Vitner i barnefordelingssaker følger de samme regler som vitner i andre sivile rettssaker.
Plikter og rettigheter vitner i barnefordelingssaker har – disse finner du i tvistelovens kapittel 24 og kan kort oppsummeres slik:
– Alle som stevnes som vitner har plikt til å møte etter innkalling dersom de oppholder seg i Norge.
– Dersom vitnet har gyldig fravær kan unntak gjøres.
– I noen tilfeller kan vitnebevis innhentes på andre måter enn direkte for den dømmende rett.
– Retten kan pålegge et vitne å ta med dokumenter og andre bevis som det plikter å legge fram.
– Vitnet plikter etter anmodning å friske opp sitt kjennskap til saken, blant annet ved å undersøke eller gjennomgå bevis vitnet har tilgang til, som regnskap, møtereferater mv., og om nødvendig gjøre notater eller ta med gjenstander til retten.
– Retten kan bestemme at et vitne som uteblir uten gyldig fravær, skal avhentes til samme eller et senere rettsmøte, og at et vitne som møter beruset, kan holdes i fengslig forvaring til det blir edru.
– Vitnene avhøres enkeltvis og skal ikke følge forhandlingene før de er avhørt.
– Retten kan beslutte at en part eller andre personer skal forlate rettssalen mens et vitne avhøres, når det er særlig grunn til å frykte at vitnet ellers ikke vil gi en uforbeholden forklaring.
Hvilke vitner som er fornuftig å føre vil variere svært fra sak til sak. I barnefordelignssaker mener jeg personlig at det er unøndvendig å føre flere familiemedlemmer, slekninger og venner, da disse svært unntaksvis kan tilføye saken mer enn parten selv kan. Rene gjentakelser av partens forklaring er undøvendig.
Etter min mening vil de mest fornuftige vitnene i barnefordelingssaker som oftes være skoleansatte, barnehageansatte, helsesøster, BuP, PPT og andre som har en mer objektiv stilling i forhold til partenes ønsker. Det er likevel greit at venner og familie som har spesielle førstehåndsopplevelser parten selv ikke har, føres som vitne. En grundig sakkyndig rapport bør begrense behovet for vitneførsel.