Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven: Kostnader og tolkeutgifter

internasjonal menneskerettighetslovgivning, FNs konvensjon om barnets rettigheter, CRCs artikkel 4, generelle forpliktelser, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Menneskerettighetskomiteen, Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, generelle kommentarer, økonomiske rettigheter, sosiale rettigheter, kulturelle rettigheter, menneskerettigheter, gradvis realisering, rettferdig samfunn, universelle rettigheter, rettferdighet, rettighetsbeskyttelse, barns beste, rettighetsrealisering, internasjonalt samarbeid, rettighetsinterpretasjon, rettighetsgjennomføring, menneskerettighetskonvensjoner, rettighetsveiledning, barns rettigheter, rettighetsprinsipper, rettighetsforpliktelser, menneskerettighetsanalyse

Mange par som går gjennom en skilsmisse eller har konflikter knyttet til barnefordeling, kan ha bekymringer om økonomien i forbindelse med mekling. Her vil vi belyse kostnadsaspektet ved meklingen og også se på dekningen av tolkeutgifter i slike situasjoner.

Kostnader ved mekling

Ifølge forskriften om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, har mekler en viktig rolle i å bidra til konfliktløsning mellom foreldre. En positiv aspekt ved denne prosessen er at mekler utfører sitt arbeid uten kostnader for foreldrene i inntil sju timer.

Dersom andre meklere enn de som er ansatt ved familievernkontorene benyttes, vil meklerens arbeidsgiver få refundert utgiftene til mekling. Refusjonen skjer i samsvar med statens satser for fri rettshjelp, også begrenset oppad til sju timer.

Det er viktig å merke seg at det kun er det faktiske antallet timer som brukes til mekling i hver sak som kan kreves refundert. Mekler får ikke ekstra godtgjøring for tid brukt til forberedelse og etterarbeid i forbindelse med meklingen. Andre kostnader knyttet til meklingsoppdraget, som for eksempel kontakt med andre instanser, overtidsgodtgjørelse, reiseutgifter eller deltakelse på kurs, dekkes ikke.

Dekning av tolkeutgifter

For å sikre at meklingen blir effektiv og rettferdig for alle parter, dekkes nødvendige tolkeutgifter av Bufetat. Dette innebærer at eventuelle språkbarrierer ikke skal hindre en rettferdig meklingsprosess.

Tolkeutgiftene skal faktureres direkte fra tolkefirma på en ehf-faktura til Bufetats organisasjonsnummer: 986128433. Alternativt kan fakturaen sendes til Bufetat, DFØ, Postboks 4738, 7468 Trondheim. Det er viktig at fakturaen er attesteres av mekleren og merket med referansenummer.

En positiv aspekt ved tolkeutgiftene i meklingssammenheng er at det ikke belastes merverdiavgift på disse kostnadene.

§13 – Søksmål ved navneendring

Høyesterett, rett til å bli hørt, barns rettigheter, midlertidige avgjørelser, barns alder, FNs barnekonvensjon, rettssystemet, rett til å uttale seg, rask saksbehandling, juridiske prosesser, rettighetene til barn, barns beste, norsk rett, rettspraksis, individuell vurdering, barnets synspunkter, barnets beste interesse, rettighetsbestemmelse, Grunnloven, hensynet til barn, rettssikkerhet, domstolsavgjørelser, rettssystemets balanse, barns deltakelse, barnekonvensjonens betydning, juridisk debatt, barns innflytelse, barns rettssikkerhet, barns deltagelse, effektiv saksbehandling.

Dersom noen mener at deres rettigheter er krenket som følge av et vedtak som godtar en melding om å ta, endre eller sløyfe navn, har vedkommende rett til å fremme søksmål innen to år etter at vedkommende fikk kunnskap om vedtaket eller burde ha fått kunnskap om det. Søksmålet må være reist innen 10 år etter at vedtaket ble truffet.

Bestemmelsen i §13 tilsvarer tidligere §22 i navneloven fra 1964 og følger også NOU-utkastet i §12, som tidligere nevnt i punkt 9.2. Her oppstilles det imidlertid en todelt tidsfrist for å reise søksmål. På den ene siden må søksmålet være reist innen to år etter at vedkommende fikk kunnskap om vedtaket eller burde ha fått kunnskap om det, som beskrevet i første punktum. På den andre siden må søksmålet uansett være reist innen ti år etter at vedtaket ble truffet, som beskrevet i annet punktum.

