Barns rett til medvirkning i barnehagen

Hvordan sikrer man barns medvirkning i barnehagen?, Hva sier norsk lov om barns rett til medvirkning i barnehagen?, Hvorfor er barns medvirkning viktig i barnehagen?, Hvordan kan voksne veilede barn i medvirkningsprosessen?, Hva er de konkrete retningslinjene for å ivareta barns medvirkning i barnehagen? Barns medvirkning, Barnehagens daglige virksomhet, Barnehageloven, Barns rettigheter, FN barnekonvensjon, Aktiv deltakelse, Barns synspunkter, Menneskerettsloven, Kompetente voksne, Rammeplanen, Temahefte, Årsplan, Barns utvikling, Barnehagens rolle, Barnehagebarn, Pedagogisk praksis, Lovgivning, Barns perspektiver, Samspill, Planlegging, Vurdering, Barnehageopplevelse, Barneoppdragelse, Barnehagekvalitet, Oppvekstmiljø.

Barns rettigheter er en hjørnestein i ethvert rettssamfunn. Blant de mest grunnleggende rettighetene finner vi barns rett til medvirkning, som er nedfelt i Lov om barnehager, § 3. Denne loven understreker at barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Det er en viktig bestemmelse som bør forstås og håndheves med den største alvorlighet.

Barnehagen er ikke bare et sted hvor barn blir passet mens foreldrene er på arbeid eller andre forpliktelser. Den er en arena for læring, utvikling og samspill. Å sikre barns rett til medvirkning i barnehagen handler om å gi dem en stemme i denne viktige delen av deres liv. Det betyr at barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet.

Det er ikke tilstrekkelig å bare la barna delta i beslutningsprosesser i barnehagen; deres synspunkter skal også tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Dette prinsippet reflekterer anerkjennelsen av at barn har unike perspektiver og behov som må tas på alvor. Det er ikke en “one-size-fits-all” tilnærming, men en tilpasning til den enkelte barns forutsetninger og utvikling.

Barns rett til medvirkning er i samsvar med FNs barnekonvensjon, spesifikt artikkel 12 nr. 1. Dette prinsippet ble inkorporert i menneskerettsloven, og det er en del av den norske lovgivningen som må respekteres og etterleves. Å sikre barns rett til medvirkning er derfor ikke bare en plikt, men en grunnleggende rettighet som barna har.

Selv om barn har rett til medvirkning, må vi ikke glemme at de er avhengige av kompetente voksne som veileder dem gjennom denne prosessen. De voksne har ansvaret for å skape en trygg og støttende miljø der barn kan uttrykke seg fritt. Det krever kunnskap om barns utvikling og respekt for deres perspektiver.

For å oppfylle kravene i loven er det nødvendig med veiledning og konkretisering. Rammeplanen og et eget temahefte gir retningslinjer om hvordan barns rett til å uttrykke seg skal ivaretas. Årsplanen er et viktig verktøy for å konkretisere hvordan barnehagen skal arbeide med å sikre barnas medvirkning.

Samvær under tilsyn: sakkyndiges utredning

Samvær under tilsyn: sakkyndiges utredning

Samvær under tilsyn kan være en nødvendig løsning i tilfeller der barnets beste krever ekstra oppfølging. Det kan være situasjoner hvor samværsforelderen har utfordringer knyttet til rus eller psykisk helse, eller der det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene. I slike situasjoner kan det være behov for at en offentlig oppnevnt tilsynsperson er til stede under samværet.

Det finnes to typer samvær under tilsyn: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn brukes når barnet trenger overvåking under samværet, og kan være aktuelt i situasjoner der samværsforelderen har hatt problemer med rus eller psykisk lidelse. Støttet tilsyn brukes derimot for å støtte barnet, forelderen eller familien under samværet, og kan være aktuelt når barnet og samværsforelderen skal etablere kontakt eller der det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene.

Det er viktig å påpeke at domstolen kun kan pålegge tilsyn under samvær i særlige tilfeller og der hensynet til barnets behov tilsier det. Det er også viktig å ha klare retningslinjer for hvem som skal sørge for at en tilsynsperson blir oppnevnt i de ulike situasjonene. Barneverntjenesten i kommunen barnet har fast bosted har ansvaret for å sørge for oppnevning av tilsynsperson i tilfeller der det er pålagt beskyttet tilsyn, mens Barne-, ungdoms- og familieetaten ved regionskontoret har ansvaret for oppnevning ved støttet tilsyn.

Når det gjelder utredning i forbindelse med samvær under tilsyn, kan den sakkyndige utføre grundige vurderinger av hvordan samværet vil påvirke barnet. Dette er spesielt viktig i tilfeller der barnet tidligere har hatt samvær, og opplevelsen av samværet kan ha vært ubekvemt, forvirrende eller skremmende. I tilfeller der barnet har vært utsatt for eller vitne til vold, kan den sakkyndige vurdere skadevirkningene dette kan ha hatt og nøye vurdere om samvær med tilsyn vil være til det beste for barnet.

Samvær når samværsforelderen er ilagt et kontaktforbud/besøksforbud

Samvær når samværsforelderen er ilagt et kontaktforbud/besøksforbud advokat barnefordeling

Barneloven § 43 b regulerer situasjoner der noen har fått forbud mot å ha kontakt med et barn i henhold til straffeloven § 57 eller straffeprosessloven § 222 a. Bestemmelsen innebærer at personen ikke kan ha samvær med barnet etter avtale eller avgjørelse, med mindre forbudet gir unntak for dette. Det kan heller ikke inngås en avtale om samvær når det foreligger et kontaktforbud eller besøksforbud.

Forbudet gjelder også i situasjoner der besøksforbudet eller kontaktforbudet bare gjelder for barnet, eller både forelder og barnet. Personer som får et slikt forbud, uansett om de er foreldre eller andre med samværsrett, kan ikke gjøre gjeldende rett til samvær med barnet selv om dette er fastsatt av domstolen eller avtalt mellom partene i henhold til reglene i barneloven.

Det følger av barneloven § 65 at det ikke skal fastsettes tvangsbot dersom oppfyllelsen av samværsretten er umulig, for eksempel hvis det er en risiko for at barnet vil utsettes for vold eller annen skade. Dette vil være relevant i saker der det foreligger et kontaktforbud eller besøksforbud.

Foreldre kan heller ikke inngå avtale om samvær når det foreligger et kontaktforbud eller besøksforbud. Hvis foreldre allerede har fått fastsatt samvær etter barnevernloven, vil kontaktforbud eller besøksforbud bety at «noe annet er bestemt» i henhold til barnevernloven § 4-19, siden samvær ikke kan gjennomføres etter barneloven. Hvis det allerede er fastsatt samvær, vil kontaktforbud og besøksforbud bety at dette samværet ikke kan gjennomføres, med mindre det er fastsatt i forbudet at samvær skal være tillatt.

Unntak fra forbudet kan gjøres dersom det er fastsatt i lov eller avgjørelse. I slike tilfeller må det klart fremgå på hvilken måte samværet kan begrenses, og avgjørelsen må inneholde detaljerte retningslinjer om hva begrensningene går ut på og hvordan de skal praktiseres.

Barneloven § 43 b sikrer at barnets interesser og velferd alltid kommer først. Lovbestemmelsen klargjør gjeldende rett og sikrer at det ikke kan inngås avtaler som bryter med kontaktforbud eller besøksforbud. Forbudet er viktig for å beskytte barnet mot eventuelle skader eller farer som kan oppstå når noen med kontaktforbud eller besøksforbud har samvær med barnet.