kontantstøtte – Barnerettsbloggen

Straff for uriktige opplysninger i kontantstøtte

22. september 2025 av Advokat Christian Wulff Hansen

hva er trygdekoordinering i kontantstøtte, hvordan påvirker eøs-avtalen kontantstøtte, hva betyr bilaterale avtaler for kontantstøtte, hva er multilaterale avtaler i kontantstøtte, hvilke internasjonale regler har forrang i kontantstøtte, hvordan fungerer forrangsregler i kontantstøtte, hva er en kompetent stat i kontantstøttesaker, hvordan unngå dobbeltutbetaling av kontantstøtte, hva er differanseberegning i kontantstøtte, når må kontantstøtte vike for internasjonale avtaler, hvilke plikter har mottakere etter kontantstøtteloven, hva er opplysningsplikten i kontantstøtte, hva regnes som uriktige opplysninger i kontantstøtte, hva regnes som tilbakeholdte opplysninger i kontantstøtte, hvilken straff kan gis for brudd på kontantstøtteregler, kan man få bøter for feilinformasjon i kontantstøtte, når brukes administrative reaksjoner i kontantstøtte, hvordan fungerer tilbakekreving i kontantstøtte, hva er forholdet mellom straff og tilbakekreving i kontantstøtte, hva sier folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b om kontantstøtte, hvordan brukes eøs-forordning 883/2004 i kontantstøtte, hva er gjennomføringsforordning 987/2009 i kontantstøtte, hvordan håndterer nav internasjonale kontantstøttesaker, hva skjer ved feilutbetaling i kontantstøtte, hva skjer hvis mottaker bryter opplysningsplikten i kontantstøtte, kan brudd på kontantstøtteregler anmeldes, hva er departementets forskriftshjemmel i kontantstøtte, hvilke forskrifter gjelder for kontantstøtte, kan forskrifter endre vilkårene for kontantstøtte, hva kan forskrifter bestemme om dokumentasjon i kontantstøtte, hvordan brukes barnehageregisteret i kontantstøttekontroll, kan nav hente opplysninger fra andre land i kontantstøtte, hvordan sikres korrekt utbetaling i internasjonale kontantstøttesaker, hva skjer når flere land er involvert i kontantstøtte, hvordan fordeles ansvar mellom land i kontantstøtte, kan man ha rett til kontantstøtte i to land samtidig, hvordan avgjøres hvilket land som betaler kontantstøtte, hva er formålet med internasjonal koordinering i kontantstøtte, kan forskrifter regulere kontroll i kontantstøtte, hvordan foregår informasjonsutveksling mellom land i kontantstøtte, hva skjer hvis internasjonale regler endres, hvordan påvirker trygdeavtaler familieytelser, hva er forholdet mellom kontantstøtte og andre ytelser i internasjonale saker, kan man klage på vedtak om kontantstøtte i internasjonale saker, hvilke rettigheter har mottaker i internasjonale kontantstøttesaker, hvordan sikres rettssikkerheten i kontantstøtte, hvilke sanksjoner gjelder for bevisst feilinformasjon i kontantstøtte, hva er sammenhengen mellom kontantstøtte og eøs-retten, kan departementet endre forskrifter for kontantstøtte uten lovendring

Kapittel 8 i kontantstøtteloven fungerer som lovens sikkerhetsventil og tilpasningsmekanisme. Bestemmelsene gir grunnlag for å harmonisere ordningen med internasjonale trygdesystemer, fastsetter reaksjoner ved brudd på informasjonsplikten og gir hjemmel til utfyllende forskrifter. Tyngdepunktet ligger i at norske materielle vilkår og saksregler skal stå seg i møte med grensoverskridende forhold uten å kollidere med EØS-retten og inngåtte trygdeavtaler, samtidig som forvaltningen har nødvendige virkemidler for å sikre riktige utbetalinger.

Trygdekoordineringen i § 22 angir et klart hierarki. Kongen kan fastsette forskrifter som gjennomfører bilaterale avtaler om trygdesamarbeid, og lovens egne regler må vike når det er nødvendig for å oppfylle forpliktelser etter EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen med gjennomføringsforordning, og bi- og multilaterale avtaler nevnt i folketrygdloven. Det sentrale er ikke bare at slike forpliktelser eksisterer, men at de gis forrang når dette er påkrevd for å sikre riktig materiell vurdering av rett og plikt i grensekryssende situasjoner. I praksis betyr det at vurderingen av rett til kontantstøtte og beregning av ytelsen kan påvirkes av hvilket land som etter koordineringsreglene er «kompetent stat», hvordan prioriteringsreglene løser samtidige rettigheter i flere land, og hvilken stat som skal utbetale eller differanseberegne ytelser. Forvaltningspraksis må derfor håndtere saker der barn og foreldre har tilknytning til flere stater, uten å skape dobbeltdekning eller hull i dekningen. Bestemmelsen gjør dette mulig uten særskilte lovendringer fra gang til gang, ved å bygge bro mellom nasjonal rett og dynamisk EØS-koordinering.

Forrangsregelen i annet ledd favner videre enn EØS. Bilaterale avtaler Norge har inngått utenfor EØS-samarbeidet kan også kreve at norsk intern rett viker i den utstrekning avtalen setter andre rammer for vurderingen. Folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b peker på de konkrete instrumentene som styrer denne koordineringen. Slik skapes et helhetlig system der kontantstøtteordningen blir en del av et større, internasjonalt samspill, samtidig som de nasjonale vilkårene fortsatt danner utgangspunktet for rettighetsvurderingen.