Søksmålet kan rettes mot staten eller mot den private parten som vedtaket gjelder. Normalt vil det være mest hensiktsmessig å rette søksmålet mot den private parten, da en dom mot staten som kjennes ugyldig, ikke vil ha rettskraftsvirkning overfor den private parten. Når søksmålet rettes mot den private parten, vil gyldigheten av vedtaket være et prejudisielt spørsmål i vurderingen av om den saksøkte har rett til å ha det aktuelle navnet. Dersom for eksempel et nytt etternavn angripes fordi det ligner for mye på et beskyttet etternavn eller på et allment kjent firma, jf § 3 tredje ledd, må søksmålet også reises mot andre som i mellomtiden har tatt etternavnet, for eksempel etter samtykke eller etter ett av alternativene i § 4. I motsatt tilfelle vil disse fortsatt ha rett til å ha navnet uavhengig av utfallet av søksmålet. Søksmålsfristen overfor den som i ettertid har tatt navnet, må regnes fra det opprinnelige vedtaket om å godta navnet som et nytt etternavn. Det er dette vedtaket som eventuelt har krenket saksøkerens rettigheter og som må anses ugyldig som en forutsetning for å frata den som senere har tatt navnet, retten til å beholde det.

Barneloven og farskapets betydning: Hva skjer når farskapet endres?

barnekonvensjon, barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, aldersgrense for barn, barns juridiske definisjon, barns rettigheter i FN, barn og internasjonale lover, barns myndighetsalder, beskyttelse av barn, barns deltakelse, barn og lovverk, barnerettigheter, barn og nasjonal lovgivning, FNs menneskerettigheter for barn, definisjon av barn i lov, aldersgrense for myndighet, barns juridiske status, barn og samfunn, barn og kultur, FNs barnekonvensjon i praksis, barns innflytelse på beslutninger, barn og nasjonale lover, konvensjon om barns rettigheter, barns rettigheter internasjonalt, barns rettigheter og lovgivning, barns rettigheter i ulike land, barns rettigheter i verden, barns rettigheter og nasjonale bestemmelser, barn og rettsvern, barns rettigheter og alder, barn og menneskerettigheter. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Høyesteretts dom HR-2022-847-A gir oss et godt innblikk i hvordan barneloven regulerer farskapets betydning. Saken omhandler en mann (B) som var gift med moren til barnet (C) ved fødselen, og derfor var ansett som faren hennes i henhold til loven. Imidlertid ble det senere fastslått ved en dom at han ikke var far til barnet, og dermed mistet han også sin status som forelder.

Dommen viser tydelig at barneloven gir foreldrene myndighet, rettigheter og plikter i forhold til barna sine. Foreldreansvar, fast bosted og samværsrett er noen av de sentrale temaene som reguleres i loven. Men i tilfeller hvor farskapet blir endret, som i denne saken, har barneloven ingen regler som gir domstolene mulighet til å tildele ham foreldreansvaret igjen, bestemme at barnet skal bo fast hos ham eller gi ham samværsrett.

Selv om det er mulig å tildele andre enn foreldrene samværsrett eller foreldreansvar når én eller begge foreldrene er døde, gir ikke barneloven slik adgang i situasjoner som i denne saken. NOU 2009:5, Farskap og annen morskap, foreslo å gi domstolene mulighet til å tildele samvær for en mann som har vært barnets juridiske far, men hvor farskapet senere er blitt endret. Men departementet fant det ikke «hensiktsmessig» å følge opp forslaget i den påfølgende Prop.105 L (2012–2013).

Konsekvensen av denne dommen er at kravene som B har fremsatt om foreldreansvar, fast bosted og samvær, ikke kan tilkjennes ham i medhold av barneloven. I stedet må han, som en person som pretenderer å ha slike rettigheter til barnet som barneloven regulerer, ha adgang til å anlegge sak for domstolene for å få avgjort om slike rettigheter eksisterer.

Dommen understreker også betydningen av å supplere barneloven med tvisteloven § 1-3. Denne bestemmelsen gir alle personer adgang til å reise sak for domstolene for å få avgjort rettsspørsmål som angår dem. I tilfeller som dette, der en person krever rettigheter som ikke kan tilkjennes ham i henhold til barneloven, må han ha adgang til å anlegge sak for å få sin sak vurdert av domstolene.

Samlet sett gir Høyesteretts dom HR-2022-847-A en interessant innsikt i barnelovens regulering av farskapets betydning, og viser betydningen av å supplere loven med tvisteloven § 1-3 for å sikre at alle har lik adgang til rettsvern.

Foreldreansvar og saker der en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet

