Et sentralt mandat for Barnesakkyndig kommisjon (BSK) er å vurdere kvaliteten på utredningene fra sakkyndige, uavhengig av om de er oppnevnt av retten i henhold til § 61 første ledd nr. 3, eller engasjert av en av partene i saken. Denne vurderingen er av avgjørende betydning for rettens beslutningsgrunnlag, da retten kun kan legge til grunn en sakkyndig utredning som har vært gjennom en slik vurderingsprosess.
Når en sakkyndig er oppnevnt av retten, er det et klart krav at vedkommende skal sende utredningen til kommisjonen, med kopi til retten. Dette sikrer at kommisjonen får muligheten til å evaluere utredningen grundig før den legges til grunn av retten. Tilsvarende gjelder dersom en part engasjerer en sakkyndig; parten har da ansvaret for å sende utredningen på samme måte. Kommisjonen vil deretter sende sin vurdering til retten og den sakkyndige, som igjen gir et viktig bidrag til rettens samlede vurdering.
Det er verdt å merke seg at det er retten selv som har myndighet til å oppnevne medlemmer til kommisjonen. Videre har departementet fullmakt til å fastsette forskrifter angående kommisjonens organisering, oppgaver og saksbehandling. Dette understreker betydningen av en helhetlig og veldefinert ramme for kommisjonens virksomhet.
Når vi ser nærmere på selve prosessen, er det viktig å fremheve det som utgjør kjernen i mandatet: hvem som har ansvar for å sende sakkyndigrapporter til Barnesakkyndig kommisjon (BSK). Sakkyndige oppnevnt av retten i henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 3, har en klar plikt til å sende rapporten direkte til kommisjonen, med kopi til retten. Dette gjelder selv om flere sakkyndige utarbeider en felles rapport eller avgir separate rapporter. Retten bør tydeliggjøre denne plikten i mandatet til den sakkyndige.
Når det er en part som har bestilt rapporten, påhviler det parten selv å sørge for at rapporten når kommisjonen. Dette er et element som retten bør påpeke overfor parten, for å sikre en smidig og effektiv prosess.