I Norge er det en del av familievernkontorenes oppgaver å foreta mekling når det oppstår konflikter i familien. Mekling kan være en viktig del av konfliktløsning og kan bidra til å unngå en langvarig og kostbar konfliktprosess. En viktig del av meklingen er å finne løsninger som både parter kan godta og som er til det beste for eventuelle felles barn.
Det har imidlertid blitt rapportert om at familievernkontorene rundt om i Norge har ulik terskel for å innvilge separat mekling. Separat mekling betyr at partene møter med mekleren hver for seg, i stedet for å møtes sammen. Dette kan være aktuelt dersom det er en høy konfliktnivå eller risiko for vold eller trusler i forbindelse med møtet.
Denne ulikheten kan være uheldig fordi det kan føre til at noen par ikke får tilgang til den hjelpen de trenger. Dersom et familievernkontor har en høy terskel for å innvilge separat mekling, kan det bety at enkelte par ikke får tilgang til denne typen konfliktløsning i det hele tatt. Dette kan i verste fall føre til at konflikten eskalerer og blir enda mer fastlåst.
Det er derfor viktig at familievernkontorene har en felles praksis når det gjelder å innvilge separat mekling. Dette kan bidra til å sikre at alle par som trenger det, får tilgang til denne typen hjelp. Samtidig må det tas hensyn til den enkelte families situasjon og behov.
Familievernkontorene bør derfor samarbeide og utveksle erfaringer og kunnskap for å sikre at praksisen er lik over hele landet. På denne måten kan man sikre at alle som trenger det, får den hjelpen de trenger for å løse konflikter og skape et bedre liv for seg selv og eventuelle felles barn.