Foreldreansvar og saker der en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet
Foreldreansvar er en rettighet som gir foreldre ansvaret for å ta avgjørelser på vegne av sine mindreårige barn. I noen tilfeller kan imidlertid det å få foreldreansvar være en utfordring. Dette kan skje i situasjoner hvor en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet, eller hvor foreldreansvaret er registrert som ukjent. I slike tilfeller kan det være nødvendig å ta ut stevning med krav om å få foreldreansvaret for barnet alene. Dette kan være aktuelt når vedkommende som har innvandret til Norge med barnet oppdager at det er nødvendig å ha foreldreansvar for barnet, for eksempel for å få utstedt pass. Ulike offentlige myndigheter gir da ofte råd om å reise sak for domstolen for å få foreldreansvar for barnet alene. Folkeregistermyndigheten har opplyst at dette gjelder barn som innvandrer til Norge sammen med far eller mor, når det ikke vites hvem som har foreldreansvaret for barnet. Det kan da ikke utelukkes at det foreligger en utenlandsk rettsavgjørelse som gir den utenlands boende forelderen foreldreansvaret, eller del i dette. Derfor vil ikke folkeregistrene uten videre legge til grunn at en mor eller far som flytter til Norge med sitt barn har foreldreansvar alene. Før 1. januar 2019 var det tvilsomt om en sak kunne reises når den andre forelderen befant seg i utlandet og foreldreansvaret var ukjent. Men etter en lovendring med ikrafttredelse 1. januar 2019 er det nå klart at det kan reises sak i slike tilfeller, jf. barneloven § 56 første ledd annet punktum. Behovet for å kunne reise sak om foreldreansvar når den andre forelder bor i utlandet, og det ikke er mulig å få oppsporet vedkommende for å få inngått avtale, er større i dag enn tidligere. Dette har sammenheng med innvandring til Norge, spesielt i situasjoner der én forelder innvandrer alene med et barn. Det har også sammenheng med Norges tilslutning til Haagkonvensjonen 1996 når det gjelder rettsvalg for foreldreansvar og anerkjennelse av avgjørelser om foreldreansvar. Dette innebærer at det i mindre grad enn før kan legges til grunn at en forelder som kommer alene med et barn til Norge, har foreldreansvar alene for barnet. Det er imidlertid viktig å merke seg at reglene ikke er ment å romme en situasjon der det opplyses at den andre forelderen er død.
barn etternavn Norge, dobbelt etternavn barn, to etternavn med bindestrek, mellomnavn og etternavn forskjell, navneloven etternavn regler, bindestrek etternavn lov, Folkeregisteret etternavn, registrering av barns etternavn, Skatteetaten navn barn, sammensatt etternavn, hvor mange etternavn kan barn ha, endre etternavn barn, nytt etternavn for barn, mellomnavn regler Norge, navnevalg barn lov, hvordan registrere dobbelt etternavn, lovlige etternavn i Norge, barn og slektsnavn, bindestrek i navn Norge, navneendring Folkeregisteret
Kan barn i Norge ha mer enn ett etternavn? Dobbelt etternavn, mellomnavn og bindestrek
Avklaring av om barn kan ha to etternavn, hvorfor bindestrek er avgjørende, og hvordan dette håndteres...
Hvordan skal bostedsforelder reagere når barnet nekter samvær?, Hva er lovlig motivasjon versus ulovlig tvang ved samvær?, Hvor går grensen for press overfor små barn?, Hvordan vektlegges eldre barns mening om samvær?, Hvordan skille overgangsvansker fra reell risiko?, Hvilke tiltak kan prøves før avlysning av samvær?, Når skal samvær settes på pause av hensyn til trygghet?, Hvordan dokumentere forsøk på tilrettelegging?, Når er mekling riktig virkemiddel ved samværsvegring?, Når bør det bes om midlertidig rettslig avklaring?, Hva innebærer bostedsforelders lojalitetsplikt i praksis?, Kan fysisk håndtering av barn være akseptabelt?, Hvordan forebygge relasjonsskade ved gjennomføring av samvær?, Hva er forskjellen i terskel for press for små og store barn?, Hvordan kommunisere med den andre forelderen ved vegring?, Når kan tvangsfullbyrdelse eller tvangsbot være aktuelt?, Hvordan påvirker dokumentasjon utfallet i en tvist?, Hvilke kriterier styrer kortere justeringer i samvær?, Hva er gode bytte- og overgangsløsninger i praksis?, Hvordan balansere samarbeid med barnets integritet?
Når barnet nekter samvær: styring, grenser og aldersforskjeller
Bostedsforelderens handlingsrom Plikt til å tilrettelegge samvær uten å utsette barnet for skadelig press...