Straffebudet i § 23 er presist utformet og retter seg mot kjerneområdet for feilutbetalinger: uriktige eller tilbakeholdte opplysninger. Første ledd rammer den som «mot bedre vitende» gir uriktige opplysninger eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter loven. Skyldkravet markerer en terskel: det må foreligge viten om forholdet, ikke bare uaktsomhet. Reaksjonen er bøter med mindre forholdet omfattes av strengere straffebud. Andre ledd gjelder unnlatelser og er knyttet til den lovfestede plikten til å gi nødvendige meldinger og opplysninger innen frister som følger av lov eller forskrift. Manglende overholdelse kan straffes på samme måte. Bestemmelsen er samtidig koordinert med lovens øvrige reaksjonssystem. Tilbakekreving ved feilutbetaling, stans i utbetaling og avslag ved manglende opplysninger følger av andre kapitler, og straffesporet i § 23 kommer i tillegg der skyldkravet er oppfylt. Grensedragningen håndteres ved en konkret vurdering av om mottakerens opptreden ligger innenfor uaktsomhetsområdet som typisk gir grunnlag for administrative reaksjoner, eller om den passerer inn i forsettlig villedning som begrunner straff.

Det ligger et prosessuelt poeng i at straffebudet ikke er et generelt «sanksjonsvedheng», men knyttet til opplysningsplikten som bærer hele ordningen. Kontantstøtte forutsetter korrekt informasjon om barnehagebruk, bosted, medlemskap og andre forhold som påvirker rett og sats. Systemet er avhengig av at mottakeren rapporterer endringer raskt, og at opplysningsgrunnlaget er etterprøvbart. Straffebudet og de administrative virkemidlene virker sammen: straff skal reserveres for de mest klanderverdige tilfellene, mens feil og forsømmelser som ikke er «mot bedre vitende» i stedet møter korreksjon gjennom stans, justering eller tilbakebetaling.

Forskriftshjemmelen i § 24 er rammen som gjør loven operasjonell over tid. Departementet kan gi forskrifter til gjennomføringen av lovens bestemmelser. Hjemmelen er nødvendig fordi kontantstøtteordningen griper inn i systemer som endrer seg: kommunale registre over barnehageplasser, digitale løsninger for søknad og kommunikasjon, dokumentasjonskrav, rutiner for informasjonsutveksling med andre etater og utenlandske myndigheter, samt tekniske løsninger for kontroll. Forskrifter kan angi hvilke opplysninger som kreves, hvordan og når de skal gis, og hvordan forvaltningen kan innhente data som allerede finnes i offentlige registre. På koordineringsområdet kan forskrifter sørge for at nasjonale rutiner ligger i takt med EØS-forordninger og bilaterale avtaler, uten at det krever ny lovbehandling for hver justering.

Hjemmelen åpner også for presiseringer som reduserer friksjon i forvaltningen. Det kan for eksempel gjelde innføringen av faste meldingsløp mellom kommunenes barnehageregister og Arbeids- og velferdsetaten, kvalitetssikring av timetall som danner grunnlag for gradering av støtte, eller krav til dokumentasjon ved deling av utbetaling der foreldre har avtalt delt bosted. På den måten flyttes detaljer som krever hyppig vedlikehold fra lov til forskrift, samtidig som lovens rammebestemmelser styrer innhold og formål.

Kapittel 8 viser med dette hvordan tre ulike typer regulering binder kontantstøtteordningen sammen med omverdenen. Forrangsregler sørger for at internasjonale forpliktelser bidrar til helhet i trygdekoordineringen og hindrer dobbeltutbetaling eller dekningsbrudd. Straffebestemmelsen tydeliggjør at ytelsen bygger på korrekte og rettidige opplysninger, og at grove brudd ikke bare er et administrativt forhold, men kan sanksjoneres strafferettslig. Forskriftshjemmelen gir forvaltningen et verktøy til å omsette lovens mål til daglig praksis i møte med digitalisering, registerkoblinger og internasjonalt samarbeid. Sammen gjør disse bestemmelsene det mulig å opprettholde en forutsigbar og rettssikker ordning også når faktum strekker seg over landegrenser og når tekniske løsninger endres.

KILDER:
Lovdata – Lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven) §§ 22–24: https://lovdata.no/lov/1998-06-26-41
Lovdata – Folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b: https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19
EØS-avtalens hoveddel (relevante bestemmelser om fri bevegelighet og koordinering): https://lovdata.no/traktat/eos
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/NO/TXT/?uri=CELEX:32004R0883
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 987/2009 (gjennomføringsforordningen): https://eur-lex.europa.eu/legal-content/NO/TXT/?uri=CELEX:32009R0987
Regjeringen.no – Veiledningsmateriell og praksisnotater om trygdekoordinering og familieytelser (generell oversikt): https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeid/trygd/id208/

Hvordan søke og få behandlet kontantstøtte

15. september 2025 av Advokat Christian Wulff Hansen

hvem kan søke om kontantstøtte, hvor leveres søknad om kontantstøtte, må søknad om kontantstøtte være skriftlig, hvem avgjør søknad om kontantstøtte, hva er et enkeltvedtak i kontantstøtte, hvordan behandles søknad om kontantstøtte, hva er opplysningsplikten for søkere av kontantstøtte, hvilke dokumenter kreves for kontantstøtte, må man levere attester for kontantstøtte, kan nav kontrollere opplysninger i kontantstøtte, hvilke lover gjelder for saksbehandling av kontantstøtte, hva sier forvaltningsloven om kontantstøtte, hva sier folketrygdloven om kontantstøtte, hvordan brukes barnehageregisteret i kontantstøtte, hvorfor overføres data fra kommunene til nav, hvor ofte oppdateres barnehageregisteret for kontantstøtte, hvem administrerer kontantstøtte, hvordan finansieres kontantstøtte, betaler kommunene for kontantstøtte, dekkes kontantstøtte av statskassen, hva betyr regnskapsmessig atskillelse i kontantstøtte, hvem disponerer midlene til kontantstøtte, kan man klage på avslag om kontantstøtte, hvordan klager man på kontantstøttevedtak, hva er behandlingstiden for kontantstøtte, kan kontantstøtte gis ved midlertidig bosted, hvordan håndteres søknad ved flytting mellom kommuner, må man ha folkeregistrert adresse for kontantstøtte, hvordan gis veiledning ved kontantstøttesøknad, hva er navs rolle i kontantstøtte, kan nav avslå søknad uten begrunnelse, er det gebyr på søknad om kontantstøtte, kan kontantstøtte gis ved opphold i utlandet, hvordan sikres korrekt utbetaling av kontantstøtte, hva er dokumentasjonskravene for kontantstøtte, kan søknad om kontantstøtte sendes digitalt, hva skjer hvis man ikke gir fullstendige opplysninger, hvordan samhandler nav og kommunene i kontantstøtte, hvilke registre brukes til kontroll av kontantstøtte, hvordan utbetales kontantstøtte, kan kontantstøtte etterbetales, hva er kravene til regnskap for kontantstøtte, hvorfor er kontantstøtte finansiert av staten, hvordan påvirker feilopplysninger kontantstøtte, kan man få kontantstøtte hvis barnet går i barnehage, hvordan behandles klager på kontantstøtte, hva er statens ansvar for kontantstøtte, kan nav kreve tilbakebetaling av kontantstøtte, hvordan fordeles ansvar mellom stat og kommune i kontantstøtte

