Samværsabotasje er en alvorlig sak som kan ha store konsekvenser for både barn og foreldre. Hvis du har fått medhold i at den andre forelderen har sabotert samværet, kan du kreve tvangsbot etter barneloven § 65. Dette betyr at bostedsforelderen må betale en bot hver gang samværet ikke blir gjennomført.
Men hva skjer når du har fått medhold i tvangsbot? Hvordan blir boten kreves inn og hvordan rapporteres sabotasje til Statens innkrevingssentral?
Når tvangsboten er fastsatt av domstolen eller forliksrådet, skal den kreves inn av namsmannen. Namsmannen vil deretter varsle bostedsforelderen om tvangsboten og gi vedkommende mulighet til å betale innen en angitt frist. Hvis bostedsforelderen ikke betaler innen fristen, vil namsmannen foreta utleggsforretning for å sikre betaling.
Det er viktig å merke seg at tvangsboten tilfaller statskassen og ikke den som krever inn boten. Dette betyr at pengene går til fellesskapet og ikke direkte til den som er utsatt for samværsabotasje. Det kan likevel være en trøst å vite at det er en konsekvens for den som saboterte samværet.
Når det gjelder rapportering av samværsabotasje til Statens innkrevingssentral, så er dette en del av namsmannens oppgaver. Namsmannen vil rapportere til Statens innkrevingssentral hver gang det blir foretatt utleggsforretning for å kreve inn tvangsboten. Dette betyr at Statens innkrevingssentral vil ha oversikt over hvor mange ganger samværet er blitt sabotert og hvor mye bot som er blitt kreves inn.
Det er viktig å merke seg at tvangsboten kun kan kreves inn for åtte uker om gangen. Dette betyr at du må følge opp sabotasje og kreve tvangsboten hver åttende uke dersom samværet fortsatt blir sabotert. Hvis du lar det gå lengre tid uten å kreve inn tvangsboten, vil det ikke løpe videre bot før den påløpte boten er betalt eller det er tatt utlegg for den.
Samværsabotasje er en alvorlig sak som kan få store konsekvenser for både barn og foreldre. Hvis du har fått medhold i tvangsbot, må du følge opp saken og kreve inn boten hver gang samværet blir sabotert. Dette kan være en tung prosess, men det er viktig å stå på for å sikre at barnet får den kontakten med begge foreldrene som det har krav på.