an man velge hvilket fornavn som helst til barn, hva sier navneloven om fornavn, hvilke navn kan nektes i Norge, kan fornavn også være etternavn, finnes det regler for antall fornavn, hva betyr vesentlig ulempe ved navnevalg, kan man bruke tall i fornavn, hvem avgjør om et navn godtas, hvor mange fornavn kan barn ha, kan man lage sitt eget navn, hvordan melder man inn navn til Skatteetaten, er det forbudte fornavn i Norge, hva skjer hvis man ikke velger navn til barnet, kan fornavn være kjønnsløst, kan man nektes å bruke et navn, hva er forskjell på fornavn og mellomnavn, hvordan fungerer navnekontrollen i Folkeregisteret, kan man bruke utenlandske navn i Norge, hva betyr at navn gir vesentlig ulempe, hvilke navn er ikke lov i Norge
Kan man velge hvilket fornavn som helst til sine barn? Rettslige rammer for navnevalg
Kort redegjørelse for hvilke begrensninger som gjelder ved valg av fornavn til barn, med vekt på navnelovens...
Hvorfor bruker NAV netter i samværsklasser?, Hvilke kostnader fanges av døgnmodellen?, Når inngår boutgifter i samværsfradraget?, Hva innebærer terskelen på under to netter?, Hvordan defineres klasse 0–4 i praksis?, Er dagsamvær uten overnatting fradragsgivende?, Hvilket rettsgrunnlag har fradraget i forskrift § 9?, Hvordan vurderes avtalt mot faktisk samvær?, Hvilket beviskrav gjelder for å fravike avtalen?, Hvordan påvirker netter underholdskostnadens fordeling?, Hvorfor er reiseutgifter utelatt fra fradraget?, Når kan samværsklassen endres i vedtak?, Hvordan dokumenteres netter per måned?, Påvirker delt fast bosted klassetallet?, Kan foreldre avtale avvik fra sjablongen privat?, Hvordan håndteres virkningstidspunkt måned for måned?, Sikrer nattmåling lik behandling nasjonalt?, Hva er forholdet mellom sjablong og individuell vurdering?, Hvordan påvirker alder fradraget innen klasser?, Hvilke konsekvenser får manglende overnatting?
Hvorfor NAV bruker «netter» i samværsklassene for barnebidrag
Forklaring av hvorfor samværsfradraget knyttes til overnatting og døgnkostnader, hvordan dette forankres...
Hvordan fastsettes antall og lengde på sommerferieuker?, Hvordan fungerer roterende førsterett til valg av ferieuker?, Hvilke frister bør gjelde for innmelding av ferieønsker?, Hvordan håndteres kollisjon mellom planlagte reiser og samvær?, Når bør sammenhengende uker prioriteres fremfor kortere opphold?, Hvordan påvirker lang reiseavstand utformingen av feriesamvær?, Hvordan koordineres ferien når barnet har halvsøsken i andre hjem?, Hvilke mekanismer bør avtales for endringer etter fristen?, Hvordan dokumenteres sommerferieplanen på en etterprøvbar måte?, Når er mekling hensiktsmessig ved uenighet om ferieuker?, Hvordan balanseres sommercamper og organiserte aktiviteter mot samvær?, Hva innebærer en «skoleklar mandag»-klausul i praksis?, Hvordan tas hensyn til arbeidsturnus eller bedriftsstengt uke?, Hvordan evalueres om ferieordningen faktisk fungerte for barnet?, Når kan kortere opphold være bedre enn lange blokker?, Hvordan sikres søsken fellestid i sommerferien?, Hvilke prioriteringsregler bør gjelde ved konfirmasjon eller familiearrangement?, Hvordan håndteres utenlandsreiser nær skolestart?, Hvilken rolle spiller en felles digital kalender i ferieplanleggingen?, Hvordan justeres ordningen når barnets behov endrer seg?
Sommerferiesamvær og fordeling av lange ferieperioder
Rammene for sommerferiesamvær Ferieuker må planlegges eksplisitt, ikke som en restpost etter hverdagsordningen...
beregning av betalingsevne rettshjelp, bruttoinntekt rettshjelp, nettoformue rettshjelp, forsørgelsesfradrag G-satser, rettshjelpsforskriften § 1, rettshjelpsforskriften § 3, rettshjelpsforskriften § 4, rettshjelpsforskriften § 5 dokumentasjon, rettshjelpsforskriften § 6 forsørgelse, husholdningsvurdering felles økonomi, barnelova forsørgeransvar, negativ betalingsevne settes til null, skatteoppgjør som dokumentasjon, skattepliktige ytelser i bruttoinntekt, unntak primærbolig og driftsmidler, personskadeerstatning i formuevurdering, BSU unntak nettoformue, selvstendig næringsdrivende overskudd, Folkeregisteret foreldreskap, endret økonomi 15-prosentregelen
Beregning av betalingsevne i fri rettshjelp: bruttoinntekt, nettoformue og forsørgelsesfradrag etter den nye modellen
En samlet forklaring av hvordan betalingsevnen fastsettes i den nye rettshjelpsordningen: hva som inngår...
