navnevalg for barn – Barnerettsbloggen

Kan jeg fritt velge etternavn?

20. januar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Når det kommer til å velge et etternavn for ditt nyfødte barn, er det visse regler og retningslinjer som må følges i henhold til norsk lov. Etternavnet til et barn kan være både fritt eller beskyttet, avhengig av forskjellige faktorer. I dette blogginnlegget skal vi utforske disse faktorene og gi deg klarhet i valget av et passende etternavn for ditt barn.

Fritt etternavn:

Etternavn som deles av mer enn 200 personer i Norge, anses som fritt etternavn. Dette betyr at det kan brukes som barnets etternavn, selv om ingen av foreldrene har dette etternavnet. For å sjekke om et etternavn er fritt, kan du enkelt bruke Statistisk sentralbyrå sitt navnesøk-verktøy. Hvis etternavnet dukker opp som delt av over 200 personer, er det et fritt etternavn.

Beskyttet etternavn:

På den andre siden anses et etternavn som beskyttet hvis det deles av 200 eller færre personer i Norge. I tilfeller der foreldrene ønsker å gi barnet et beskyttet etternavn, må det være en spesiell tilknytning til dette navnet, for eksempel gjennom slektskap. Det er viktig å merke seg at hvis fars navn velges som mellom- eller etternavn, og dette navnet er beskyttet, må farskapet være registrert på forhånd.

Dokumentasjon og saksbehandling:

I noen tilfeller kan det være nødvendig med dokumentasjon for å bekrefte tilknytningen til et beskyttet etternavn. Dette kan inkludere slektskapsbevis eller andre relevante dokumenter. En saksbehandler vil ta kontakt hvis det er behov for slik dokumentasjon, og veilede deg gjennom prosessen.

Å velge et etternavn for ditt barn er en viktig beslutning, og det er viktig å forstå reglene som gjelder for både frie og beskyttede etternavn. Ved å følge disse retningslinjene kan du sørge for at ditt barns etternavn er i samsvar med norsk lov og at prosessen går smidig.

Hvordan melde inn barnets navn til Folkeregisteret?

17. januar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

melde inn barnets navn, navnemelding, navnevalg for barn, foreldreansvar og navn, fornavn og etternavn for barn, juridiske regler for navn på barn, melding til Folkeregisteret, rettigheter for foreldre, godkjenning av barnets navn, juridisk prosess for navneregistrering, mellomnavn for barn, navn etter seks måneder, Folkeregisterets frister for navn, skjema for navneregistrering, barnets juridiske navn, offisiell navneprosess, navnelov i Norge, navneendringer for barn, foreldreansvar og navneregistrering, navn etter fødsel, juridisk beslutning om barnets navn, etternavn og bindestrek for barn, navn og foreldreansvar i retten, navneendring etter fristen, riktig navneregistrering, barnets identitet og navn, godkjenning av navn i Folkeregisteret, navneregler for barn, endre barnets navn, foreldreansvar og barns navn.

Å gi navn til et nyfødt barn er en spesiell og viktig del av foreldreskapet. Når det gjelder den juridiske prosessen med å melde inn barnets navn til Folkeregisteret, er det viktig å følge visse retningslinjer og tidsfrister. Dette blogginnlegget vil utforske trinnene for å melde inn barnets navn, reglene for navnevalg og hva som skjer hvis man ikke melder inn navnet innen fristen.

Frist for navnemelding: Folkeregisteret vil sende deg en henvendelse om å velge et navn til barnet ditt. Det er viktig å merke seg at navnet må meldes inn senest innen barnet fyller seks måneder. Dette gir foreldre tid til å velge et passende navn og sørge for at det er i samsvar med reglene.

Navneregler: Barnet skal ha minst ett fornavn og ett enkelt etternavn eller dobbelt etternavn skilt med bindestrek. I tillegg kan barnet ha mellomnavn. Det er viktig å forstå forskjellen mellom fornavn og mellomnavn. Navn som kan tas som etternavn, kan også tas som mellomnavn. Det er flere detaljer å vurdere når det kommer til navnevalg, så det er lurt å sette seg inn i reglene.

Godkjenning fra den andre forelderen: Hvis den andre forelderen også har foreldreansvar og skal godkjenne navnevalget, kan dette gjøres ved å logge inn på «meld inn barnets navn». Det er en viktig prosess for å sikre enighet mellom foreldrene om barnets navn.

Behandlingstid: Behandlingstiden for navnemeldingen kan variere. Hvis navnemeldingen godkjennes automatisk, vil barnets navn bli registrert umiddelbart. Hvis saksbehandlingen må gjøres manuelt, kan det ta lengre tid. Det er mulig å logge inn for å sjekke status på saken.

Etter seks måneder: Hvis barnets navn ikke er meldt til Folkeregisteret innen seks måneder, vil barnet registreres uten fornavn og med mors etternavn ved fødselen. Hvis du trenger å melde inn fornavn og eventuelle endringer i etternavn etter denne perioden, må du fylle ut skjemaet «Registrere navn på barnet» og sende det til Skatteetaten.

Melding av barnets navn er en viktig og nødvendig prosess, og det er viktig å overholde fristen og regelverket som gjelder. Dette sikrer at barnet får sitt offisielle navn registrert i Folkeregisteret korrekt og i tråd med gjeldende lover og retningslinjer.

