I denne paragrafen i navneloven blir spørsmålet om etternavn ved adopsjon belyst. Når en person som er under 18 år blir adoptert, vil vedkommende få adoptantens etternavn med mindre det er spesifikke bestemmelser som fastsetter noe annet i forbindelse med adopsjonen. Det er likevel viktig å understreke at dette unntaket ikke gjelder dersom den ene ektefellen eller samboeren adopterer den andres barn.
Når det er ektefeller eller samboere som sammen adopterer en person under 18 år, vil adoptivbarnet få adoptivmorens etternavn, med mindre det blir fastsatt noe annet i forbindelse med adopsjonen. Regelen som er beskrevet i § 5 annet ledd annet punktum gjelder også i denne sammenhengen.
Det er viktig å forstå at lovens formål er å gi et tydelig og adekvat rammeverk for hvordan adopsjoner påvirker den adoptertes etternavn. Samtidig erkjenner loven at det finnes forskjellige former for adopsjon, og derfor må det foreligge klare regler som kan følges i hvert tilfelle.
Tidligere var det en hovedregel at adopterte barn fikk adoptantens etternavn. Denne regelen ble også brukt i stebarnsadopsjoner, men praksisen var ikke alltid tilfredsstillende. I dag blir navnespørsmål i forbindelse med adopsjoner avgjort av Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK) i forbindelse med selve adopsjonen. Dette gir mer fleksibilitet og sikrer at navneendringer blir behandlet individuelt, i tråd med loven og de spesifikke omstendighetene.
Generelt sett endrer adopsjon ikke den adoptertes etternavn, med mindre det er lovhjemmel eller et navnevedtak i forbindelse med adopsjonen. Hvis en person som adopteres er over 18 år, vil dette prinsippet være en tilfredsstillende løsning, uten behov for en egen subsidiær regel i § 5.
Når en person under 18 år blir adoptert, fastsetter første ledd første punktum at den adopterte vil få adoptantens etternavn. Dette følger i tråd med tidligere praksis og samsvarer med navneloven fra 1964 § 3, selv om denne loven også omhandler voksne som adopteres. I stebarnsadopsjoner kan situasjonen variere, og det er derfor ikke hensiktsmessig å ha en generell subsidiær regel for slike tilfeller.
Det er viktig å merke seg at dersom en stebarnsadopsjon fører til en endring i den adoptertes etternavn, må det være tatt et vedtak om dette i forbindelse med adopsjonen. Etternavn kan endres senere ved å følge prosedyren beskrevet i § 12.
Når det gjelder adopsjon utført av ektepar, er det kun ektefeller som har adopsjonsrett, i tråd med adopsjonsloven § 5. Når et ektepar adopterer en person under 18 år, vil vedkommende få adoptivmorens etternavn, med mindre det blir fastsatt noe annet i forbindelse med adopsjonen.
Dersom ektefellene har felles etternavn, vil dette også være adoptivfarens etternavn. Hvis adoptivmoren har et parentonym som etternavn, vil reglene i § 2 annet ledd annet punktum være relevante og gjelde tilsvarende.
Etternavnsendringen vil bli registrert av folkeregisteret uten behov for ytterligere tiltak fra partene. Dette vil skje samtidig med adopsjonen, for å sikre at den adoptertes etternavn blir korrekt og riktig identifisert.