Hva betyr bortfall av dispensasjon fra økonomiske vilkår?, Hvordan fungerer betalingsevnemodellen i fri rettshjelp?, Hvordan fastsettes egenandel uten dispensasjon?, Hvorfor ble dispensasjonsadgangen avviklet?, Hvordan dokumenteres husstandsinntekt og formue?, Påvirker forsørgelsesfradrag beregningen?, Hva skjer hvis søker ligger like over tidligere grenser?, Hvordan sikres lik praktisering nasjonalt?, Hvilken rolle har Prop. 124 L 2022–2023?, Gjelder modellen fra 15. oktober 2025?, Finnes det sakstyper uten behovsprøving?, Er vedtakene mer etterprøvbare nå?, Hvordan håndteres nylige endringer i økonomi?, Er det rom for skjønn etter ny modell?, Hvordan beregnes egenandelsskalaen?, Hva skjer når data er mangelfulle?, Hvordan påvirker modellen rådgivningen til klienter?, Hvilken betydning har portalløsningen?, Kan tidligere dispensasjonspraksis påberopes?, Hva er konsekvensen for søkere som faller utenfor?
Ny behovsprøvingsmodell i fri rettshjelp: ingen dispensasjon fra økonomiske vilkår
Kjernen i den nye modellen for økonomisk behovsprøving er at dispensasjonsadgangen er avviklet. Ordningen...
Når fortrenger rettshjelpsforsikring fri rettshjelp?, Kan forsikringsegenandel dekkes av fri rettshjelp?, Hvilke vilkår følger av rettshjelpsloven § 5?, Hva betyr delvis innvilgelse etter § 1?, Når er egenandelsdekning bedre enn fri sakførsel?, Hvordan håndteres egenandel i fritt rettsråd med stykkpris?, Når kan utvidet fritt rettsråd gis?, Kan bistand utover forsikringen dekkes?, Skal forsikringsutbetaling trekkes fra salærkrav?, Hvilken timesats brukes ved restkrav?, Gjelder offentlig salærsats mot forsikringsselskap?, Hvordan dokumenteres nødvendig bistand utover dekning?, Hvordan påvirker betalingsevnemodellen vurderingen?, Hvilke data må legges inn i portalen?, Hva er forholdet mellom § 16 og forsikring?, Når er offentlig dekning urimelig på sakførselstadiet?, Hvordan avgrenses nødvendig kontra omfattende bistand?, Hvilke krav må advokaten spesifisere i søknaden?, Hvordan praktiseres restriktiv linje for tilleggskrav?, På hvilken måte endret 15.10.2025 samspillet?
Private rettshjelpsforsikringer og fri rettshjelp: subsidiaritet, egenandel og praktisk samvirke
Hvordan private rettshjelpsforsikringer påvirker adgangen til fri rettshjelp etter 15. oktober 2025:...
Hvordan skal søskenhensynet vektlegges i samværsvurderingen?, Hvordan koordineres samvær når barn har halvsøsken i flere hjem?, Hva betyr barnets beste for søskenrelasjoner ved samvær?, Hvordan sikres faktisk samlet søskentid i samværsplanen?, Når bør samletid prioriteres fremfor individuell tid?, Hvordan håndteres stor aldersforskjell mellom søsken i samvær?, Hvilke logistikkhensyn påvirker søskenkontakt?, Hvordan kan ferier og helger organiseres for søskenfellesskap?, Når kan digitale løsninger supplere søskenkontakt?, Hvordan dokumenteres og evalueres samværsordningen?, Hvilke endringsmekanismer bør inngå i avtalen?, Hvordan innhentes barnets stemme uten press?, Hva gjør man ved kollisjon mellom ulike samværsplaner?, Hvordan utformes prioriteringsregler for høytider?, Når kan hensynet til ett barn begrunne avvik fra samlet søskentid?, Hvordan balanseres reisetid mot søskenfellesskap?, Hvilken betydning har hverdagskontakt kontra formell slektsgrad?, Hvordan brukes mekling ved vedvarende samværskonflikter?, Hvilke krav stilles til begrunnelse når samletid må vike?, Hvordan måles om planen faktisk gir søsken reell fellestid?
Hensynet til søsken og halvsøsken ved samvær
Søskenrelasjonen som rettslig moment Søskenbånd vurderes innenfor rammen av barnets beste Vekten varierer...
Hvem kan få fri rettshjelp i foreldretvister?, Gjelder fri rettshjelp for utlendinger i Norge?, Hva sier rettshjelpsloven § 4 om hvem som omfattes?, Hvordan søker man om fri rettshjelp i barnelovssaker?, Når gis fritt rettsråd i foreldretvister?, Hva er forskjellen mellom fri sakførsel og fritt rettsråd?, Kan en organisasjon få fri rettshjelp?, Hvilke unntak gjelder for juridiske personer?, Hva betyr særlig tilknytning til Norge i rettshjelpsloven?, Hvordan vurderes økonomisk behov i fri rettshjelp?, Hvilken rolle har Haag-konvensjonen 1954 i fri rettshjelp?, Hvordan behandles saker for utenlandske domstoler?, Når kan Høyesterett innvilge fri sakførsel for organisasjoner?, Hva sier HR-2015-1934-A om rettshjelp?, Hvordan påvirker EMK artikkel 6 retten til fri rettshjelp?, Gjelder fri rettshjelp bare for fysiske personer?, Hvilke krav må dokumenteres for å få fri rettshjelp?, Hvordan håndteres søknader fra utlendinger bosatt i Norge?, Kan foreldre i samværssaker få fri rettshjelp?, Hva er vilkårene for å få dekket advokat i barnelovssaker?
Hvem kan få fri rettshjelp i foreldretvister etter barneloven – rettslig ramme og praktisering
En gjennomgang av hvem som kan omfattes av fri rettshjelp i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær,...

Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

Når det kommer til gjentatte søksmål, er det viktig at dommeren tar en grundig vurdering av hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å innlede mekling mellom partene, mens i andre tilfeller kan det være nødvendig å beramme hovedforhandling straks.

En avgjørelse kan også tas uten hovedforhandling dersom det ikke foreligger «særlege grunnar» som taler for å endre tidligere dom eller rettsforlik. Dette kan gjøres gjennom en dom som kun går ut på å opprettholde den gjeldende avgjørelsen. Det er viktig å merke seg at barn som skal høres etter sin alder, må også høres i slike saker.

Det er en hovedregel at dom uten hovedforhandling kun kan omfatte det spørsmålet som allerede er avgjort. Likevel kan forenklet domsbehandling etter barneloven § 63 tredje ledd kombineres med forenklet domsbehandling etter tvisteloven § 9-8, for krav som det er klart ikke kan gis medhold.

Det er også viktig å være oppmerksom på muligheten for å nekte fri sakførsel eller tilkjenne sakskostnader dersom en part gjentatte ganger reiser søksmål som ikke fører fram. Derfor anbefales det å utvise varsomhet med å innvilge fri sakførsel før sak reises, spesielt i tilfeller med gjentatte søksmål eller endringssaker.

Det er viktig å være klar over alle mulighetene som finnes og å bruke planmøter til å avklare hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. Det er kun på denne måten man kan sikre at man tar en vurdering som både er rettferdig og effektiv. 

