Avklaring av om barn kan ha to etternavn, hvorfor bindestrek er avgjørende, og hvordan dette håndteres i Folkeregisteret.
Spørsmålet om «mer enn ett etternavn» lar seg ikke besvare med et enkelt ja eller nei uten presisering. Barn kan ha ett etternavn, men dette én-etternavns-prinsippet rommer to varianter: et enkelt etternavn eller et dobbelt etternavn. Dobbelt etternavn er en lovfestet konstruksjon der to etternavn settes sammen med bindestrek og utgjør ett samlet etternavn. Uten bindestrek anses bare den siste navneleddet som etternavn, mens det foranstilte navnet blir mellomnavn. Skillet har materiell betydning både for registrering i Folkeregisteret og for rettigheter knyttet til slektsnavn.
Lovens regulering av dobbelt etternavn er tydelig. To navn som lovlig kan tas som etternavn, kan settes sammen med bindestrek og danner da ett etternavn. Normen er ikke teknisk pynt; bindestreken markerer at barnet ikke bærer «to atskilte etternavn», men ett sammensatt. Dette løser et tilbakevendende behov i familier der foreldre ønsker å videreføre to slektsnavn uten å gjøre det ene til mellomnavn. Ordningen ivaretar også registrerbarhet og entydighet i offentlige registre, fordi folkeregisteret forholder seg til ett etternavnfelt selv når navnet er sammensatt.
For de som ønsker to slektsnavn uten bindestrek, ligger løsningen i mellomnavn. Navnelovgivningen åpner for at navn som kunne vært etternavn, i stedet føres som mellomnavn, plassert mellom fornavn og etternavn. Dette gir en navneoppbygging som mange finner praktisk og språkøkonomisk, men rettsvirkningen avviker fra dobbelt etternavn. Der et dobbelt etternavn bæres samlet og fungerer som én enhet ved navnebruk, anses mellomnavnet som en separat navnekomponent. Når dokumenter, skjemaer og tredjepartsregistre forkorter eller forkaster mellomnavn, er det likevel etternavnet som består som identifikator.
Valget mellom dobbelt etternavn og kombinasjonen mellomnavn + etternavn har rettslige konsekvenser utover registreringsspråk. Dobbelt etternavn behandles i flere sammenhenger som to etternavn, særlig ved vurderingen av tilknytning og beskyttelse. Ved spørsmål om adgang til et beskyttet slektsnavn, må begge ledd i et dobbelt etternavn tilfredsstille vilkårene som om de var selvstendige etternavn; i praksis vil nemlig de samme tilknytnings- eller samtykkekravene slå inn for hvert navn som settes sammen. Når foreldre bygger et dobbelt etternavn av ett fritt navn og ett beskyttet navn, er det derfor tilknytningsgrunnlaget for det beskyttede leddet som blir bestemmende for om helheten kan godtas.
Familierettslig angår spørsmålet i første rekke valget ved første gangs registrering. Den eller de som har foreldreansvar, melder inn barnets navn innen fristen. I den digitale løsningen veiledes brukeren eksplisitt i spørsmålet om bindestrek. Systemet identifiserer om innmeldingen struktureres som dobbelt etternavn (bindestrek) eller som mellomnavn + etternavn (mellomrom), og det gis eksempler for å forebygge feilmeldinger og senere endringsbehov. Når et dobbelt etternavn meldes, registreres det som et samlet etternavn. Meldes to slektsnavn uten bindestrek, registreres det første som mellomnavn og det siste som etternavn. Dermed løses en del av de vanligste misforståelsene der foreldre tror barnet «har to etternavn» uten bindestrek.
Bak ordningen ligger også hensyn til navnevern og forvekslingsfare. Regimet for frie og beskyttede etternavn styrer hvem som i det hele tatt kan ta et gitt slektsnavn. Et navn med flere enn 200 bærere er fritt; ved 200 eller færre er navnet beskyttet. Denne grensedragningen gjelder uansett om navnet foreslås som enkelt etternavn, som del av et dobbelt etternavn eller som mellomnavn. For barnet betyr det at sammensetning av to slektsnavn ikke kan omgå beskyttelsen: dersom ett av leddene er beskyttet, kreves tilknytning eller samtykke også når det inngår i et dobbelt etternavn. Slik hindres utilsiktet uthuling av sære navn gjennom sammensatte løsninger.
I praksis oppstår enkelte særspørsmål. Navn med prefiks behandles som enhetlige navn i etternavnsposisjon, men kan likevel inngå i et dobbelt etternavn med bindestrek dersom grunnvilkårene ellers er oppfylt. Ulike skrivemåter og aksenter håndteres innenfor forvaltningspraksisens rammer, men uten å endre hovedregelen: bindestreken er grensen mellom et «ett etternavn bestående av to ledd» og «mellomnavn + etternavn». Forvaltningens rundskriv presiserer for øvrig at andre skilletegn enn bindestrek ikke kan brukes for å kombinere slektsnavn til én enhet, noe som ytterligere understreker at dobbelt etternavn er en særskilt og avgrenset kategori.
Ved senere navneendring for barn gjelder de samme reglene. Ønsker man å gå fra mellomnavn + etternavn til et dobbelt etternavn, vurderes rettsgrunnlaget for begge ledd på nytt dersom ett av leddene er beskyttet. Ønsker man å løsne bindestreken og gjøre hele eller deler av et dobbelt etternavn om til mellomnavn, er det en endring som må meldes og registreres eksplisitt; ordningen er ikke elastisk i den forstand at bindestreken kan «falle bort» ved praktisk bruk. For alle varianter ligger kontrollen i de samme hjemlene: hva kan lovlig tas som etternavn, hva kan tas som mellomnavn, og hvordan skal et sammensatt etternavn markeres.
Til spørsmålet «kan barn ha mer enn ett etternavn?» blir konklusjonen slik: Barn kan ha ett etternavn. Dette etternavnet kan bestå av to lovlige slektsnavn som én enhet med bindestrek. Uten bindestrek er det ikke to etternavn, men ett etternavn og ett mellomnavn. Valget mellom disse to strukturene har betydning for registrering, for rettigheter som knytter seg til slektsnavn, og for hvordan navnet skal brukes og forstås i møte med offentlige og private registre. Hvilken løsning som er hensiktsmessig i den enkelte familie, avgjøres derfor ikke bare av klang og tradisjon, men av de nevnte rettsvirkningene av bindestrek og plassering i navneraden.
Kilder:
- Lovdata – Navneloven § 8: adgang til dobbelt etternavn med bindestrek og rettsvirkninger.
- Skatteetaten – «Meld inn barnets navn»: veiledning om dobbelt etternavn (bindestrek) vs. mellomnavn.
- Lovdata – Navneloven §§ 3–4: frie, beskyttede og nye etternavn; tilknytning og samtykke.
- Justis- og beredskapsdepartementet – Rundskriv G-20/2002: bruk av bindestrek og forbud mot andre skilletegn i navn.
- Stortinget/Regjeringen – Ot.prp. nr. 31 (2001–2002) og Innst. O. nr. 33 (2001–2002): bakgrunn for 200-grensen og navnevern.
- Skatteetaten – Folkeregisterhåndboken (prefiks og registrering): praktiske regler for navneoppføring.