Denne artikkelen forklarer de praktiske og rettslige rammene for kontantstøtte når saken behandles av forvaltningen: hvem som kan fremsette søknad og hvor den leveres, hvilken enhet i Arbeids- og velferdsetaten som treffer vedtak, hvilke opplysninger søkeren plikter å gi og hvordan etaten kan kontrollere dem, hvilke saksbehandlingsregler som gjelder etter forvaltningsloven og relevante bestemmelser i folketrygdloven, hvordan samhandlingen med kommunenes barnehageregister sikrer korrekt grunnlag for vedtak, samt hvordan ordningen administreres og finansieres av staten med krav til regnskapsmessig atskillelse av midlene.

Søknaden er første handling og ikke en formalitet. Den som barnet bor fast hos, fremsetter kravet. Bor barnet fast med begge foreldrene, velger én av dem å representere husholdningen. Søknaden leveres skriftlig og utløser samtidig et krav på veiledning. Enheten som mottar søknaden, skal gjøre den forståelig og fullstendig før avgjørelse treffes. Dette er ikke bare service, men en del av saksforberedelsen. Kravet om skriftlighet er praktisk løst digitalt i dag, men rettsvirkningen er den samme: opplysningene må kunne etterprøves, og dokumentasjonen må være sporbar.

Hvem som avgjør saken, er ikke et lokalt skjønnsspørsmål. Kompetansen er lagt til en bestemt del av forvaltningen. Det gir likebehandling og forutsigbar praksis på tvers av kommunegrenser. Når vedtaket treffes, er det et enkeltvedtak. Det må bygge på klar faktumforståelse og en presis rettsanvendelse av vilkårene i loven om kontantstøtte. Det innebærer plikt til å belyse saken tilstrekkelig, og til å redegjøre for bevisvurderingen. Denne begrunnelsen skal foreligge samtidig med vedtaket, med mindre spesielle unntak kommer til anvendelse ved innvilgelser som åpenbart ikke vil bli bestridt. Klageretten følger av det alminnelige forvaltningsrettslige systemet, og frister og formkrav kommer i spill straks underretningen er gitt.

Opplysningsplikten på søknadstidspunktet er omfattende. Søkeren skal gi opplysninger, erklæringer og attester som gjør det mulig å avgjøre retten til ytelsen. Dette er ikke et engangskrav, men et løpende ansvar for å oppdatere saken dersom faktum endrer seg under behandlingen. Samtidig har etaten hjemler til å kontrollere riktigheten av opplysningene. Kontroll kan bestå i innhenting fra tredjeparter, sammenstilling mot andre registre og verifikasjon av dokumentasjon. Terskelen for slik kontroll er lav når opplysningene er avgjørende for rett og størrelse på ytelsen.

Saksbehandlingen følger de alminnelige reglene, men lovgiver har i denne ordningen supplert med bestemmelser fra trygderetten. I praksis betyr det at verktøyene for opplysningsinnhenting, kontroll og sanksjoner ved manglende medvirkning er harmonisert med øvrige ytelser som forvaltes etter trygdelovgivningen. Det gir et tydelig rammeverk for hvordan saken skal opplyses, og hvilke skritt forvaltningen kan ta dersom opplysninger uteblir eller ikke lar seg verifisere.

Et særtrekk ved kontantstøtten er koblingen til barnehagesektoren. Kommunene fører register over barnas barnehageplasser, og dette registeret er etablert nettopp for at kontantstøtte skal kunne beregnes og utbetales korrekt. Overføringen av informasjon til navmyndighetene skjer regelmessig, og direktoratet kan gi nærmere regler om innhold, hyppighet og teknisk gjennomføring. Denne interaksjonen er et kontrolltiltak, men også en forenkling: søkere behøver ikke å dokumentere alt som allerede finnes i offentlige registre, og etaten fanger opp endringer som påvirker rett eller grad av støtte.

Det administrative ansvaret er samlet ett sted. Ordningen administreres av Arbeids- og velferdsetaten. Det gir enhetlig praksis og mulighet til å utvikle rutiner, rundskriv og veiledninger som er like over hele landet. Samtidig hviler et betydelig ansvar på førstelinjen for å veilede, fordi riktig førsteversjon av søknaden ofte avgjør om saken kan avgjøres raskt. Forvaltningen skal dessuten håndtere saker der familier har tilknytning til flere land, noe som utløser spørsmål om internasjonal koordinering. Da blir dokumentasjonskrav, kontrollhjemler og samspillet med andre myndigheter sentrale.

Finansieringen er enkel i formen. Staten bærer utgiftene både til selve kontantstøtten og til administrasjonen av ordningen. Det betyr at bevilgningene må romme både utbetalingene til familiene og driftskostnader, inkludert utvikling av registre, saksbehandlingsverktøy og kontrollfunksjoner. Hensynet er tosidig: sikre likviditet til utbetalinger på korrekt tidspunkt, og sørge for at forvaltningen har ressurser til å forvalte ordningen forsvarlig.

