I saker om barnefordeling står spørsmålet om foreldrenes rusmiddelbruk ofte sentralt. Rusens påvirkning på omsorgsevnen er kompleks og kan ha alvorlige konsekvenser for barnas trivsel og utvikling. Det er ikke bare selve rusen som er problematisk, men også ettervirkningene dagen derpå, preget av bakrus eller abstinensreaksjoner, som kan redusere foreldrenes evne til å gi omsorg og oppmerksomhet til barna.
Under rusen kan foreldrenes mentale tilstedeværelse være svekket, og de kan ha vanskeligheter med å oppfatte og møte barnas behov på en adekvat måte. Dette kan føre til at barna opplever usikkerhet og utrygghet i foreldrenes nærvær. I tillegg kan rusen føre til atferdsendringer som barna oppfatter som skremmende eller uforståelige.
Den manglende emosjonelle tilgjengeligheten fra foreldrene kan påvirke barnas utvikling negativt. Små barn kan oppleve forsinket språk- og motorisk utvikling, mens større barn kan slite med konsentrasjonsvansker og sosiale problemer. I noen tilfeller kan situasjonen føre til at barna påtar seg omsorgsoppgaver som egentlig burde vært foreldrenes ansvar, noe som kan føre til en skjevfordeling av ansvar og roller i familien.
Det er viktig å skille mellom lovlige rusmidler som alkohol og ulovlige rusmidler som narkotika. Selv om bruk av alkohol er tillatt i samfunnet, kan overdreven eller hyppig bruk påvirke foreldrenes omsorgsevne og dermed være problematisk i barnefordelingssaker. Bruk av narkotika innebærer også et brudd på samfunnets lover og regler, noe som kan ha konsekvenser for foreldrenes evne til å lære barna gode verdier og holdninger.
Samlet sett er rusmiddelbruk en viktig faktor å vurdere i saker om barnefordeling. Det handler ikke bare om foreldrenes egen helse og livsstil, men også om barnas rett til en trygg og stabil oppvekst. Det er derfor avgjørende at retten tar hensyn til rusmiddelbrukens innvirkning på omsorgsevnen og barnas trivsel når den fatter beslutninger om barnas fremtidige omsorgsordninger.