barn etternavn Norge, dobbelt etternavn barn, to etternavn med bindestrek, mellomnavn og etternavn forskjell, navneloven etternavn regler, bindestrek etternavn lov, Folkeregisteret etternavn, registrering av barns etternavn, Skatteetaten navn barn, sammensatt etternavn, hvor mange etternavn kan barn ha, endre etternavn barn, nytt etternavn for barn, mellomnavn regler Norge, navnevalg barn lov, hvordan registrere dobbelt etternavn, lovlige etternavn i Norge, barn og slektsnavn, bindestrek i navn Norge, navneendring Folkeregisteret
Kan barn i Norge ha mer enn ett etternavn? Dobbelt etternavn, mellomnavn og bindestrek
Avklaring av om barn kan ha to etternavn, hvorfor bindestrek er avgjørende, og hvordan dette håndteres...
Hvordan skal bostedsforelder reagere når barnet nekter samvær?, Hva er lovlig motivasjon versus ulovlig tvang ved samvær?, Hvor går grensen for press overfor små barn?, Hvordan vektlegges eldre barns mening om samvær?, Hvordan skille overgangsvansker fra reell risiko?, Hvilke tiltak kan prøves før avlysning av samvær?, Når skal samvær settes på pause av hensyn til trygghet?, Hvordan dokumentere forsøk på tilrettelegging?, Når er mekling riktig virkemiddel ved samværsvegring?, Når bør det bes om midlertidig rettslig avklaring?, Hva innebærer bostedsforelders lojalitetsplikt i praksis?, Kan fysisk håndtering av barn være akseptabelt?, Hvordan forebygge relasjonsskade ved gjennomføring av samvær?, Hva er forskjellen i terskel for press for små og store barn?, Hvordan kommunisere med den andre forelderen ved vegring?, Når kan tvangsfullbyrdelse eller tvangsbot være aktuelt?, Hvordan påvirker dokumentasjon utfallet i en tvist?, Hvilke kriterier styrer kortere justeringer i samvær?, Hva er gode bytte- og overgangsløsninger i praksis?, Hvordan balansere samarbeid med barnets integritet?
Når barnet nekter samvær: styring, grenser og aldersforskjeller
Bostedsforelderens handlingsrom Plikt til å tilrettelegge samvær uten å utsette barnet for skadelig press...
an man velge hvilket fornavn som helst til barn, hva sier navneloven om fornavn, hvilke navn kan nektes i Norge, kan fornavn også være etternavn, finnes det regler for antall fornavn, hva betyr vesentlig ulempe ved navnevalg, kan man bruke tall i fornavn, hvem avgjør om et navn godtas, hvor mange fornavn kan barn ha, kan man lage sitt eget navn, hvordan melder man inn navn til Skatteetaten, er det forbudte fornavn i Norge, hva skjer hvis man ikke velger navn til barnet, kan fornavn være kjønnsløst, kan man nektes å bruke et navn, hva er forskjell på fornavn og mellomnavn, hvordan fungerer navnekontrollen i Folkeregisteret, kan man bruke utenlandske navn i Norge, hva betyr at navn gir vesentlig ulempe, hvilke navn er ikke lov i Norge
Kan man velge hvilket fornavn som helst til sine barn? Rettslige rammer for navnevalg
Kort redegjørelse for hvilke begrensninger som gjelder ved valg av fornavn til barn, med vekt på navnelovens...
Hvorfor bruker NAV netter i samværsklasser?, Hvilke kostnader fanges av døgnmodellen?, Når inngår boutgifter i samværsfradraget?, Hva innebærer terskelen på under to netter?, Hvordan defineres klasse 0–4 i praksis?, Er dagsamvær uten overnatting fradragsgivende?, Hvilket rettsgrunnlag har fradraget i forskrift § 9?, Hvordan vurderes avtalt mot faktisk samvær?, Hvilket beviskrav gjelder for å fravike avtalen?, Hvordan påvirker netter underholdskostnadens fordeling?, Hvorfor er reiseutgifter utelatt fra fradraget?, Når kan samværsklassen endres i vedtak?, Hvordan dokumenteres netter per måned?, Påvirker delt fast bosted klassetallet?, Kan foreldre avtale avvik fra sjablongen privat?, Hvordan håndteres virkningstidspunkt måned for måned?, Sikrer nattmåling lik behandling nasjonalt?, Hva er forholdet mellom sjablong og individuell vurdering?, Hvordan påvirker alder fradraget innen klasser?, Hvilke konsekvenser får manglende overnatting?
Hvorfor NAV bruker «netter» i samværsklassene for barnebidrag
Forklaring av hvorfor samværsfradraget knyttes til overnatting og døgnkostnader, hvordan dette forankres...
Hvordan fastsettes antall og lengde på sommerferieuker?, Hvordan fungerer roterende førsterett til valg av ferieuker?, Hvilke frister bør gjelde for innmelding av ferieønsker?, Hvordan håndteres kollisjon mellom planlagte reiser og samvær?, Når bør sammenhengende uker prioriteres fremfor kortere opphold?, Hvordan påvirker lang reiseavstand utformingen av feriesamvær?, Hvordan koordineres ferien når barnet har halvsøsken i andre hjem?, Hvilke mekanismer bør avtales for endringer etter fristen?, Hvordan dokumenteres sommerferieplanen på en etterprøvbar måte?, Når er mekling hensiktsmessig ved uenighet om ferieuker?, Hvordan balanseres sommercamper og organiserte aktiviteter mot samvær?, Hva innebærer en «skoleklar mandag»-klausul i praksis?, Hvordan tas hensyn til arbeidsturnus eller bedriftsstengt uke?, Hvordan evalueres om ferieordningen faktisk fungerte for barnet?, Når kan kortere opphold være bedre enn lange blokker?, Hvordan sikres søsken fellestid i sommerferien?, Hvilke prioriteringsregler bør gjelde ved konfirmasjon eller familiearrangement?, Hvordan håndteres utenlandsreiser nær skolestart?, Hvilken rolle spiller en felles digital kalender i ferieplanleggingen?, Hvordan justeres ordningen når barnets behov endrer seg?
Sommerferiesamvær og fordeling av lange ferieperioder
Rammene for sommerferiesamvær Ferieuker må planlegges eksplisitt, ikke som en restpost etter hverdagsordningen...