Midlene som disponeres til kontantstøtte, holdes regnskapsmessig atskilt fra andre midler etaten forvalter. Staten stiller midlene til rådighet på forskudd eller senest på betalingstidspunktet. Dette er en teknisk bestemmelse med klare konsekvenser. Atskillelsen gjør revisjon og kontroll mulig, og tydeliggjør ansvarsforholdene mellom bevilgende myndighet, direktorat og den operative forvaltningslinjen. For familiene betyr det at utbetalingene ikke er avhengige av kommunal økonomi eller prioriteringer; midlene ligger på statlig nivå og følger nasjonale beslutninger.

Saksbehandlingsperioden er ikke tidløs. Når søknaden er komplett, skal saken avgjøres innen en rimelig tid. Dersom det oppstår behov for mer dokumentasjon, skal det gis frist og veiledning. På denne måten styres prosessen mot et opplyst vedtak med klare premisser. Ved avslag må begrunnelsen angi faktum, rettsregler og den konkrete subsumsjonen som leder til konklusjonen. Ved innvilgelse må omfang og varighet fremgå, sammen med informasjon om hva som utløser endringer eller stans. For begge utfall er underretningen styringspunktet for klagefristen.

Kontrollsporet er ikke bare reaktivt. Ved uvanlige mønstre, avvik mot registerdata eller opplysninger som ikke kan verifiseres, kan etaten benytte kontrollhjemler. Slike tiltak kan være målrettede og forholdsmessige, fra enkel dokumentinnhenting til bredere sammenstillinger. Dersom mottaker ikke medvirker, kan dette få prosessuelle følger i saken. Forskjellen mellom god tro og uaktsomhet er reell: opplysningspliktens rekkevidde og veiledningen som er gitt, blir sentrale momenter ved senere vurderinger av tilbakebetaling eller andre reaksjoner.

Sakskomplekser med delt bosted eller avtalt deling av utbetaling stiller særlige krav til saksutredningen. Forvaltningen må bekrefte at vilkårene er oppfylt, og at deling ikke skjer i kombinasjon med gradert støtte der loven ikke åpner for det. Dette håndteres gjennom dokumentasjon av avtalegrunnlaget og gjennom kontroll av barnehagebruk. Slik sikres konsekvens i praktiseringen av regelverket, og risikoen for overlappende ytelser begrenses.

Hele kapittelstrukturen i loven viser altså et helhetlig grep: søknad og kompetanseplassering, opplysnings- og kontrollregler, samspill med kommunale registre, statlig finansiering og regnskapsmessig orden. Når disse delene virker sammen, gir ordningen rom for valgfrihet innenfor presise rammer. Utgangspunktet er enkelt, men operativt stramt: rett ytelse, til rett tid, på riktig grunnlag, og med klare reaksjoner dersom forutsetningene brister.

KILDER:
Lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven) – §§ 14–21, Lovdata. Lovdata+1
NAV – Kontantstøtte: søknad, vilkår, utbetaling. nav.no
Rundskriv til kontantstøtteloven – § 15 (kompetanse til å avgjøre søknad), Lovdata NAV. Lovdata
Barnehageloven § 10 og kommunens register for kontroll av kontantstøtte, Utdanningsdirektoratet. Udir
Forvaltningsloven – enkeltvedtak, begrunnelsesplikt og klage. Lovdata Sivilombudet
Folketrygdloven kapittel 21 – opplysningsinnhenting og kontroll i trygdesaker. Lovdata+1
Karnov – oversikt og systematikk i kontantstøtteloven. karnovgroup.no

Støttemottakers plikter i kontantstøtteordningen

8. september 2025 av Advokat Christian Wulff Hansen

Reglene om støttemottakers plikter i kontantstøtteordningen er utformet for å sikre at utbetalingene skjer på korrekt grunnlag, og at forvaltningen kan reagere raskt dersom forholdene som gir rett til ytelsen endrer seg. Lovgivers utgangspunkt er at ordningen bygger på gjensidig tillit mellom mottaker og myndigheter, men med klare krav til aktiv informasjonsplikt.

Opplysningsplikten er det sentrale virkemiddelet for å ivareta denne tilliten. Når en person mottar kontantstøtte, er vedkommende forpliktet til å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten om enhver endring som kan påvirke retten til ytelsen, eller størrelsen på den. Fristen er kort – senest 14 dager – og gjelder uavhengig av om endringen virker ubetydelig for mottakeren. Det kan være flytting, endringer i barnets barnehagebruk, eller forhold som påvirker bostedsstatus eller medlemskap i folketrygden.

Flyttemelding har et særskilt punkt i regelverket. Dersom mottakeren endrer bostedsadresse, skal melding sendes til det organet som har hatt ansvar for utbetalingen frem til flyttingen. Også her er fristen 14 dager. Bakgrunnen er at ytelsen forvaltes lokalt, og at utbetalingsansvaret kan skifte mellom enheter når bostedskommunen endres.

Bestemmelsen om avslag og stans av utbetaling markerer lovens reaksjonsside. Den gir forvaltningen hjemmel til å avslå en søknad eller stoppe en løpende utbetaling dersom opplysninger som er nødvendige for behandlingen ikke gis, eller dersom det gis uriktige opplysninger. Like klart gjelder det dersom mottakeren bevisst holder tilbake relevante forhold. På samme måte kan stans iverksettes dersom mottakeren ikke følger pålegg gitt i medhold av loven.

Vedtak om avslag eller stans er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og utløser dermed krav til begrunnelse og klagerett. Disse rettssikkerhetsgarantiene står fast, men det rokker ikke ved plikten til å gi korrekte og fullstendige opplysninger i tide.

Formålet med disse bestemmelsene er å hindre feilutbetalinger, men også å forebygge situasjoner der urettmessig støtte utbetales over tid før feilen oppdages. En opplysningsplikt med en konkret tidsfrist gir forvaltningen mulighet til å gripe inn raskt, enten ved justering av ytelsen eller ved å stoppe utbetalingene helt.

