Utfordringer og rettslige rammer i samværsspørsmål

Samvær er ikke bare en rettighet, men også en mulighet for foreldrene å samarbeide til beste for barnet. Foreldre har myndighet til å avtale omfanget av samvær basert på hva som oppleves som mest hensiktsmessig for barnet. Denne avgjørelsen bør nødvendigvis inkludere barnets mening, med hensyn til alder og modenhet. Samvær skal kun eksistere når det kan fastslås at det er til barnets beste.

Den forelderen som ikke bor fast sammen med barnet, har generelt sett rett til samvær. På samme måte har barnet rett til samvær med begge foreldrene. Denne retten til samvær står uavhengig av om foreldrene har foreldreansvar eller ikke.

Forelderen med samvær har myndighet til å ta daglige avgjørelser, inkludert påkledning, måltider, leggetider, aktiviteter og mer. Dette gir samværsforelderen en aktiv rolle i barnets rutiner og dagligliv.

Bostedsforelderen har en større myndighet når det gjelder mer omfattende beslutninger i barnets dagligliv, som søknader om fravær fra skolen eller deltakelse i tidkrevende fritidsaktiviteter. I tilfeller der det oppstår konflikter som ikke er direkte knyttet til foreldreansvaret eller daglig omsorg, er det vanligvis bostedsforelderen som har den avgjørende stemmen.

Foreldrene har frihet til å avtale omfanget av samværet. Samtidig må det for hvert enkelt barn inngås en konkret avtale mellom foreldrene eller fastsettes en ordning gjennom en rettsavgjørelse. Barnets mening skal tas i betraktning før en avtale inngås.

“Vanlig samvær” har en spesifikk definisjon i loven. Dette omfatter blant annet en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, tre uker i sommerferien, samt annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Denne samværsordningen gjelder imidlertid bare når vanlig samvær er avtalt eller fastsatt.

Samfunnsutviklingen har økt bevisstheten om betydningen av å opprettholde nære relasjoner med begge foreldrene, selv ved separasjon. Samværsordninger skal tilpasses hver enkelt situasjon og ta hensyn til faktorer som barnets alder, nærhet til nærmiljøet og reiseavstand mellom foreldrene.

I noen tilfeller kan det være nødvendig å sette betingelser for samvær, som for eksempel tilsyn under samværet. Dette skjer når det er nødvendig for å sikre forsvarlig samvær. Samværsforelderen kan avtale dette med den andre forelderen eller søke domstolene om å fastsette slike betingelser.