beregning av betalingsevne rettshjelp, bruttoinntekt rettshjelp, nettoformue rettshjelp, forsørgelsesfradrag G-satser, rettshjelpsforskriften § 1, rettshjelpsforskriften § 3, rettshjelpsforskriften § 4, rettshjelpsforskriften § 5 dokumentasjon, rettshjelpsforskriften § 6 forsørgelse, husholdningsvurdering felles økonomi, barnelova forsørgeransvar, negativ betalingsevne settes til null, skatteoppgjør som dokumentasjon, skattepliktige ytelser i bruttoinntekt, unntak primærbolig og driftsmidler, personskadeerstatning i formuevurdering, BSU unntak nettoformue, selvstendig næringsdrivende overskudd, Folkeregisteret foreldreskap, endret økonomi 15-prosentregelen
Beregning av betalingsevne i fri rettshjelp: bruttoinntekt, nettoformue og forsørgelsesfradrag etter den nye modellen
En samlet forklaring av hvordan betalingsevnen fastsettes i den nye rettshjelpsordningen: hva som inngår...
Hva betyr bortfall av dispensasjon fra økonomiske vilkår?, Hvordan fungerer betalingsevnemodellen i fri rettshjelp?, Hvordan fastsettes egenandel uten dispensasjon?, Hvorfor ble dispensasjonsadgangen avviklet?, Hvordan dokumenteres husstandsinntekt og formue?, Påvirker forsørgelsesfradrag beregningen?, Hva skjer hvis søker ligger like over tidligere grenser?, Hvordan sikres lik praktisering nasjonalt?, Hvilken rolle har Prop. 124 L 2022–2023?, Gjelder modellen fra 15. oktober 2025?, Finnes det sakstyper uten behovsprøving?, Er vedtakene mer etterprøvbare nå?, Hvordan håndteres nylige endringer i økonomi?, Er det rom for skjønn etter ny modell?, Hvordan beregnes egenandelsskalaen?, Hva skjer når data er mangelfulle?, Hvordan påvirker modellen rådgivningen til klienter?, Hvilken betydning har portalløsningen?, Kan tidligere dispensasjonspraksis påberopes?, Hva er konsekvensen for søkere som faller utenfor?
Ny behovsprøvingsmodell i fri rettshjelp: ingen dispensasjon fra økonomiske vilkår
Kjernen i den nye modellen for økonomisk behovsprøving er at dispensasjonsadgangen er avviklet. Ordningen...
Når fortrenger rettshjelpsforsikring fri rettshjelp?, Kan forsikringsegenandel dekkes av fri rettshjelp?, Hvilke vilkår følger av rettshjelpsloven § 5?, Hva betyr delvis innvilgelse etter § 1?, Når er egenandelsdekning bedre enn fri sakførsel?, Hvordan håndteres egenandel i fritt rettsråd med stykkpris?, Når kan utvidet fritt rettsråd gis?, Kan bistand utover forsikringen dekkes?, Skal forsikringsutbetaling trekkes fra salærkrav?, Hvilken timesats brukes ved restkrav?, Gjelder offentlig salærsats mot forsikringsselskap?, Hvordan dokumenteres nødvendig bistand utover dekning?, Hvordan påvirker betalingsevnemodellen vurderingen?, Hvilke data må legges inn i portalen?, Hva er forholdet mellom § 16 og forsikring?, Når er offentlig dekning urimelig på sakførselstadiet?, Hvordan avgrenses nødvendig kontra omfattende bistand?, Hvilke krav må advokaten spesifisere i søknaden?, Hvordan praktiseres restriktiv linje for tilleggskrav?, På hvilken måte endret 15.10.2025 samspillet?
Private rettshjelpsforsikringer og fri rettshjelp: subsidiaritet, egenandel og praktisk samvirke
Hvordan private rettshjelpsforsikringer påvirker adgangen til fri rettshjelp etter 15. oktober 2025:...
Hvordan skal søskenhensynet vektlegges i samværsvurderingen?, Hvordan koordineres samvær når barn har halvsøsken i flere hjem?, Hva betyr barnets beste for søskenrelasjoner ved samvær?, Hvordan sikres faktisk samlet søskentid i samværsplanen?, Når bør samletid prioriteres fremfor individuell tid?, Hvordan håndteres stor aldersforskjell mellom søsken i samvær?, Hvilke logistikkhensyn påvirker søskenkontakt?, Hvordan kan ferier og helger organiseres for søskenfellesskap?, Når kan digitale løsninger supplere søskenkontakt?, Hvordan dokumenteres og evalueres samværsordningen?, Hvilke endringsmekanismer bør inngå i avtalen?, Hvordan innhentes barnets stemme uten press?, Hva gjør man ved kollisjon mellom ulike samværsplaner?, Hvordan utformes prioriteringsregler for høytider?, Når kan hensynet til ett barn begrunne avvik fra samlet søskentid?, Hvordan balanseres reisetid mot søskenfellesskap?, Hvilken betydning har hverdagskontakt kontra formell slektsgrad?, Hvordan brukes mekling ved vedvarende samværskonflikter?, Hvilke krav stilles til begrunnelse når samletid må vike?, Hvordan måles om planen faktisk gir søsken reell fellestid?
Hensynet til søsken og halvsøsken ved samvær
Søskenrelasjonen som rettslig moment Søskenbånd vurderes innenfor rammen av barnets beste Vekten varierer...
Hvem kan få fri rettshjelp i foreldretvister?, Gjelder fri rettshjelp for utlendinger i Norge?, Hva sier rettshjelpsloven § 4 om hvem som omfattes?, Hvordan søker man om fri rettshjelp i barnelovssaker?, Når gis fritt rettsråd i foreldretvister?, Hva er forskjellen mellom fri sakførsel og fritt rettsråd?, Kan en organisasjon få fri rettshjelp?, Hvilke unntak gjelder for juridiske personer?, Hva betyr særlig tilknytning til Norge i rettshjelpsloven?, Hvordan vurderes økonomisk behov i fri rettshjelp?, Hvilken rolle har Haag-konvensjonen 1954 i fri rettshjelp?, Hvordan behandles saker for utenlandske domstoler?, Når kan Høyesterett innvilge fri sakførsel for organisasjoner?, Hva sier HR-2015-1934-A om rettshjelp?, Hvordan påvirker EMK artikkel 6 retten til fri rettshjelp?, Gjelder fri rettshjelp bare for fysiske personer?, Hvilke krav må dokumenteres for å få fri rettshjelp?, Hvordan håndteres søknader fra utlendinger bosatt i Norge?, Kan foreldre i samværssaker få fri rettshjelp?, Hva er vilkårene for å få dekket advokat i barnelovssaker?
Hvem kan få fri rettshjelp i foreldretvister etter barneloven – rettslig ramme og praktisering
En gjennomgang av hvem som kan omfattes av fri rettshjelp i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær,...