Det ligger også et ansvar hos mottakeren for å forstå at opplysningsplikten er vidtrekkende. Den gjelder ikke bare forhold som åpenbart påvirker retten, men også omstendigheter som indirekte kan ha betydning. Et eksempel kan være en gradvis økning i barnets barnehagetid som til slutt overskrider grensene for gradert kontantstøtte.

Reaksjonen ved brudd på pliktene kan, i tillegg til stans av utbetaling, lede til tilbakebetalingskrav dersom det er utbetalt for mye. Dette er regulert i andre deler av loven, men har et nært samspill med bestemmelsene i kapittel 4. En manglende eller uriktig melding kan være avgjørende for om tilbakebetalingen vurderes som et resultat av uaktsomhet eller forsett.

Lovverket er dermed utformet slik at mottakerens handlinger – eller unnlatelser – har direkte konsekvenser både for fremtidige utbetalinger og for plikten til å tilbakebetale. Forvaltningen på sin side er avhengig av at opplysninger kommer i tide for å kunne behandle saken korrekt.

Bestemmelsene i kapittel 4 fungerer derfor som en operativ kjerne i kontrollsystemet for kontantstøtteordningen. De legger opp til en dynamikk der støtten tilpasses reelle forhold, med minst mulig forsinkelse. Dette krever at mottakeren ser på opplysningsplikten ikke bare som en formalitet, men som en aktiv del av forvaltningen av egen ytelse.

Kilder:
Lovdata – Lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven): https://lovdata.no/lov/1998-06-26-41
NAV – Kontantstøtte: plikter for mottakere: https://www.nav.no/kontantstotte
Regjeringen.no – Ot.prp. nr. 56 (1997–98): formål og innhold i pliktsbestemmelsene: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-56-1997-98-/id120651
Forvaltningsloven – regler om enkeltvedtak og klage: https://lovdata.no/lov/1967-02-10

Hvordan kontantstøtte beregnes og graderes

1. september 2025 av Advokat Christian Wulff Hansen

hva er satsene for kontantstøtte, hvordan beregnes kontantstøtte, hva er full kontantstøtte, hva er delvis kontantstøtte, hvordan graderes kontantstøtte, hvor mange timer barnehage kan barnet ha og fortsatt få kontantstøtte, hva er maks timer for kontantstøtte, hvor mye er kontantstøtte med 80 prosent, hvor mye er kontantstøtte med 60 prosent, hvor mye er kontantstøtte med 40 prosent, hvor mye er kontantstøtte med 20 prosent, når bortfaller retten til kontantstøtte, hvor lenge kan man få kontantstøtte, hva er støtteperioden for kontantstøtte, kan man få etterbetaling av kontantstøtte, hvor lenge kan man få etterbetalt kontantstøtte, når starter kontantstøtte, når opphører kontantstøtte, hvordan fungerer kontantstøtte for adopterte barn, hvor lenge får adopterte barn kontantstøtte, gjelder aldersgrensen for adopterte barn, hva er særreglene for kontantstøtte ved adopsjon, kan kontantstøtte deles mellom foreldre, hvordan deles kontantstøtte ved delt bosted, kan gradert kontantstøtte deles, hvem får kontantstøtten hvis begge søker, hvordan utbetales kontantstøtte, hvem utbetaler kontantstøtte, hvor ofte utbetales kontantstøtte, kan kontantstøtte kreves tilbake, når kan kontantstøtte kreves tilbake, hva skjer ved feilutbetaling av kontantstøtte, hvordan fungerer tilbakekreving av kontantstøtte, kan nav trekke kontantstøtte tilbake, hva er foreldelsesfristen for tilbakekreving, hvordan påvirker trekk foreldelse, kan feilutbetaling kreves tilbake fra mottaker, hvordan klager man på tilbakekreving av kontantstøtte, hva er navs rolle i kontantstøtteutbetaling, hva er navs rolle ved tilbakekreving, hvordan påvirker delt bosted kontantstøtte, hva er vilkårene for å få kontantstøtte, hvor finner jeg reglene for kontantstøtte, er kontantstøtte skattefri, hvor fastsettes satsene for kontantstøtte, kan man kombinere kontantstøtte og barnehage, hvor mye koster kontantstøtte for staten, hvordan endres kontantstøtte i 2025

Reglene om kontantstøttens størrelse og utbetaling fastsetter både økonomiske rammer, tidspunkt for utbetaling og håndtering av feilutbetalinger. Ordningen er bygget opp for å gi en klar sammenheng mellom faktisk barnehagebruk og nivået på utbetalingen.

Stortinget fastsetter de årlige satsene for full kontantstøtte. Full ytelse forutsetter at barnet ikke benytter barnehageplass med offentlig driftstilskudd. Dersom barnet har en avtale om redusert oppholdstid i en slik barnehage, beregnes støtten som en prosentandel av full sats. Det er gradert støtte fra 80 prosent for inntil åtte timer per uke, ned til 20 prosent for inntil 32 timer. Ved oppholdstid på 33 timer eller mer per uke bortfaller retten til støtte. Denne graderingen gjør ordningen fleksibel, men sikrer samtidig at den ikke fungerer som en parallellfinansiering av full barnehageplass.

Utbetaling skjer månedsvis og følger klare tidsmessige avgrensninger. Retten til støtte inntrer måneden etter at vilkårene er oppfylt, og opphører måneden før retten faller bort. For ordinære tilfeller gjelder dette til og med måneden barnet fyller 19 måneder. Det er åpnet for etterbetaling for inntil tre måneder før søknadstidspunktet dersom vilkårene var oppfylt. Dermed kan støttemottakere som søker sent, likevel motta kompensasjon for tidligere perioder, men kun innenfor en kort tidsramme.

