Forskriften om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag ble vedtatt av Barne- og familiedepartementet 4. november 2001 og trådte i kraft 1. juni 2002. Formålet med forskriften er å regulere gebyrordningen for vedtak om fastsettelse eller endring av barnebidrag i henhold til barnelova. Dette innebærer at parter som får sine bidragsforpliktelser fastsatt eller endret av bidragsfogden, må betale et gebyr til staten. Forskriften har blitt endret flere ganger, med siste endring 13. mars 2018, som trådte i kraft 1. april 2018.
Bakgrunn og hjemmel
Forskriften er hjemlet i barnelova § 70, som gir regler for fastsettelse av barnebidrag. Når en av foreldrene søker om offentlig fastsettelse eller endring av barnebidrag, fatter bidragsfogden vedtak om beløp og vilkår, og partene må betale et gebyr. Forskriften fastsetter rammene for når og hvor mye dette gebyret skal være, samt unntak og innkrevingsregler.
Når pålegges gebyr?
I henhold til § 1 skal det betales et gebyr i saker der bidragsfogden fastsetter eller endrer barnebidrag etter barnelova § 68, § 70 eller § 74. Begge parter i saken må betale ett gebyr hver for hvert vedtak som fattes mellom dem. Dersom det blir fattet flere vedtak mellom de samme partene, eksempelvis ved flere barn, betales det likevel kun ett gebyr per vedtak som gjelder partenes felles barn.
Bidragsfogdens vedtak kan påklages til et overordnet organ, eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer, men gebyret opprettholdes i de fleste tilfeller.
Gebyrets størrelse
I § 2 fastsettes det at gebyret for fastsettelse eller endring av barnebidrag tilsvarer ett rettsgebyr, som reguleres av lov om rettsgebyr. Rettsgebyret justeres jevnlig, så gebyrets størrelse kan variere over tid. Per 2021 var ett rettsgebyr 1 199 kroner.
Unntak fra gebyr
Det finnes flere unntak fra gebyrplikten, som beskrevet i § 3. Blant annet fritas parter som ikke har bidragsevne, altså de som etter barnelova § 71 ikke ville hatt mulighet til å betale bidrag dersom de ble vurdert som enslige uten barn. For å få fritak, må partene selv dokumentere sine økonomiske forhold overfor bidragsfogden.
I tillegg skal det ikke betales gebyr dersom bidragsfogden fastsetter eller endrer barnebidraget på eget initiativ etter barnelova §§ 70 eller 74, eller etter forskotteringsloven § 3. Internasjonale konvensjoner og avtaler kan også føre til at gebyr ikke ilegges. Videre kan bidragsfogden velge å frafalle gebyret dersom det i konkrete tilfeller ville vært urimelig å pålegge det.
Innkreving av gebyr
§ 4 forklarer hvordan gebyret innkreves. Gebyret kreves inn av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav. Dersom bidraget allerede innkreves gjennom Innkrevingssentralen, kan gebyret trekkes fra overføringen mellom partene. Hvis den bidragspliktige betaler bidraget i flere avdrag, vil løpende bidrag og eventuelle bidragsrestanser bli prioritert før gebyret trekkes.
Dersom en part mottar bidragsforskott fra NAV, kan gebyret trekkes direkte fra bidragsforskottet.
Gebyrfritak og spesielle unntak
Forskriften legger også opp til fleksibilitet i situasjoner hvor gebyrfritak eller unntak kan være aktuelt. Som nevnt i § 3, kan bidragsfogden velge å frafalle gebyret i tilfeller der det åpenbart ville vært urimelig å pålegge partene denne utgiften. Slike situasjoner kan oppstå dersom den økonomiske situasjonen til en av partene er spesielt vanskelig, eller dersom Norges internasjonale forpliktelser hindrer innkreving av gebyret.
Ikrafttredelse
Forskriften om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag trådte i kraft 1. juni 2002, og har siden vært gjenstand for flere endringer, inkludert justeringer av gebyrsatser og unntaksregler. Den siste endringen ble gjort 13. mars 2018 og trådte i kraft 1. april samme år.