår å forholde seg til dokumentert vold, og i stedet tolker den som del av en pågående foreldrekonflikt. Når det skjer, forsvinner maktasymmetrien i relasjonen – og dermed også beskyttelsen for den utsatte parten og for barnet.

Dette er ikke bare en faglig utfordring, men en rettssikkerhetsutfordring. Når kvinner som har levd i voldsregimer – ofte over flere år – ikke blir trodd, og når trusler og kontrollerende atferd ikke regnes som relevante for barnets situasjon, blir også barnet utsatt. Det handler ikke bare om fysisk vold, men om en fryktkultur som kan prege hverdagen, også etter samlivsbruddet.

Bredal er tydelig på at begrepet «konflikt» ikke er egnet til å beskrive forhold preget av systematisk vold og kontroll. Når barnevernet bruker begrepet «høykonfliktsak» uten å vurdere om det faktisk foreligger et maktforhold basert på vold, risikerer man å usynliggjøre de mest sårbare.

Det finnes foreldre som manipulerer forventningene til likestilt foreldreskap for å opprettholde kontroll over sin tidligere partner. Når det skjer, må hjelpeapparatet evne å skille mellom ekte konflikt og fortsatt utøvelse av vold i ny drakt.

Kilde: kjonnsforskning.no

Samvær med tilsyn: Politiattestens innhold og krav til barneomsorgsattest

politiattest, barneomsorgsattest, samværssaker, straffebestemmelser, politiattestens innhold, barnets beste, tilsynsperson, beskytte barn, barneomsorg, samværssak krav, barns sikkerhet, rettssystemet, politiregisterloven, barnevern, barneoppdragelse, vold i nære relasjoner, menneskehandel, seksualforbrytelser, narkotikaforbrytelser, forsettlig drap, taushetsplikt, politiattestkrav, sikkerhetskontroll, egnethetstest, samværsordninger

Politiattester har lenge vært et viktig instrument i samfunnet for å beskytte de mest sårbare, spesielt barn. I forbindelse med samværssaker og oppnevning av tilsynspersoner etter barneloven § 43 a, spiller politiattester en avgjørende rolle. Denne artikkelen vil utforske politiattestens innhold og de kravene som gjelder for barneomsorgsattester.

Politiattester, eller barneomsorgsattester som de ofte kalles i denne sammenhengen, er utstedt av politiet og har til formål å avdekke eventuelle straffbare forhold som kan sette barn i faresituasjoner. Det er viktig å merke seg at politiattester som kreves i samværssaker ikke skal være eldre enn tre måneder. Dette sikrer at opplysningene er oppdaterte og relevante for situasjonen.

Innholdet i en barneomsorgsattest bygger på oppregningen av straffebestemmelser som beskrevet i politiregisterloven § 39 første ledd. Denne oppregningen fungerer som en «katalog» over straffebestemmelser som ikke skal være brutt av den som søker om politiattest. De straffbare forholdene som rammes av barneomsorgsattesten kan grovt grupperes som følger:

  1. Narkotikaforbrytelser: Dette inkluderer alle straffbare handlinger knyttet til narkotikabruk, besittelse, salg eller produksjon.
  2. Menneskehandel: Enhver form for menneskehandel, inkludert tvangsarbeid, seksuell utnyttelse og handel med mindreårige.
  3. Vold i nære relasjoner: Dette omfatter vold mot partner, ektefelle eller familiemedlemmer, inkludert barnemishandling.
  4. Voldtekt og seksualforbrytelser: Dette innebærer overgrep av seksuell karakter, inkludert voldtekt, seksuell omgang med mindreårige og andre seksuelle overgrep.
  5. Forsettlig drap: Enhver handling som med forsett tar livet av en annen person.
  6. Andre handlinger som påfører offeret skade i et visst omfang: Dette kan inkludere en rekke ulike straffbare forhold som medfører fysisk eller psykisk skade på offeret.

Ifølge politiregisterloven § 39 første ledd skal politiattesten vise om søkeren er siktet, tiltalt, har fått forelegg eller er dømt for brudd på de straffebestemmelsene som er oppregnet. Dette gir en omfattende oversikt over søkerens eventuelle involvering i straffbare forhold som kan påvirke deres egnethet til å være tilsynsperson i samværssaker.

Det er viktig å merke seg at dersom en person har merknader på politiattesten etter første ledd, vil vedkommende ikke ha anledning til å bli oppnevnt som tilsynsperson. Dette kravet er fundamentalt for å beskytte barn og sikre at de blir ivaretatt på best mulig måte under samværssaker.

I tillegg til kravene knyttet til innholdet i politiattesten, skal den som skal gjøre tjeneste som tilsynsperson informeres om kravet om politiattest før tildeling av oppdraget. Dette sikrer at alle involverte parter er klar over betydningen av politiattesten og dens rolle i å beskytte barnets beste.

Til slutt, politiattesten skal oppbevares av ansvarlig myndighet så lenge tilsynsoppdraget varer og deretter makuleres. Dette sikrer at sensitive opplysninger ikke blir liggende tilgjengelige og bidrar til å opprettholde integriteten til samværssakene.