For adopterte barn er reglene tilpasset den særlige situasjonen som oppstår når barnet innlemmes i familien etter fullførte foreldrepengeperioder. Kontantstøtten kan da ytes fra måneden etter at stønadsperioden for foreldrepenger er over, eller fra tilsvarende tidspunkt dersom det er gitt engangsstønad. Varigheten er inntil sju måneder, uavhengig av aldersgrenser, men kun dersom barnet ikke har startet grunnskolen og er under opplæringspliktig alder. Denne særordningen tar hensyn til at foreldre ved adopsjon ofte møter et annet omsorgsbehov enn ved fødsel.

Utbetaling skjer til søkeren. Dersom begge foreldrene bor sammen og begge søker, er hovedregelen at moren mottar beløpet. Ved delt bosted etter avtale i tråd med barneloven, kan foreldrene avtale at kontantstøtten deles likt, men deling er kun mulig for full støtte, ikke gradert støtte. Dette begrenser muligheten for kompliserte fordelingsordninger og forenkler administrasjonen.

Håndteringen av feilutbetalinger er regulert med et tydelig skille mellom tilfeller der mottakeren har opptrådt i strid med redelighet og god tro, og tilfeller der feil har oppstått uten slik opptreden. Dersom mottakeren bevisst har gitt uriktige opplysninger, eller burde ha forstått at utbetalingen var feil, kan hele beløpet kreves tilbake. Dersom feilen skyldes forhold på forvaltningens side, men mottakeren har innrettet seg i tillit til utbetalingen, kreves tilbakebetaling kun dersom særlige grunner gjør det rimelig. Kravet kan begrenses til det som er igjen av beløpet når feilen blir oppdaget.

Tilbakebetaling kan skje ved direkte innkreving eller trekk i fremtidige utbetalinger. Slike trekk avbryter foreldelsesfristen. Dersom trekket opphører, fortsetter virkningen av avbrutt foreldelse i ett år. Reglene her gir myndighetene verktøy til å gjenopprette feil, men med en viss balanse mellom statens interesse i å få tilbake midler og mottakerens rettssikkerhet.

Bestemmelsene i kapittel 3 er derfor et sammenhengende system av regler som kobler støttens størrelse direkte til faktisk bruk av barnehage, setter klare tidsrammer for når ytelser gis, tilpasser ordningen for særlige situasjoner som adopsjon, og etablerer prosedyrer for å rette opp feilutbetalinger. Gjennom kombinasjonen av presise satser, tidsavgrensning og klare kontrollregler, gir loven et rammeverk som både ivaretar hensynet til familienes valgfrihet og statens behov for effektiv forvaltning av midlene.

Kilder:
Lovdata – Lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven): https://lovdata.no/lov/1998-06-26-41
NAV – Kontantstøtte: satser, vilkår og utbetaling: https://www.nav.no/kontantstotte
Regjeringen.no – Ot.prp. nr. 56 (1997–98): kontantstøttens formål og praktiske utforming: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-56-1997-98-/id120651
Regjeringen.no – Prop. 43 L (2023–2024): endringer i kontantstøtteordningen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-43-l-20232024/id3022755

Vilkår for kontantstøtte i Norge

25. august 2025 av Advokat Christian Wulff Hansen

hva er vilkårene for kontantstøtte, hvem kan få kontantstøtte, hva er aldersgrensen for kontantstøtte, hvor lenge kan man få kontantstøtte, hva er bostedskravet for kontantstøtte, må man være medlem i folketrygden for å få kontantstøtte, hvor lenge må man ha vært medlem i folketrygden for å få kontantstøtte, gjelder kontantstøtte for barn på svalbard, kan man få kontantstøtte ved delvis barnehageplass, hva er unntakene fra kontantstøtte, får barn i fosterhjem kontantstøtte, får barn i institusjon kontantstøtte, gjelder kontantstøtte for barn av diplomater, hva er inntektskravet for kontantstøtte ved utenlandsk representasjon, kan man få kontantstøtte hvis man jobber på kontinentalsokkelen, hvordan søker man om kontantstøtte, hvor søker man om kontantstøtte, hvor lang tid tar det å få kontantstøtte, er kontantstøtte skattefri, hvordan utbetales kontantstøtte, kan man få kontantstøtte hvis man får trygd fra utlandet, hvordan påvirker utenlandsopphold retten til kontantstøtte, hvor lenge kan man oppholde seg i utlandet og fortsatt få kontantstøtte, gjelder kontantstøtte hvis barnet er sykt og ikke går i barnehage, hvordan påvirker barnehageplass kontantstøtte, kan begge foreldre motta kontantstøtte samtidig, hvem får kontantstøtten hvis barnet bor hos begge foreldre, hvordan fungerer delt bosted og kontantstøtte, kan besteforeldre få kontantstøtte, hvordan påvirker flytting til utlandet kontantstøtte, kan man få kontantstøtte for adopterte barn, kan man få kontantstøtte for tvillinger, kan man få kontantstøtte etter at barnet har fylt to år, hva skjer med kontantstøtte hvis barnet begynner i barnehage, kan man få gradert kontantstøtte, hvordan beregnes gradert kontantstøtte, hvor finner jeg rundskriv om kontantstøtte, hva er folketrygdens rolle i kontantstøtte, hva sier kontantstøtteloven, hvor finner jeg lovtekst om kontantstøtte, hvordan påvirker kontantstøtte familier økonomisk, kan man klage på avslag om kontantstøtte, hvordan klager man på vedtak om kontantstøtte, er kontantstøtte behovsprøvd, kan man få kontantstøtte som enslig forelder, kan man få kontantstøtte ved delt omsorg, gjelder kontantstøtte for barn med midlertidig opphold, hvor mye er kontantstøtten i 2025, hvordan endres kontantstøtte i 2025

Kontantstøtteordningen bygger på et sett vilkår som retter seg både mot barnet og den som søker om støtten. Formålet med bestemmelsene er å avgrense ordningen til tilfeller der barnet faktisk er under privat omsorg i stedet for offentlig finansiert barnehage, samtidig som det sikres en tydelig tilknytning til Norge.

