I arbeidet med en meklings-/forhandlingsbasert modell oppstår betydelige avvik fra den velkjente tradisjonelle arbeidsformen ved domstolen. I stedet skjer forhandlingene i nært samarbeid med de ulike profesjonelle aktørene involvert i prosessen. Hvordan hver enkelt håndterer sin rolle, får derfor stor betydning for om prosessen vil lykkes eller stå i stampe. Her er det essensielt at advokaten er klar over og forstår sin rolle fullt ut.
I den tradisjonelle rettsprosessen får konflikten mellom foreldrene ofte en betydelig plass. Fokus ligger på motsetningene, hvor advokatene ofte beskriver motparten i et negativt lys og fremhever sin egen klient i et positivt skinn. Videre positionerer advokaten seg ofte i forhold til sin klient med sikte på en avgjørelse om seier eller nederlag. Gjennom denne typen argumentasjon blir motparten raskt trukket inn i en defensiv posisjon, og det kan til og med oppstå rom for krenkelser. Advokatens fremføring av argumenter kan til og med nære opp under en uforsonlig atmosfære. Selv om konflikten formelt blir løst, kan faktisk motsetningene mellom partene øke. Dette kan være særlig skadelig i saker hvor partene fortsatt er nødt til å samarbeide.
Under de virkemidlene som reguleres av barneloven § 61, blir konflikten tilsidesatt og advokaten får mindre rom for argumentasjon. Her finnes det begrenset skriftlig forberedelse, og saksforberedende møter blir raskt innkalt. I disse møtene bør advokatens innlegg være kort og ikke rettet som en formell prosedyre. Advokaten må være i stand til å fange opp de subtile signalene som utveksles og kontinuerlig evaluere de foreslåtte tiltakene. Dette avviker markant fra advokatens mer strengt definerte rolle i vanlige saksforberedende møter. Advokaten bør opprettholde en viss avstand, samtidig som de ivaretar forbindelsen med sin klient på en slik måte at klientens rasjonelle side blir representert. Det er nøkkelen at advokaten er åpen for å anerkjenne alternative perspektiver på konflikten og formidle disse til sin klient. For å sikre en vellykket mekling må advokaten aktivt bidra med løsningsforslag og veilede retten i valg av tiltak. Samtidig må advokaten ikke miste muligheten til å opprettholde sin klients opprinnelige standpunkt og senere følge dette opp gjennom en prosedyre.