Navneloven § 2: Plikt til å velge navn for barn

27. oktober 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Meklingsapparat, Godkjenning av meklere, Mekleransvar, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Meklingsbevillinger, Meklingsprosess, Mekling etter samlivsbrudd, Foreldreansvar, Meklingsgebyr, Meklingsordning, Kvalifiserte meklere, Mekling i Norge, Ventetid mekling, Barneloven, Ekteskapsloven, Dimensjonering av meklingsapparatet, Geografisk tilgjengelighet mekling, Valgfrihet for foreldre, Meklerkompetanse, Effektiv mekling, Meklingsprosessens betydning, Rettigheter ved samlivsbrudd, Konfliktløsning mekling, Meklingstjenester, Meklerbevilling, Retningslinjer for meklere, Mekleransettelse, Mekling og barnets beste, Mekling og juridiske krav, Tidsrammer for mekling.

Når et barn når seks måneders alder, er det pålagt at den eller de som har foreldreansvaret for barnet, sender en melding om hvilket navn barnet skal ha.

Dersom barnet når seks måneder uten at en slik melding er sendt, eller hvis meldingen ikke kan godtas av en eller annen grunn, vil barnet få morens etternavn. Dette gjelder ikke for etternavn som er nevnt i § 4 første ledd nr. 2. Hvis moren ikke har et annet etternavn, vil barnet i stedet få morens fornavn med en ending som viser slektskapet.

Det er viktig å merke seg at paragrafen svarer til tilsvarende bestemmelser i den tidligere navneloven fra 1964 (§§ 2 og 14). Imidlertid er det en forskjell i forhold til den tidligere loven, da lovforslaget her ikke skiller mellom førstegangs navnevalg og senere navneendringer. Ved førstegangs navnevalg etter denne paragrafen har foreldrene de samme valgmulighetene som ved senere endringer av barnets navn.

Selv om begge foreldrene har del i foreldreansvaret, kan en melding om navnevalg bli godtatt fra kun en av dem dersom det finnes en særlig grunn til dette. Dette fremgår av § 12 i loven, som gir visse unntak fra kravet om at begge foreldre må sende inn meldingen.

Denne bestemmelsen sikrer en strukturert og ordnet praksis for navnevalg for barn og er en videreføring av tidligere lovgivning på området. Gjennom å følge denne paragrafen, vil vi kunne sikre en klar og entydig identifikasjon av barnet i samfunnet.

Navneloven § 3: Frie, beskyttede og nye etternavn

6. oktober 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

meklingsprosess, mekling etter samlivsbrudd, meklingssted, barneloven, ekteskapsloven, meklergodkjenning, meklingsbevilling, foreldrekonflikt, samværsavtale, barnets beste, meklerkvalifikasjoner, mekleropplæring, telefonsamtaler, videokonferanse, geografisk tilgjengelighet, meklingstjenester, foreldremekling, rettferdig mekling, meklerkompetanse, barnefordeling, verneting, meklerkrav, meklingssaker, meklerrolle, meklingsprosedyre, familiemekling, konfliktløsning, meklerfleksibilitet, samlivsbruddrådgivning, foreldreveiledning.

Navneloven § 3 regulerer hvilke etternavn som er å betrakte som frie, beskyttede eller nye. For å sikre klarhet og ordnede forhold i forbindelse med navnevalg, fastsetter loven klare retningslinjer for hvilke navn som kan tas som etternavn uten samtykke, hvilke som krever samtykke, og hvilke som kan tas som nye etternavn.

Etternavn som har over 200 personer i landet med samme etternavn, kan tas som etternavn av andre uten samtykke fra de som allerede har navnet. Dette betyr at disse etternavnene er å betrakte som frie, og alle som ønsker å benytte seg av dem som sitt eget etternavn, har rett til å gjøre det.

Når et etternavn er båret av 200 eller færre personer i landet, kan det bare tas som etternavn dersom samtlige som allerede bærer navnet, gir sitt samtykke. Dette gjelder for personer som ønsker å ta et beskyttet etternavn, og for barn under 18 år må samtykke gis av de som har foreldreansvaret.

Navn som ikke allerede er registrert i Folkeregisteret som etternavn i Norge, kan tas som nye etternavn. Det er viktig å merke seg at visse begrensninger gjelder for hvilke navn som kan tas som nye etternavn.

For det første kan ikke nye etternavn være så like beskyttede etternavn at navnene lett kan bli forvekslet. Dersom alle som har det beskyttede etternavnet gir sitt samtykke, kan imidlertid det nye etternavnet likevel tas i bruk.

For det andre kan ikke nye etternavn være identiske eller likne beskyttede navn som er kjente varemerker, foretaksnavn, institusjonsnavn, kjente kunstnernavn, eller andre kjennetegn som er vernet i Norge. Dette skyldes hensynet til å unngå forveksling og beskytte berettigede interesser.

For det tredje kan ikke nye etternavn være allerede registrert som fornavn i Folkeregisteret. Unntaket er hvis navnet har en etablert tradisjon som etternavn i Norge eller i utlandet, eller hvis navnet har en tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn.

Denne paragrafen er viktig for å regulere adgangen til å ta visse etternavn og sikre at det ikke oppstår forvirring eller konflikter i forbindelse med navnevalg. Ved å følge disse retningslinjene, vil vi kunne opprettholde en ryddig og oversiktlig praksis for navnevalg i Norge.