Barnet må være i en bestemt alder for at det skal foreligge rett til kontantstøtte. Lovens aldersramme er fra 12 til 20 måneder, men gjeldende politiske vedtak har fastsatt at perioden i praksis begrenses til fra fylte 13 måneder til og med måneden barnet fyller 19 måneder. Denne innskrenkingen har som bakgrunn at ordningen skal supplere, og ikke erstatte, barnehagetilbudet i større grad enn nødvendig.

Bostedskravet er utformet for å sikre at støtten gis til barn som har varig tilknytning til landet. Barn anses som bosatt når det har oppholdt seg eller skal oppholde seg i Norge i mer enn 12 måneder. Midlertidige utenlandsopphold på inntil tre måneder avbryter ikke denne tilknytningen. Loven gjelder også for barn på Svalbard, så lenge medlemskap i folketrygden foreligger.

Vilkårene for støttemottaker krever at barnet bor fast hos vedkommende, og at denne er bosatt i Norge. I tillegg må det ha vært medlemskap i folketrygden i minst fem år. Dersom begge foreldrene bor sammen med barnet, gjelder dette kravet for begge. Dette skal sikre at ordningen forbeholdes dem som har bidratt til og vært en del av det norske trygdesystemet over tid.

Særlige regler er gitt for personer tilknyttet den norske delen av kontinentalsokkelen. Arbeid der, innen leting eller utvinning av naturressurser, skal likestilles med arbeid på norsk territorium når det gjelder anvendelsen av loven. Dette harmonerer med tilsvarende bestemmelser i trygdeforordningen og folketrygdloven.

Unntak er fastsatt for barn av personer tilknyttet utenlandske representasjoner og visse andre tjenestegrener. Dersom disse personene ikke er norske statsborgere eller ikke er fast bosatt og skattepliktige i Norge, foreligger det ingen rett til kontantstøtte. Unntaket gjelder ikke dersom ektefellen eller samboeren oppfyller bestemte inntekts- og skattevilkår, og helt eller delvis forsørger barnet.

Loven åpner for at departementet kan fastsette forskrifter om unntak der det foreligger rettigheter fra utenlandske trygdeordninger som gir tilstrekkelig dekning. På denne måten unngås dobbel ytelse fra ulike land.

Det ytes heller ikke kontantstøtte for barn som er plassert i fosterhjem eller institusjon etter barnevernsloven. Bakgrunnen er at staten allerede dekker utgifter til omsorg i disse tilfellene.

Samlet utgjør disse vilkårene et rammeverk som kombinerer omsorgspolitikk, trygderettslige prinsipper og internasjonale forpliktelser. De presiserer hvem som kan få støtten, på hvilke vilkår, og hvilke situasjoner som faller utenfor. Resultatet er en ordning som både gir foreldre valgfrihet og samtidig ivaretar statens behov for målrettet fordeling av offentlige midler.

Kilder:
Lovdata – Lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven): https://lovdata.no/lov/1998-06-26-41
NAV – Kontantstøtte: vilkår, søknad og satser: https://www.nav.no/kontantstotte
Regjeringen.no – Ot.prp. nr. 56 (1997–98): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-56-1997-98-/id120651
Regjeringen.no – Prop. 43 L (2023–2024): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-43-l-20232024/id3022755
Lovdata – Rundskriv til kontantstøtteloven: https://lovdata.no/nav/rundskriv/r34-00

Spør ChatGPT

Kontantstøttens formål, vilkår og konsekvenser for familier

18. august 2025 av Advokat Christian Wulff Hansen

hva er kontantstøtte, hvem kan få kontantstøtte, hvordan søker man kontantstøtte, hvor mye er kontantstøtte i 2025, når utbetales kontantstøtte, hvor lenge får man kontantstøtte, hva er formålet med kontantstøtteloven, kan man få kontantstøtte og jobbe, kan man få kontantstøtte ved delt barnehageplass, hva er gradert kontantstøtte, når ble kontantstøtteloven vedtatt, hva er endringene i kontantstøtte 2025, hvorfor ble kontantstøtten innført, kan kontantstøtte kombineres med andre ytelser, hvordan beregnes kontantstøtte, når opphører kontantstøtte, hvor finner jeg regler for kontantstøtte, hva sier lovdata om kontantstøtte, hvem administrerer kontantstøtte, er kontantstøtte skattefri, kan man få kontantstøtte i eøs-land, hvordan påvirker kontantstøtte likestilling, hvor mange mottar kontantstøtte i 2025, hvordan har kontantstøtte endret seg over tid, kan kontantstøtte påvirke arbeidsdeltakelse, hva er kritikken mot kontantstøtte, hva er fordelene med kontantstøtte, hvordan fungerer kontantstøtte med trygdeavtaler, når utbetales gradert kontantstøtte, kan man få kontantstøtte for tvillinger, hva er aldersgrensen for kontantstøtte, kan kontantstøtte gis til fosterforeldre, hvordan behandles søknad om kontantstøtte, når kom siste lovendring i kontantstøtteloven, hvordan påvirker kontantstøtte økonomien til familier, kan man miste kontantstøtte, hvordan klager man på vedtak om kontantstøtte, hva er forholdet mellom kontantstøtte og barnehageplass, hvem bestemmer satsene for kontantstøtte, hvor mye koster kontantstøtte for staten, hvordan får man etterbetaling av kontantstøtte, kan man få kontantstøtte etter flytting til Norge, kan man få kontantstøtte ved midlertidig opphold i utlandet, hva skjer med kontantstøtte ved barnehagestart, hvor finner jeg søknadsskjema for kontantstøtte, kan kontantstøtte påvirke pensjonsopptjening, hva er navs rolle i kontantstøtte, hvordan sjekker man status på kontantstøttesøknad, hvorfor er kontantstøtten omstridt, hva er fremtiden for kontantstøtte

Kontantstøtteloven ble vedtatt 26. juni 1998 og trådte i kraft 1. august samme år. Den etablerte en ordning som gir foreldre mulighet til å motta statlig støtte dersom barnet ikke benytter en fulltids barnehageplass med offentlig driftstilskudd. Ordningen gir en alternativ økonomisk ramme for barneomsorg, der staten kanaliserer midler til familier som velger å ha barnet hjemme eller i andre omsorgsformer. Loven kom som et politisk svar på behovet for å balansere foreldres rett til valgfrihet med statens ansvar for likhet i overføringene til barneomsorg.

Lovens formålsbestemmelse fastslår at den skal bidra til at familier får mer tid til å ta omsorgen for egne barn, gi reell valgfrihet i valg av omsorgsform, og sikre mer likhet i overføringene uavhengig av hvordan tilsynet er organisert. Videre inneholder loven en bestemmelse om forholdet til internasjonale regler, som fastslår at den skal fravikes i den grad det er nødvendig for å overholde forpliktelser etter EØS-avtalen, trygdeforordningen og relevante trygdeavtaler.

Kontantstøtten har gjennom hele sin historie vært gjenstand for politisk debatt. Tilhengerne fremhever ordningen som et virkemiddel for å styrke familiens selvbestemmelse, mens motstandere peker på risikoen for at den kan hemme arbeidsdeltakelsen, særlig blant kvinner. Noen analyser har også vist at ordningen i større grad benyttes i familier med lavere inntektsnivå eller blant dem med bakgrunn fra land utenfor Vest-Europa, noe som har vært en del av debatten om ordningens samfunnsvirkninger.

Etter innføringen har det vært flere justeringer i regelverket. En av de mest betydelige endringene kom i 2024, da støtteperioden ble redusert. Fra juli 2024 ble kontantstøtten begrenset til barn fra 13 til og med 19 måneder, en innstramming fra tidligere periode. Denne endringen ble begrunnet med ønsket om å stimulere til raskere overgang til barnehage, men medførte enkelte utilsiktede effekter. Blant annet oppsto det tilfeller der endringen førte til utvidelse av støtteperioden på grunn av tekniske regler om oppstart og opphør av ytelser, noe som var i strid med intensjonen. Stortinget fulgte opp med lovendringer for å korrigere dette.

Statistikk fra NAV viser at antall mottakere av kontantstøtte har falt betydelig de siste årene. I desember 2024 var det 5 564 mottakere, en nedgang på 1 432 fra året før. Tallene viser også at kvinner utgjør majoriteten av mottakerne, og at størstedelen av disse er i alderen 30–39 år. Nedgangen skyldes både lavere fødselstall og den reduserte støtteperioden.

I praktisk forvaltning er full støtte knyttet til at barnet ikke har barnehageplass, mens gradert støtte gis ved deltid. Utbetaling skjer månedlig, og søknadsprosessen går gjennom NAV. Støtten er skattefri, og det er ingen krav til hvordan midlene skal disponeres. Loven er også tilpasset koordinering med internasjonale trygdeavtaler, slik at norske regler justeres dersom barnet eller foreldrene har tilknytning til andre EØS-land eller stater Norge har trygdeavtale med.

Gjennom sin levetid har kontantstøtteloven vist seg å være et politisk og sosialt styringsverktøy som påvirker både familienes hverdag og statens utgifter til barneomsorg. Endringene som er gjort, viser hvordan loven tilpasses skiftende prioriteringer i familie- og likestillingspolitikken, samtidig som den forblir et virkemiddel for å sikre valgfrihet i omsorgsformer.

Kilder:
Store norske leksikon – Kontantstøtteloven: https://snl.no/kontantst%C3%B8tteloven
Lovdata – Lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre: https://lovdata.no/lov/1998-06-26-41
Karnov Group – Kommentar til kontantstøtteloven: https://www.karnovgroup.no/regelverk/lov-om-kontantstoette-til-smaabarnsforeldre-kontantstoetteloven
Ot.prp. nr. 1 (1998–99): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-1-1998-99-/id120743/?ch=15
Regjeringen – Endringer fra 1. juli 2024: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-i-lover-og-forskrifter-fra-1.-juli-2024-fra-barne-og-familiedepartementet/id3046609
Prop. 43 L (2023–2024): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-43-l-20232024/id3022755
Innst. 71 L (2024–2025): https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-071l
NAV statistikk 2024: https://www.nav.no/_/attachment/inline/bd5fc371-8614-475d-8dbb-3879aaca0033%3A7114050c5ab30cb6e314a64e7eb1f6caed384e74/%C3%85rsnotat%20foreldreomr%C3%A5det%202024.pdf
NAV – Kontantstøtte: https://www.nav.no/kontantstotte

Bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng

18. mai 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Når det kommer til bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, er det viktig å ha saklige grunner. Selv om det kan virke som et strengt tiltak, er det til tider nødvendig for å sikre tilstrekkelig identifisering av barna.

I skolesammenheng er det situasjoner hvor risikoen for forveksling av barna er spesielt høy, og konsekvensene av en slik forveksling kan være alvorlige. Bruk av fødselsnummer kan være avgjørende for å sikre en trygg identifisering av hver enkelt elev. Dette kan være relevant i forbindelse med kommunale opptaksprosesser eller ved rapportering av karakterer i grunnskolen, hvor behovet for sikkerhet øker når personopplysninger om mange elever håndteres.

I barnehagesammenheng er det også spesielle forhold som taler for bruk av fødselsnummer. Sikker identifisering er nødvendig for å kontrollere foreldrenes inntektsforhold i forbindelse med søknad om redusert betaling, for å muliggjøre automatisk fradrag i selvangivelsen (gjelder for offentlig eide barnehager), og for å rapportere eventuell kontantstøtte til Skatteetaten.

Når det gjelder bruk av foreldrenes fødselsnummer, må skolen ha saklige grunner for å benytte denne informasjonen. Normalt sett vil det være tilstrekkelig med alternative måter å identifisere foreldrene på. Det er viktig å sikre en balanse mellom behovet for identifikasjon og beskyttelsen av personvernet til både barn og foreldre.

Kilde: Fødselsnummer | Datatilsynet